Februar - en oppsummering

Det er siste dag i februar i dag. I løpet av denne måneden har jeg vært i Berlin med tyskklassen min, og jeg har hatt en uke vinterferie. Berlinturen var veldig gøy og lærerik, og jeg er glad jeg dro, men det var deilig å komme hjem til vinterferie. Ellers har februar vært en helt normal måned for min del med mye å gjøre på skolen.

BØKER

1. Fables and Reflections av Neil Gaiman

2. The Lies of Locke Lamora av Scott Lynch

3. Six of Crows av Leigh Bardugo

Sider lest: 1,445

Jeg har lest to helt fantastiske bøker og en fantastisk tegneserie denne måneden. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med lesestoffet mitt. The Sandman-serien til Neil Gaiman blir bare bedre og bedre for hvert volum, og The Lies of Locke Lamora og Six of Crows skuffet heller ikke. Utrolig underholdende, med fantastiske karakterer. Dette er bøker av toppkvalitet. 

Min favoritt denne måneden var...

SIX OF CROWS av Leigh Bardugo

Ugh, denne måneden var det nesten umulig å velge! Alle var så bra!! Til slutt ble det Six of Crows som gikk av med seieren. Denne boka er perfeksjon. Jeg likte alt ved den, og karakterene er helt utrolige. Jeg kan ikke vente på neste bok! Les anmeldelsen min her.

MANGA

1. Blade of the Immortal av Hiroaki Samura

Krigeren Manji er udødelig. Jepp, han kan ikke dø, og man skulle trodd at dette ville være fantastisk, men for Manji er det mer som en forbannelse enn en gave. Tidligere jobbet han for en stormann og drepte dem han ble bedt om, men da han fant ut at mannen han tjente var korrupt, bestemte Manji seg for å gjøre opp for udåden han hadde utført. For å få tilgivelse for de hundre livene han tok da han var i stormannens tjeneste, har han nå sverget at han skal drepe tusen onde menn. Når han møter ungjenta Rin, som ønsker å hevne seg på dem som drepte foreldrene hennes, teamer de opp for å lete etter Rins foreldres mordere. 

Jepp, jeg leser fortsatt Blade of the Immortal. Historien blir sakte, men sikkert mørkere og mørkere, og mer og mer spennende. Jeg må innrømme at jeg blir litt forstyrret til tider, men det er en helt utrolig tegneserie. Blade er sykt spennende, og jeg liker både Manji og Rin utrolig godt. Begynner å nærme meg slutten nå, så jeg blir nok ferdig med mangaen innen mars er over. 

FILMER

1.  The Fall

2. Deadpool

Ok, dette er to helt fantastiske filmer. Jeg elsker begge to så mye, og de er begge rett og slett perfekte. The Fall er utrolig vakker og trist, og Deadpool er akkurat slik jeg ønsket at den skulle være; voldelig og full av grov humor. Perfekt!

Min favoritt denne måneden var...

DEADPOOL 

Jeg må nok si Deadpool denne gangen. Jeg elsker The Fall utrolig mye, men Deadpool overrasket meg. Den kunne ha floppet så utrolig mye, men i stedet ble den helt perfekt. Ryan Reynolds som Wade Wilson er noe av det beste som har skjedd meg. Dette er rett og slett en perfekt film. 

MINE INNKJØP

Ok, det ble litt mange bøker denne gangen...  The Immortal Rules av Julie Kagawa vant jeg i Elenas giveaway på bloggen boknerd.no, og jeg vant The Legend of Nightfall og The Return of Nightfall av Mickey Zucker Reichert i fjordårets Worldbuilders-lotteri. Uprooted av Naomi Novik kjøpte pappa til meg i London, og The Martian forhåndsbestilte jeg i januar. De bøkene jeg faktisk har kjøpt er Tintenherz av Cornelia Funke (jepp, jeg skal lese tysk...), A Darker Shade of Magic av V. E. Schwab, Six of Crows av Leigh Bardugo og Truthwitch av Susan Dennard, som jeg fikk i denne månedens Illumicrate, en boks jeg abonnerer på. 

Hvordan har din måned vært? 

Har den vært like god som min?

- Anna

Six of Crows av Leigh Bardugo

Tittel: Six of Crows
Forfatter: Leigh Bardugo
Serie: Six of Crows #1
Sider: 462
Sjanger: Fantasy
Handling:
Ketterdam: a busting hub of international trade where anything can be had for the right price - and no one knows that better than criminal prodigy Kaz Brekker. Kaz is offered a chance at a deadly heist that could make him rich beyond his wildest dreams. But he can't pull it off alone...

A convict with a thirst for revenge

A sharpshooter who can't walk away from a wager

A runaway with a privileged past

A spy known as the Wraith

A Heartrender using her magic to survive the slums

A thief with a gift for unlikely escapes

Kaz's crew are the only ones who might stand between the world and destruction - if they don't kill each other first.

Mine tanker:
Jeg ble overtalt til å lese Six of Crows av to jeg kjenner gjennom Instagram. Egentlig er boka første boka i en spin off-serie av Leigh Bardugos Grisha-trilogi, men jeg fikk høre at det ikke var nødvendig å lese originalserien først. Derfor begynte jeg å lese Six of Crows, og det angrer jeg definitivt ikke på. Denne boka er så sykt bra!

Jeg ble med en gang dratt rett inn i verdenen Leigh Bardugo har skapt, og det var kjempespennende å se hvordan hun hadde basert de forskjellige landene på land i vår egen verden. Ravka, for eksempel, er basert på Russland, Kerch på Nederland og Fjerda på nordiske land. På den måten skapte hun en verden man kan kjenne seg igjen i, men som samtidig er annerledes fra vår verden. Jeg likte kjempegodt å lære om Bardugos verden og magien der.

Magien Leigh Bardugo har skapt er utrolig stilig. Det er bare noen som kan bruke den, og de kalles for Grisha. Den originale trilogien handler om dem og borgerkrigen i Ravka, og jeg mistet nok noe der siden jeg ikke har lest Grisha-trilogien, men for meg gjorde det ikke så mye. Jeg fikk vite nok om magien, til å forstå hva som foregikk.

Det beste med hele boka er karakterene. Six of Crows har seks hovedpersoner, og de er alle like spennende å lese om. Det var ingen jeg ikke likte eller som var kjedelige å lese om. De var veldig forskjellige, både når det kommer til nasjonalitet og seksualitet. Det er til og med sterkt hintet til at en av karakterene er panseksuel, noe som er kjempesjeldent i litteratur.

Kaz, Nina, Inej, Wylan, Matthias og Jesper

De seks hovedpersonene er Kaz Brekker, genial tyv og lederen for gruppa, Jesper Fahey, skarpskyter som er litt for glad i gambling, Inej Ghafa, Kaz' spion kjent som the Wraith, Nina Zenik, Grishasoldat som bruker magien sin for å overleve i Ketterdam, Matthias Helvar, Fjerdan straffange med et sterkt ønske om hevn, og Wylan Van Eck, rømling fra privilegert bakgrunn. Alle er interessante og forskjellige, og jeg har lyst til å vite alt om dem. Jeg kan ikke vente på å få lære mer om dem i neste bok, Crooked Kingdom.

Handlingen i boka er superspennende, og jeg kunne nesten ikke legge den fra meg. Jeg visste aldri hva som kom til å skje, og det holdt meg interessert gjennom hele boka. Den er aldri kjedelig, og boka har akkurat passe antall sider. Historien blir ikke for "rushed", men den blir heller ikke for langdryg. For meg var den helt perfekt.

Jeg så ikke for meg at boka kom til å slutte på den måten! Det er et plot twist helt til slutt som ødela meg litt. Jeg var ikke klar for det, og jeg vet ikke om jeg kan vente til september for å få vite hvordan det kommer til å ende. Argh! Jeg må vite hva som skjer videre!!

Så klart anbefaler jeg Six of Crows! Jeg elsket boka så utrolig mye.

- Anna

The Lies of Locke Lamora av Scott Lynch

Tittel: The Lies of Locke Lamora
Forfatter: Scott Lynch
Serie: Gentlemen Bastards #1
Sider: 719
Sjanger: Fantasy
Handling:
An orphan's life is harsh - and often short - in the mysterious island city of Camorr. But young Locke Lamora dodges death and slavery, becoming a thief under the tutelage of a gifted con artist. As leader of the band of light-fingered brothers known as the Gentlemen Bastards, Locke is soon infamous, fooling even the underworld's most feared ruler. But in the shadows lurks someone still more ambitious and deadly. Faced with a bloody coup that threatens to destroy everyone and everything that holds meaning in his mercenary life, Locke vows to beat the enemy at his own brutal game - or die trying. 

Mine tanker:
Jeg har lenge hatt lyst til å lese The Lies of Locke Lamora av Scott Lynch, og fikk endelig gjort det. Hvorfor har jeg ikke lest denne boka tidligere??? The Lies of Locke Lamora er en av de aller beste bøkene jeg har lest på lenge. Boka finnes på norsk med tittelen Løgneren Locke Lamora.

I Camorr, en by som minner veldig om Venezia, holder Locke Lamora og hans tyvebande, the Gentlemen Bastards, (er på norsk er oversatt til De veloppdragne kjøterne, som muligens er en av de styggeste oversettelsene jeg har kommet over, hva søren???), til. Det er et tøft liv, men Locke og vennene hans er gode, så gode at de til og med klarer å lure Capa Barsavi, the big boss i underverdenen i Camorr. I skyggene lusker det større farer, og hva skal Locke gjøre når han innser at alle han bryr seg om er i fare?

Scott Lynch har skapt et fantastisk utgangspunkt for debutromanen sin, og det er så utrolig godt gjennomført. Sakte, men sikkert blir man kjent med Camorr og dens folk. Verdenen er sterkt påvirket av Venezia, med en by bygget på øyer, og mange av navnene er italienskinspirerte. Dette er en by som på utsiden er vakker og respektabel, men like under overflaten er den like mye styrt av kriminelle gjenger som den er av Hertug Nicovante.

Camorrs folk er et arrogant folk, og det lønner seg sjeldent. Det er et gjennomgående tema i boka, og det er flere av karakterene som roter det til fordi de rett og slett tror litt for mye på seg selv. Vel, man kan godt si at alle roter det til på et punkt i løpet av boka, og Locke mer enn de fleste. Lockes tidligere lærermester sa noe som helt klart kan gjelde for alle karakterene i boka:

"Someday, Locke Lamora, [...] someday, you're going to fuck up so magnificently, so ambitiously, so overwhelmingly that the sky will light up and the moons will spin and the gods themselves will shit comets with glee. And I just hope I'm still around to see it." 

Det er en utrolig brutal verden, og boka er til tider veldig mørk. The Lies of Locke Lamora er helt klart ingen ungdomsbok; den går rett inn i kategorien "adult fantasy", og jeg likte det kjempegodt. Av og til er en upolert og brutal bok akkurat det man trenger, en påminnelse om at verden ikke er perfekt. I tillegg kan polert fantasy bli litt kjedelig. Jeg synes det er spennende når man ikke vet hvem som kan dø når eller hvor hardt skadet hovedpersonen kan bli. Selv om det ikke er like gøy når man sitter på fly til Berlin ved siden av en gutt fra tyskklassen, og man nesten begynner å gråte. Ehe...

Locke Lamora er muligens en av de beste karakterene jeg har lest om på lenge. Han er så sykt sjarmerende, men er helt klart ingen helt. Noe av det gøyeste med hele boka var å lese om hvordan satte seg inn i de forskjellige karakterene han spilte i løpet av kuppene deres. Han er en genial skuespiller, og det er så interessant å lese om hva han gjør for å forberede seg. Seriøst, jeg kunne lest en hel bok om Locke og de andre som utførte ranene sine, og hvordan de forberedte seg til dem. Locke har mange gode og dårlige kvaliteter, og det er kanskje derfor jeg liker ham så godt. Han virker ekte og er lett å tro på. Han er genial og en fantastisk skuespiller, som i tillegg bryr seg utrolig mye om vennene sine, men han er også arrogant og kan være helt sykt skremmende når han blir sint. Minn meg på å aldri gjøre Locke Lamora sint. Det var nesten litt forstyrrende...

Resten av persongalleriet i boka er også fantastisk. Jean Tannen, Bug og Calo og Galdo Sanza, Lockes gjeng, er også fantastiske karakterer, og det er også alle de andre i boka. Det er sjeldent jeg leser bøker hvor ikke én karakter irriterer meg. Jeg liker ikke alle, men ingen av dem er irriterende, og det er helt utrolig. De jeg ikke liker, liker jeg ikke fordi de er "skurker", ikke fordi de gikk meg på nervene, og det er så utrolig deilig. Så utrolig sjeldent.

Språket er noe av det mest geniale med boka. Det passer helt perfekt til historien. Til tider er det like pretensiøst som Locke, mens det andre ganger er hardt og brutalt, og jeg elsker det. Jeg ble fanget allerede fra første side, og boka holdt meg fast helt til slutt. Scott Lynch har noen geniale beskrivelser, og jeg kunne tydelig se for meg hva som skjedde.

I tillegg likte jeg kjempegodt hvordan historien skiftet mellom nåtid og fortid, og det ga en original vinkling på historien. Sakte, men sikkert nøster man opp i det som skjer, og hoppingen i tid gjorde det hele ti ganger bedre.

Som du sikkert har skjønt elsket jeg The Lies of Locke Lamora, og det er helt klart den beste boka jeg har lest i år. Jeg må helt klart lese flere heist-bøker. Anbefales på det sterkeste!!

- Anna

Fables and Reflections av Neil Gaiman

Tittel: Fables and Reflection
Forfatter: Neil Gaiman
Illustratør: Bryan Talbot, Kent Williams, P. Craig Russell, Stan Woch, Jill Thompson, Duncan Eagleson, Shawn McManus og John Watkiss
Serie: The Sandman #6
Format: Grafisk roman
Sider: 264
Sjanger: Fantasy, horror
Handling:
Fables & Reflections

This sixth volume of the complete run of THE SANDMAN follows the Lord of Dreams through nine remarkable tales as he touches lives from the mists of the past to the nightmares of present. In these episodes kings and spies, emperors and actors, ravens and werewolves all share their stories and their dreams - dreams of life and love, and of power and darkness. 

Mine tanker:
Da var jeg halvveis i Neil Gaimans The Sandman-serie, og for hvert volum jeg leser, blir jeg påminnet hvorfor dette er min favorittegneserie. Serien blir bedre for hvert volum, og jeg er kjempeimponert.

Fables and Reflections er satt sammen av ni korte historier. Alle, på en eller annen måte, har et innslag av noe mystisk. Drømmer og ønsker er i fokus, men også fabler og refleksjon. Det er en grunn til at tittelen er akkurat det. Jeg likte kjempegodt at historiene har fokus rundt historiske og mytiske personer, og det var spennende å se hva Neil Gaiman kom til å gjøre med historiene deres. For eksempel er en av historiene en alternativ versjon av den greske myten om Orfevs og Evrydike, som muligens er en av de tristeste mytene i gresk mytologi.

Jeg merket at jeg har savnet Gaimans karakterer utrolig mye. Det er så lenge siden jeg leste volum fem, og det var virkelig gøy å bli dratt inn i denne merkelige, men fantastiske verdenen hvor drømmer kan være mer virkelige enn virkeligheten. I tillegg var det gøy å endelig bli ordentlig kjent med Dreams søsken. Til sammen er de syv søsken som kalles The Endless. Det er Destiny, Death, Dream, Destruction, Desire, Despair og Delirium, som tidligere var Delight. De er utrolig interessante karakterer, og jeg gleder meg til å lære mer om dem.

En annen ting jeg likte godt er at de forskjellige historiene får frem forskjellige sider ved Morpheus, Dream. Han er en utrolig komplisert karakter, og det er alltid noe nytt å lære om ham. Han er mystisk, og jeg ønsker å vite mer om ham som karakter.

I tillegg er tegningene i denne serien alltid perfekte. De er helt utrolig gjennomførte, og selv om stilen er forskjellige i de forskjellige historiene, passer de perfekt til sine respektive historier. Jeg synes det er utrolig stilig hvordan tegningene varierer fra historie til historie. Dette er på grunn av at serien har mange forskjellige tegnere, og de har forskjellige stiler. På en eller annen måte har de greid å få det til å funke perfekt, og jeg er kjempeimponert.

Fables and Reflections er helt fantastisk, og jeg blir bare mer og mer imponert over denne serien.

Tidligere anmeldelser:
Preludes & Nocturnes - bok 1
The Doll's House - bok 2 
Dream Country - bok 3
Season of Mists - bok 4
A Game of You - bok 5

- Anna