Stay Where You Are & Then Leave av John Boyne

Tittel: Stay Where You Are & Then Leave
Forfatter: John Boyne
Sider: 247
Sjanger: Historisk Fiksjon
Baksidetekst:
This is a story about a boy.

It's a story about his father.

It's a story about shoeshine
a train journey
a white feather

and it's a story about a secret.

The day the First World War began, Alfie Summerfield's father promised he wouldn't go away to fight - but he broke that promise the very next morning. Four years on, his letters have stopped, and all Alfie knows is that he's far away on a special, secret mission.

Then, while shining shoes at King's Cross Station, Alfie unexpectedly spots his father's name on a stack of papers belonging to a military doctor. Bewildered and confused, Alfie realizes that he's a patient in a hospital close by - a hospital treating soldiers with an unusual condition. And he's determined to rescue his father from this strange, unnerving place...

Mine tanker:
Jeg har tidligere lest to bøker av John Boyne, Gutten i den stripete pyjamasen, hans mest kjente, og Hendelsenes hus. De handler om andre verdenskrig og den russiske revolusjonen. Jeg likte dem begge veldig godt. Jeg er glad i historiske bøker, og jeg ønsket å lese noe om første verdenskrig. Det er mange andre verdenskrig-bøker som finnes, men det er ikke veldig mange som har handlingen satt til første verdenskrig. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg kom over Stay Where You Are & Then Leave da jeg var i London. Endelig en bok om første verdenskrig! Yay!

Første verdenskrig har interessert meg siden vi hadde om den på skolen. Jeg kan omtrent ingenting om krigen, og jeg har lenge hatt lyst til å lære mer. Historiske bøker kan lære deg masse om en tidsepoke, derfor likte jeg Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et innblikk i hvordan det var for dem som ble igjen i England, og ikke dro til Fronten. Historien er fortalt fra et barns perspektiv, akkurat som Gutten i den stripete pyjamasen. Derfor passer boka godt for unge lesere. Du får ikke alle grusomhetene, men du skjønner likevel at det var en grusom krig.

Bokas hovedperson er Alfie Summerfield. Da boka startet, var han fem, det var da krigen begynte, da boka sluttet, var han tretten, åtte år etter at krigen startet. Man får et innblikk i hvordan han og familien hans levde før krigen, men mesteparten av boka er satt i krigens fjerde, og siste år. Da er Alfie ni år. Han er en modig, liten gutt, og han gjør alt han kan for å hjelpe familien sin. Det at han alltid vil hjelpe familien sin, synes jeg førte til at han tok noen dumme valg, noen veldig dumme valg... Men det gikk bra til slutt, som i de aller fleste barnebøker. Jepp, Stay Where You Are & Then Leave er en barnebok.

Jeg synes det var interessant å se hvordan de voksne behandlet Alfie, som var helt klart veldig smart. De snakket veldig barnslig til han og lot vær å fortelle ham alt. Det virker nesten som om de trodde han var dum. Moren fortalte han for eksempel ikke at faren var på sykehus; hun sa han var på hemmelig oppdrag. Dette førte bare til at Alfie trodde at faren var død. Er det ikke bedre å vite at han er i live, men på sykehus, enn å tro at han er dø? Jeg ville gjerne visst sannheten, selv. Men det virker som om voksne ikke tror barn takler sannheten. Det er veldig sant og burde ikke være slik. Jeg tror barn burde få vite sannheten hvis det ikke er altfor grusomt... De fortjener det.

Jeg likte Stay Where You Are & Then Leave godt. Den ga et godt innblikk i hvordan det var å være igjen i England under første verdenskrig. Jeg anbefaler boka til folk som liker historiske bøker.

- Anna

Hendelsenes hus av John Boyne

Tittel: Hendelsenes hus
Originaltittel: The House of Special Purpose
Forfatter: John Boyne
Oversetter: Kristina Quintano
Sider: 528
Sjanger: Historisk Fiksjon
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Russland 1915: Den dagen den seksten år gamle bondesønnen Georgy Jachmenev blir truffet av en kule som var ment for et medlem av den russiske tsarfamilien, forandrer livet hans retning for alltid. Belønningen for heltedåden er ansettelse som personlig livvakt for den unge tronearvingen, Alexej Romanov, eneste sønn til Tsar Nikolai II.

Georgy blir vitne til de dypeste hemmelighetene til Nikolai og hans kone, Aleksandra, og er til stede mens de siste hendelsene som fører til Romanovfamiliens fall, utfolder seg.

Sekstifem år senere besøker han sin hustru, Zoya, på sykehuset, og minnene om deres liv sammen og opplevelsene under tsarfamiliens storhetstid, strømmer på.

Mens han ser tilbake på sitt liv, følger vi Georgy fra han er en usikker bondegutt, som en ung mann i Vinterpalasset, og frem til han som gammel mann tenker tilbake på det utrolige livet han har levd. Gjennom hans minner fortelles det også den grusomme historien om Romanovfamiliens siste dager, historien som har ligget som en mørk skygge over ekteskapet til Georgy og Zoya.

Mine tanker:
Dette er en nydelig skrevet bok. Den er helt fantastisk! Historien er spennende, trist og veldig rørende, og den er nydelig fortalt av Georgy, som er jeg-fortelleren. Denne boka er en fantastisk reise gjennom Georgys liv. Boka starter i 1981. Georgy er å besøker kona, Zoya, på sykehuset. Annen hvert kapittel er fra et eller annet årstall etter at de forlot Russland, mens de andre kapitlene er fra tiden Georgy var Alexejs livvakt. Sakte men sikkert får man oppklart hva det er som har skjedd og hvorfor Georgy og Zoya dro til England.

John Boyne skriver utrolig flott. Han bruker sammenligninger som er nye for meg, men passer utrolig godt. Georgy har en fortellerstemme det er lett å tro på. Jeg merket at han fortalte litt forskjellig da han ble eldre, og jeg synes det passer veldig bra.

Personene i boka er veldig lett å tro på. Det er vanskelig å ikke bli glad i dem. Spesielt Georgy, men også Tsaren og familien hans. Selvfølgelig er det noen personer det ikke er mulig å like, som Fader Gregory, den forferdelige presten som Tsarinaen er helt avhengig av. Alexej er kjempeskjønn og umulig å ikke bli glad i.

I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende med de russiske etternavnene, men jeg skjønte etter hvert at de hadde navn ala Olavsønn, som folk i Norge hadde for mange å siden (etter hva faren het), pluss at de hadde et familienavn. Georgy heter f. eks. Georgy Daniilovich Jachmenev, faren hans heter Daniil, derfor Daniilovich, og Jachmenev er familienavnet.

Og bare så det er sagt: Jeg elsker coveret. Det er utrolig nydelig. Hva synes du?

Jeg anbefaler virkelig denne boka!!!

- Anna