Landline av Rainbow Rowell

Tittel: Landline
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 356
Sjanger: Contemporary, magisk realisme, romanse
Handling: 
What advice would you give the younger you... and would you listen?

As far as time machines go, a magic telephone is pretty useless. TV writer Georgie McCool can't actually visit the past; all she can do is call it, and hope it picks up. Is she going crazy or is this a chance to make things right with her husband, Neal?

Maybe she can fix the things in their past that seem unfixable in the present. Maybe this stupid phone is giving her a chance to start over... if that's what she wants...

A heart-wrenching - and hilarious - take on fate, time, television and true love, Landline asks if two people are ever really on the same path, or whether love just means finding someone who will keep meeting you halfway.

Mine tanker:
Jeg har i lang tid hatt lyst til å lese Landline av Rainbow Rowell. Den har lenge vært den eneste av bøkene hennes jeg ikke hadde lest, og siden jeg likte de andre så utrolig godt, gledet jeg meg veldig til å lese Landline. Det gjorde jeg rett i. Dette er en kjempesøt historie, og den er virkelig verdt å lese.

Georgie innser en dag at det er noe som har gått galt i ekteskapet hennes, og hun ønsker at hun og mannen, Neal, kan løse dette. Så når hun må tilbringe jula i California på grunn av jobben, mens Neal og barna drar til Omaha, innser hun at noe må gjøres. Spørsmålet er: hva kan hun gjøre? Når hun prøver å ringe Neal fra den gamle hustelefonen, er det ikke hennes Neal som tar telefonen. Det er Neal fra før de ble gift. Hva er det som skjer? Begynner Georgie å bli gal? Eller ringer virkelig telefonen tilbake i tid? Kan dette løse konflikten mellom dem?

Historien er veldig søt og morsom, og det hendte flere ganger at jeg lo høyt. Likevel er ikke Landline bare en søt historie. Den er også realistisk, og til tider er boka veldig trist. Det er trist å se hvordan Georgie og Neal, som var perfekte for hverandre, endte opp på feil spor, og man sitter å lurer på om det kan ende godt.

Som alle karakterer skrevet av Rainbow Rowell, er Neal og Georgie fantastiske. De har sine gode sider, men også sine feil, og de er annerledes fra typiske hovedpersoner. Dette er Rainbow Rowells sterkeste side, og jeg elsker å lese om karakterene hennes. Det er så utrolig deilig å slippe unna de typiske stereotypene, og det gjør at flere kan kjenne seg igjen i karakterene hennes.

Det er litt rart å ha lest alle bøkene til en forfatter. Rainbow Rowell har skrevet fem bøker, og jeg har lest dem alle sammen. Wow. Jeg gleder meg utrolig mye til hun kommer ut med flere bøker, og kommer garantert til å lese dem. Hun har faktisk skrevet en novelle, Kindred Spirits, som jeg ikke har lest enda, da. Gleder meg til å gjøre det!

Jeg kan ikke anbefale Rainbow Rowells bøker mange nok ganger, og Landline er intet unntak. Den er søt, men også litt trist. For min del passet det godt å lese den nå, siden jeg har lest mange litt tunge fantasybøker i det siste.

- Anna

Carry On av Rainbow Rowell

Tittel: Carry On
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 517
Sjanger: Fantasy
Handling:
SIMON SNOW IS THE WORST CHOSEN ONE WHO'S EVER BEEN CHOSEN

That's what his roommate, Baz, says. And Baz might be evil and a vampire and a complete git, but he's probably right.

Half the time Simon can't even make his wand work, and the other half, he sets something on fire. His mentor's avoiding him, and there's a magic-eating monster running around wearing Simon's face. Baz would be having a field day with all this, if he were here - it's their last year at the Watford School of Magicks, and Simon's infuriating nemesis didn't even bother to show up.

Carry On: The Rise and Fall of Simon Snow is a ghost story, a love story, and a mystery. It has just as much kissing and talking as you'd expect from a Rainbow Rowell story - but far, far more monsters.

Mine tanker:
Endelig! Endelig har jeg fått mulighet til å lese Carry On av Rainbow Rowell. Jeg her gledet meg helt siden jeg fikk vite at Rainbow Rowell skulle skrive denne boka, og er så glad for at jeg endelig har fått lest den. Jeg elsket Carry On så mye! Dette er en fantastisk bok!!!

I boka Fangirl skriver Rainbow Rowell om Cath. Hun vil heller skrive fanfiction om den fiktive magikeren Simon Snow, skapt av den fiktive forfatteren Gemma T. Leslie. Da Rainbow Rowell var ferdig med å skrive boka, følte hun at hun ikke var ferdig med Simon Snow og hans verden. Derfor valgte hun å skrive boka Carry On. Carry On er ikke Gemma T. Leslies Simon Snow, og heller ikke Caths, men det er Rainbow Rowells versjon, og jeg elsket det.

Fangirl er en av mine favorittbøker, og da jeg hørte at Rainbow Rowell skulle skrive en bok om Simon Snow, ble jeg så spent. Jeg likte kjempegodt den delen av Fangirl, og hadde kjempehøye forventninger til Carry On, som innfridde alle mine forventninger og mye mer. Jeg har ikke ord for hvor godt jeg likte denne boka.

Carry On handler om Simon Snow, som muligens er den verste Utvalgte som noen gang har blitt valgt. Det er i hvert fall det romkameraten til Simon, Baz, sier. Baz er kanskje ond og en vampyr, men det er nok riktig det hans sier. Mesteparten av tiden klarer ikke Simon å få magien sin til å virke, og når den virker, eksploderer alt. Det er Simons åttende, og siste, år på magikerskolen Watford, og ingenting ser ut til å gå som det skal. Agatha, kjæresten til Simon, slår opp med ham, det løper et magisugende monster rundt og ser ut som Simon som elleve år, og på toppen av det hele har ikke Baz kommet tilbake til skolestart. Hva skal Simon gjøre nå?

Jeg elsker karakterene. Simon, Baz, Penelope, som er Simons bestevenn, og Agatha. De har alle mange sider og utvikler seg mye i løpet av boka. Dette er typisk for Rainbow Rowell, og det er derfor jeg liker bøkene hennes så godt. Det er spennende å se hvordan forholdet mellom dem forandrer seg, og jeg liker det kjempegodt. Vi får vite ganske mye om karakterene siden handlingen skifter mellom mange forskjellige synsvinkler. Vi får historien i førsteperson fra flere av karakterene i historien. I begynnelsen trodde jeg det kom til å bli forvirrende, men det gjorde det ikke. Rainbow Rowell skiller lett mellom de forskjellige synsvinklene. Nice nice!

Det er mange som sammenligner Carry On med Harry Potter, og jeg forstår hvorfor. En Utvalgt magiker går på magiskole og må kjempe mot onde krefter, men bortsett fra det, er det ikke flere likheter. Rainbow Rowell har skapt sine egne karakterer, sin egen verden og sitt eget magisystem, og det er kjempekult. Jeg liker kjempegodt det at karakterene kan bruke moderne teknologi. Jeg har alltid lurt litt på hvorfor de ikke kan det i Harry Potter, og det at de utfører magi ved å si forskjellige godt brukte ord og uttrykk, synes jeg er utrolig stilig. Her siteres barnesanger, filmer, Queen og andre ellers vanlige formuleringer. Genialt! Spesielt godt likte jeg at Star Wars og Bohemian Rhapsody av Queen ble sitert.

Historien er kjempespennende, og det er gøy å se hvordan Simon og vennene hans løser de mange problemene som oppstår. Og de er det ikke få av... Historien tar stadig vekk nye vendinger, og boka er full av plot twists. Selv om jeg har lest Fangirl, og visste noe om historien, ble jeg fortsatt overrasket flere ganger.

Carry On er Rainbow Rowells først forsøk på å skrive fantasy, og det fungerer kjempebra. Skulle trodd hun aldri har gjort noe annet i hele sitt liv, og selv om det er en fantasybok, er det helt klart en Rainbow Rowell-bok. Det funker så utrolig godt. Jeg er så imponert.

I tillegg liker jeg kjempegodt at hun er med på å skape bevissthet rundt LGBTQ+. Det er for få bøker som handler om LGBTQ+-personer, og det er enda færre innenfor fantasysjangeren. Tusen takk, Rainbow Rowell, for at du er med på å skape bevissthet, og jeg håper at Carry On kan være med å gjøre det mer mainstream og fjerne tabuet som ligger rundt dette temaet i samfunnet vårt i dag. Andre bøker som også gjør dette kjempebra er I'll Give You the Sun av Jandy Nelson, More Than This av Patrick Ness, og også forfattere som Libba Bray, David Levithan, Neil Gaiman og Rick Riordan tar opp dette temaet.

Carry On er rett og slett fantastisk! Jeg likte den så utrolig godt, og for meg var den perfekt. Skulle ønske det var mer... Men jeg er utrolig glad for at Rainbow Rowell skrev denne boka og anbefaler den så utrolig mye!

- Anna

Attachments av Rainbow Rowell

Tittel: Attachments
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 357
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst: 
It's 1999 and the internet is still a novelty. At a newspaper office, two colleagues, Beth and Jennifer, e-mail back and forth, discussing their lives in hilarious detail, from love troubles to family dramas. And Lincoln, a shy IT guy responsible for monitoring e-mails, spends his hours reading every exchange.

At first their e-mails offer a welcome diversion, but the more he reads, the more he finds himself falling for one of them. By the time Lincoln realises just how head-over-heals he is, it's too late to introduce himself.

After a series of close encounters, Lincoln eventually decides he must follow his heart... and find out if there is such a thing as love before first sight.

Mine tanker:
Jeg var i byen for en liten stund siden med en venninne. Da så jeg Attachments i hylla i bokhandelen, og fant ut at jeg måtte ha den. Jeg er en stor fan av Rainbow Rowell og hennes bøker. Hun skriver utrolig godt! Jeg har tidligere lest Eleanor & Park og Fangirl, som jeg likte kjempegodt! Jeg hadde store forhåpninger, og Attachments innfridde. Den er ikke like god som Fangirl, men det skal litt til...

Jeg må innrømme at jeg synes Lincolns jobb er veldig merkelig. Han er ansatt for å lese de andre ansattes mail. I følge ledelsen av avisa han jobber i må noen passe på at de ansatte ikke skriver upassende ting i mailene sine. Jeg skjønner godt at Lincoln var ukomfortabel med det hele. Litt sykt at ledelsen følte de måtte ha noen som overvåket mailene til de ansatte...

I boka får man lese noen av mailene mellom Beth og Jennifer. De var veldig morsomme, og jeg så alltid frem til å lese mer fra dem. Det var gøy å lese om Beth og Jennifer og hva som skjedde i livene deres. De hadde mye interessant å skrive om, og jeg følte at jeg ble kjent med dem på en helt spesiell måte. Det var nytt for meg, og jeg likte det veldig godt!

Jeg likte også å lese om Lincolns forhistorie med Sam. De var veldig søte sammen, og minnet meg litt om Charlie og Sam i The Perks of Being a Wallflower. Det har kanskje noe med at begge jentene heter Sam... Ellers var det bare noe som fikk meg til å se likhetstrekk. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe var det...

Attachments er veldig søt og morsom. Det er en feel good-bok, (heter det det? Jeg vet man bruker uttrykket om filmer, men bøker?), og jeg likte den veldig godt. Boka inneholder noen litt triste deler, og jeg begynte nesten å gråte litt. Dette var en bok som fikk meg til å føle noe, og det er veldig bra! Den er veldig rørende.

Jeg liker Rainbow Rowells skrivestil veldig godt. Hun klarer alltid å få meg hekta, og jeg leser ut bøkene hennes veldig fort. Det er noe med måten hun skriver på som fanger meg... Jeg kan ikke forklare det helt... I tillegg liker jeg det at hun ikke skriver om perfekte personer. Hun skriver ikke om de kule. Hun skriver om de som er litt annerledes, og karakterene hennes er lette å kjenne seg igjen i.

Attachments er en typisk Rainbow Rowell-bok, og jeg anbefaler den hvis du liker noen av hennes andre bøker eller er en fan av John Green. Han skriver lignende bøker. Boka er også perfekt hvis du ser etter noe lett og hyggelig å lese.

- Anna

Fangirl av Rainbow Rowell

Tittel: Fangirl

Forfatter: Rainbow Rowell

Sider: 461

Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse

Baksidetekst:

Cath and Wren are identical twins and until recently they did absolutely everything together. Now they're off to university and Wren's decided she doesn't want to be one half of a pair any more - she wants to dance, meet boys, go to parties and let loose. It's not so easy for Cath. She would rather bury herself in the fanfiction she writes where there's romance far more intense than anything she's experienced in real life.

Now Cath has to decide whether she's ready to open her heart to new people and new experiences, and she's realizing that there's more to learn about love than she thought ever possible...

A tale of fanfiction, family and first love.

Mine tanker:

Jeg har hørt mye om Fangirl, og hadde veldig lyst til å sjekke den ut. I tillegg har jeg lest Eleanor & Park, som forresten har kommet ut på norsk nå under samme navn, av Rainbow Rowell, og jeg elsket den. Så jeg satte den på ønskelista mi og var så heldig at jeg fikk den til bursdagen. Yay! Nå har jeg fått lest Fangirl, og jeg må innrømme at jeg elsker den! Den er helt fantastisk, så mye bedre enn Eleanor & Park!!!

 
Jeg begynte å lese Fangirl på fredag, og allerede nå, på søndag, er jeg ferdig med den. Den var umulig å legge fra seg. Så avhengighetsskapende at det nesten, men bare nesten, var litt skummelt. Det er svært få bøker som fanger meg på den måten. Hadde det ikke vært for at jeg måtte gjøre litt andre ting, kunne jeg ha sittet hele dagen med Fangirl.

Jeg tror at én av grunnene til at jeg elsket Fangirl så høyt var karakterene. Alle var så lette å like, og de minnet meg om meg selv og mine venner. Da blir det mer personlig. Jeg kunne se personlighetstrekk hos Levi, Nick, Cath, Wren og mange andre karakterer hos mine egne venner, men også hos meg selv. Det gjør leseropplevelsen bedre for meg, og jeg blir bare mer oppslukt i boka. For eksempel kjenner jeg meg selv igjen i Cath. Det at hun ikke er så veldig god med nye mennesker og nye steder. Litt i klesstilen også...

Levi var bare så skjønn. Han minner meg litt om en jeg kjenner, men Levi smiler mye mer. Tenk å smile så mye... Vel, han virker i hvert fall som verdens mest fantastiske venn, men samtidig virker han levende. Han er ikke endimensjonal; ingen av karakterene i boka er det. Jeg likte godt scenene med Levi og Cath. Både med og uten Reagan.

Har du noen gang hatt den følelsen av at du bare skulle ønske at en bok kunne fortsette og fortsette i det uendelige? Vel, jeg har en slik følelse akkurat nå. Jeg skulle ønske at Fangirl aldri sluttet, og at jeg kunne lese mer om Cath, Wren, Levi og de andre. Dessverre er Fangirl en frittstående bok... Skulle ønske det var en bok til, selv om boka føles avsluttet.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få frem hvor godt jeg likte Fangirl. Hvordan er det mulig å uttrykke slike følelser? Boka er morsom, smart, søt og litte granne trist. Den er perfekt! Den er min favorittbok så langt i år, og jeg tviler på at noen kan overgå den. Eneste er hvis jeg leser Ringenes herre igjen, men jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det; jeg har altfor mange bøker jeg ikke har lest.

Selvfølgelig anbefaler jeg Fangirl!!! Jeg elsker denne boka så høyt, og kommer til å lese alt Rainbow Rowell skriver. Gleder meg for eksempel til å lese Attachments som hun har skrevet.

- Anna

Eleanor & Park av Rainbow Rowell

Tittel: Eleanor & Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Sider: 325
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon, Romanse
Baksidetekst:
Eleanor is the new girl in town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn't stick out more if she tried.

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book - he thinks he's made himself invisible. But not to Eleanor... never to Eleanor.

Slowly, steadily, through late-night conversations and an ever-growing stack of mix tapes, Eleanor and Park fall for each other. They fall in love the way you do the first time, when you're young, and you feel as if you have nothing and everything to lose.

Mine tanker:
Unnskyld for en altfor sen anmeldelse. Jeg har vært på hyttetur, og derfor har jeg ikke fått skrevet noen anmeldelse før nå. Sorry...

Da det er sagt, vet jeg ikke helt hvordan jeg skal skrive denne anmeldelsen. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker denne boka. Den er så fantastisk!

Jeg elsker alt med denne boka! Karakterene er fantastiske, historien er så søt og Rainbow Rowells skrivestil passer helt perfekt! Er det mulig å elske en bok så mye? Jeg har lest svært få bøker som har gjort så stort inntrykk på meg. Jeg begynte å lese den på ettermiddagen for noen dager siden og sluttet ikke å lese før jeg måtte legge meg. Dagen etter avsluttet jeg boka. Jeg greide ikke å legge fra meg boka. Det er få bøker som er slik. Den eneste boka jeg kan trygt si at jeg liker bedre er Ringenes herre.

Egentlig så tenkte jeg at Eleanor & Park kom til å bli en lett, hyggelig bok jeg kunne slappe av med etter The Perks of Being a Wallflower, som var ganske trist. Det visste seg at det ikke ble helt slik. Jeg leser sjeldent romantiske bøker; det er egentlig litt utenfor min komfortsone. Derfor overrasket det meg at jeg elsket denne boka så høyt. Den er trist, rørende, søt og helt fantastisk. Det ble ikke den lette, hyggelige boka jeg hadde sett for meg. Jeg ble mer følelsesmessig involvert i Eleanor & Park enn jeg ble i The Perks. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si...

Handlingen i boka er satt over ett skoleår og begynner på høsten i 1986. Det er gøy å lese om den tiden, men det er noe tidløst over historien, og den kunne fint ha vært satt i nåtiden. Det er noen småting som forteller at handlingen ikke er satt i nåtid. Eleanor og Park har ikke mobiltelefoner og de lager kassetter med favorittartistene sine på. Det er ikke noen som gjør det lenger. Nå lager vi heller en spilleliste på Spotify.

Karakterene Eleanor og Park er utrolig godt skrevet. Begge virket virkelige, og det er helt sannsynlig at de kunne ha levd. Jeg liker dem begge veldig godt. De har sine sterke og svake sider. Eleanor og Park kommer fra to helt forskjellige familier. Eleanor kommer fra en familie som har ganske lite penger. Hun bor sammen med moren, de fire yngre søsknene og stefaren, Riche (Richie er den støste idioten noen sinne!!! Åh, jeg hater ham...). De bor veldig trangt og har nesten ikke råd til mat. Eleanor går kledd i gamle klær etter faren hennes, som hun har lappet og fikset på selv. Park, derimot, kommer fra en ganske rik familie. Moren er fra Korea, og faren er veteran fra Koreakrigen. Han har en mindre bror, Joshua. Hos Park er alt på stell. Denne store forskjellen mellom Eleanor og Park skaper litt trøbbel...

Når jeg tenker på denne boka, begynner jeg å tenke på en ting Amy Pond i Doctor Who sa om kjæresten sin, Rory Williams. Det passer helt perfekt til Park og hvordan han ser på Eleanor. Det er bare helt perfekt!

"You know when sometimes you meet someone so beautiful — and then you actually talk to them and five minutes later they're as dull as a brick; but then there's other people. And you meet them and you think, "Not bad, they're okay," and when you get to know them ... their face just, sort of, becomes them, like their personality's written all over it, and they just — they turn into something so beautiful. Rory's the most beautiful man I've ever met."

Bare bytt ut Rory med Eleanor og man med girl...

Dessverre er slutten trist. Ikke altfor trist, men trist likevel. Jeg tenkte gjennom store deler av boka at det kom til å skje noe. Det kom til å skje noe som ødela for Eleanor og Park. Dessverre hadde jeg rett :'( Jeg hadde så lyst til å ikke ha rett... 

Jeg anbefaler virkelig Eleanor & Park! Jeg elsker den så høyt! Boka passer kanskje best for jenter, men det betyr ikke at gutter ikke kan lese den. Det bør de.

Og ja, forfatteren heter Rainbow til fornavn... Det er litt snodig. Regnbue. Jeg vet ikke om det er et pseudonym, da, men jeg tror ikke det er det. 

- Anna