Life of Pi

Hei,

Så Life of Pi i går. Har lenge hatt lyst til å se den, og jeg ble ikke skuffet! Jeg likte boka veldig godt og hadde derfor ganske store forventninger til filmen. Den var bedre enn jeg hadde trodd! Historien var veldig like boka, men for at filmen ikke skulle bli så veldig lang, måtte de kutte noen scener. Etter hvert husket jeg scener fra boka som ikke var med i filmen, men det var ikke noen viktige, så det gjorde ikke noe for meg.

Life of Pi handler om en ung, indisk gutt, Pi. Foreldrene hans eier en dyrehage i India. En dag bestemmer de seg for å selge alle dyrene og reise til Canada. De tar med seg dyrene og drar med et japansk lasteskip, Tsimtsum. En natt, under en fryktelig storm, synker skipet. De eneste overlevende er Pi, en tiger, en sebra, en hyene, en orangutang og ei rotte. De kom seg alle oppi den samme livbåten. Dette er historien om deres ferd over Stillehavet.

Life of Pi er en nydelig film! Scenene er fantastisk flotte, og fargene nydelige. Jeg har ikke sett mange filmer som er så visuelt vakre. Wow! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... Animasjonene er også veldig gode. Det hadde ikke vært mulig å filme med en ekte tiger; tror ikke det ville godt så veldig bra... De skal visst hatt fire ekte tigere, men hvordan de har fått det til har jeg ikke peiling på. Noen av dyrene er ekte, og noen av dyrene er animerte, men det er ikke lett å se. Utrolig bra laget!

Skuespillerne er veldig flinke. Det meste ligger på Suraj Sharmas (Pi) skuldre. Han bærer hele filmen. Vel, de aller fleste scenene er med ham og en animert tiger så det er kanskje ikke så rart, men han er veldig flink! Jeg liker veldig godt at de har valgt indiske skuespillere til rollene som Pi og familien hans. Spesielt godt liker jeg at de alle sammen snakker indisk engelsk. Det er morsomt å høre på! 

Surikattene var så søte!

Jeg likte veldig godt måten historien ble fortalt på. Filmskaperne hadde valgt å la en voksen Pi fortelle historien til en forfatter. Boka er skrevet på samme måte, men det funket spesielt godt på film. I tillegg har musikken mye å si for historiefortellingen. Jeg synes det funket veldig godt. Musikken de brukte passet veldig godt, og de hadde scener hvor det ikke var musikk i det hele tatt. Alt var med på å skape en fantastisk historie.

Som fortalt tidligere er Life of Pi en nydelig film! Jeg skulle ønske jeg så den på kino. Tenk hvor fantastiske noen av scenene ville blitt på storskjerm!? 

Life of Pi er basert på Yann Martels bok ved samme navn. Les min anmeldelse her.

- Anna

So Long, and Thanks for all the Fish av Douglas Adams

Tittel: So Long, and Thanks for all the Fish
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #4
Sider: 191
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
SO LONG, AND THANKS FOR ALL THE FISH

Just as Arthur Dent's sense of reality is in its dickiest state he suddenly finds the girl of his dreams. He finds her in the last place in the Universe in which he would expect to find anything at all, but which 3,976,000,000 people will find oddly familiar. They go in search of God's Final Message to His Creation and, in a dramatic break with tradition, actually find it.

VOLUME FOUR IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Først av alt vil jeg bare si at jeg elsker tittelen. So Long, and Thanks for all the Fish. Den er så teit og intetsigende... Det er akkurat en slik tittel som ville fått meg til å ta boka ut av hylla i bokhandelen og kjøpt den. Noe jeg ikke trengte siden pappa allerede hadde boka. Utrolig lang er den også, så hver gang jeg nevner tittelen gidder jeg ikke å skrive So Long, and Thanks for all the Fish. Det er mye lettere å skrive So Long... Det er akkurat det samme med navnet på serien, The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Jeg skriver heller The Hitchhiker's Guide. Du skjønner vel hva jeg mener?

I motsetning til de tre første bøkene i denne serien, foregår handlingen i So Long... på jorda. Det er litt snodig fordi jorda ble ødelagt i den første boka... Det gjør også at mesteparten av handlingen er om Arthur. Ford blir nevnt en gang i blant mens Trillian og Zaphod ikke er med i det hele tatt. Historien blir derfor ikke fullt så utrolig, rar og forvirrende, men det skjer mye snodig likevel.

Huset til Arthur er forsåvidt også tilbake. Ble ikke det også ødelagt? Hmm... Jeg har ikke tenkt til å fortelle hvordan dette går til. Spoilers! Men jeg kan si at det har noe med  at alle delfinene har forsvunnet... Nå kan du lure.

Som vanlig er det et galleri av latterlige karakterer. For eksempel møter man på Rob McKenna, en "helt vanlig" lastebilsjåfør som det alltid regner over. Uten at han vet det er han en regngud, som hater regn. Jeg holdt på å skrive rein, men da hadde det blitt reinsdyr ikke regn, som i vann som faller ned fra himmelen... Det er jo litt kjipt. Alle skyene vil gjøre ham glad med å regne over ham, men han hater regn. Uff da...

Fenchurch er også en ny karakter. Hun er oppkalt etter Fenchurch stasjon, hvor hun ble født i billettkøen. Det er visst veldig kjedelig å stø i kø der. Jeg må ikke glemme John Watson, ikke han i Sherlock Holmes, dette er en annen mann. Han kaller seg forresten Wonko the Sane. Høres ikke helt normal ut spør du meg... Men han er veldig morsom. Den teiteste beskrivelsen i boka er av ham. Noe om to-tre David Bowier oppå hverandre. Helt merkelig! Greide ikke helt å se det for meg, men jeg lo høyt!

Det hendte at jeg satt på stua og leste. Hvis jeg da lo høyt, så Anders rart på meg. Han synes nok jeg er litt snodig, men han har ikke lest boka, så han vet ikke hvor morsomt det er. Og så har han litt dårlig humor. Synes jeg.

Meg mens jeg leste denne boka. Rettere sagt hele serien.

Ford kommer tilbake! Jeg liker Ford. Han er morsom, men hva det er han har drevet med, det er jeg ikke sikker på. Ett eller annet snodig og rart er det i hvert fall... Marvin, den paranoide androiden, er tilbake! Yay! Har savnet hans sure svar og gretne replikker. En deprimert android... Er det mulig?! Jeg kommer ikke over det, men jeg elsker ideen.

Slutten var litt trist :( Jeg likte ikke at det måtte ende slik. Det er ikke det at slutten ikke var bra... Den passet veldig godt! Jeg er bare så lei meg over en av tingene som skjedde, spoilers(!), og det gjør at jeg ikke liker slutten. Skjønner du hva jeg mener? Jeg håper det.

Alt i alt kan jeg anbefale So Long, and Thanks for all the Fish. Den er veldig morsom!

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 sanger som får meg til å gråte

Hei,

Jeg har bestemt meg for å gjøre en Topp 10 den tiende i år. Det vil si at jeg forteller dere mine topp 10 innenfor et bestemt tema hver tiende dag i måneden. I dag er temaet sanger som får meg til å gråte.

De er nok ikke i helt riktig rekkefølge, men det går nok!

1. Rose's Theme
Rose's Theme er en nydelig melodi fra min favoritt-tv-serie, Doctor Who. Melodien er temaet til en fantastisk karakter, Rose. Den er bare helt nydelig og jeg blir alltid blank i øynene når jeg hører denne.



2. A White Demon Love Song
Dette er en nydelig sang av the Killers. Teksten og melodien er nydelig. Det er en kjerlighetssang, og utifra det jeg har forstått er det ikke helt lykkelig. Sangen har vært brukt i Twilight, men ikke la det bestemme om du liker den eller ikke. Hør på den! Ikke bestem deg på forhånd.



3. Last Night on Earth
Dette er min favorittsang! (Burde kanskje satt den som nr. 1?) Last Night on Earth er laget av det fantastiske bandet Green Day; mitt favorittband! Jeg elsker denne sangen, og teksten er så utrolig nydelig. Sangen i seg selv er ganske enkel. Det er det som gjør den til et så sterkt inntrykk. Håper du vil like den like godt som jeg!



4. River Flows in You
River Flows in You er et nydelig pianostykke laget av av japanske Yiruma. Det helt utrolig fantastisk, og jeg elsker det!  Håper du også liker det.

 
5. Dear God
Dear God er en nydelig ballade av Avenged Sevenfold. Jeg hører vanligvis ikke noe særlig på Avenged Sevenfold, men denne sangen er nydelig. Teksten handler om kjærlighet og anger, og den er sunget med en slik sårhet at det ikke er mulig å ikke få tårer i øynene.

 
6. Mad World
Jeg kom over denne mens jeg satt og hørt på filmmusikk på Spotify. Den er bare helt nydelig, både instrumentalversjonen og sangversjonen. Jeg elsker den! Den er så trist og sår og jeg vet ikke hva jeg skal si... Ord kan ikke beskrive hvor mye Mad World betyr for meg.

Det finnes mange versjoner av denne sangen. Denne er sunget av Gary Jules.


Legger med instrumentalversjonen også.

 
7. The Face of Boe
Enda et nydelig stykke fra Doctor Who. I tillegg til at dette er et fantastisk musikkstykke assosierer jeg det med en fantastisk scene fra serien. Det er et veldig emosjonelt stykke og passer perfekt til scenen det brukes i. Nydelig!



8. A Dustyland Fairytale
Enda en the Killers-sang. Blant sangene deres er A Dustyland Fairytale min favoritt. Jeg elsker melodien, og det at sangen bygger på historen til Brandon Flowers', vokalisten, foreldre gjør det hele enda sterkere. Jeg var på konsert med the Killers i mars i fjor. Høydepunktet, for meg, var denne sangen.


9. Forrest Gump Theme
Jeg vet det begynner å bli en del sanger uten sang, men jeg er veldig inne i filmmusikk for tiden, og det er utrolig mange nydelige melodier. Dette er temaet fra filmen Forrest Gump. Hvis du ikke har sett filmen, burde du virkelig det! Den er like skjønn som temaet.


10. Hedwig's Theme
Jeg måtte ha med noe fra Harry Potter. Hedwig's Theme er hovedtemaet i filmene. Det er nok mange av dere som har hørt det før, men jeg synes det er utrolig fint. Sart og yndig er ord som beskriver dette melodistykket. Håper du liker det!


Jeg kunne ha nevnt mange flere, men dette var de sangene jeg kom på først. Jeg håper det har vært en opplevelse for deg. Har du noen sanger som får deg til å gråte?

- Anna

Life, the Universe and Everything av Douglas Adams

Tittel: Life, the Universe and Everything
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #3
Sider: 162
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
LIFE, THE UNIVERSE AND EVERYTHING

In consequence of a number of stunning catastrophes, Arthur Dent is surprised to find himself living in a hideously miserable cave on prehistoric Earth. However, just as he thinks that things cannot possibly get any worse, they suddenly do. He discovers that the Galaxy is not only mind-bogglingly big and bewildering but also that most of the things that happen in it are strangely unfair.

VOLUME THREE IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Da var enda en Hitchhiker's Guide-bok lest. Jeg er fortsatt veldig imponert. De er veldig morsomme og utrolig rare. Alt er helt absurd. Det er så snodig. Det er ikke mulig å forklare det ordentlig; du må lese bøkene selv.

Når boka starter, er Arthur fanget på den forhistoriske jorda. For ham er det veldig kjedelig. Han vet ikke hvordan han skal komme seg vekk derfra, og det er ikke noe å gjøre. Det skjedde ikke stort på jorda på den tiden. Ford Prefect, som også er strandet sammen med Arthur, vet han ikke hvor er hen.

"Time is the worst place, so to speak, to get lost in, as Arthur Dent could testify, having been lost in both time and space a good deal. At last being lost in space kept you busy."

En ting som skjer mens Arthur vandrer rundt på den forhistoriske jorda er at han får besøk. Han får besøk av Wowbagger the Infinite som kommer kun for å fornærme ham. Wowbagger har på en eller annen måte blitt udødelig, og han har bestemt seg for å reise rundt i verdensrommet og fornærme alt og alle i alfabetisk rekkefølge. Det er ikke spesielt meningsfullt, men det er en mening. Det mener i hvert fall Wowbagger. Han er utrolig snodig! Hva hadde du sagt hvis det kom en grønn liten alien bort til deg og fortalte deg at du var en drittsekk? Jeg tror ikke at jeg hadde greid å si noe som helst. Tror jeg hadde vært ganske sjokket...

Det er så utrolig mye rart som skjer i denne boka. De møter på de snodigste folkene. Tor med hammeren dukker opp. De møter på Krikkitfoket. Et folk som nesten er for snille, bortsett fra at de vil utslette alle som ikke er fra Krikkit... Men ellers er de veldig snille og fredsommelige. Også er det de hvite morderrobotene. Det er noen rare greier. De har et romskip som, når det dukker opp, høres ut som mange mennesker som sier "wop". Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er utrolig morsomt!

Det er veldig mange rare beskrivelser. Det er visst noe med en sang the Masters of Krikkit synger som får Arthur til å tenke på Paul McCartney som er på picknick og ikke vet helt hvor han skal dra. Det er ikke akkurat det jeg ville tenkt på, men... Andre ganger kan Douglas Adams ha beskrevet et sted, og så kan han komme med en setning som ikke har noe med det som har skjedd før å gjøre. For eksempel:

"A magician wandered along the beach, but no one needed him."

Det gjør det hele mer og mer absurd!

Det kan føles som om han trekker inn ting som ikke har noe å si for historien, men Douglas Adams er utrolig flink til å samle trådene på en måte det er mulig å "tro" på. (Hvis det i det hele tatt er mulig å tro på noe som helst i disse bøkene (: ). Det er ganske genialt hvordan han får alt til å passe sammen til slutt. 

Jeg har ledd høyt mens jeg leste Life, the Universe and Everything. Anbefales på det sterkeste. Disse bøkene finnes også på norsk. Haikerens guide til Galaksen er første boka.

Hvis du ikke er så veldig glad i å lese, kan disse være noe for deg. De er veldig korte og morsomme. 

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

- Anna 

PS! Det blir nevnt et romskip som heter GSS Suicidal Insanity. Måtte bare nevne det...

Godt nyttår!

Hei,

God jul og godt nyttår alle sammen. Sorry for at det har vært så lite aktivitet her i det siste. Det hele har en helt enkel forklaring; det har vært jul... Jeg har ikke rukket å lese noe særlig, og heller ikke se noen filmer; kun de vi ser hvert år.

Denne jula har vi måttet lese en bok på grunn av en skoleoppgave. Jeg har valgt å lese Charles Dickens' Store forventninger. Det kommer kanskje en anmeldelse av den når jeg har skrevet oppgaven. Orker ikke å gjøre det før...

Så da vet dere det...

Jeg håper dere alle har hatt en fantastisk jul og ønsker dere ett riktig godt nytt år!

- Anna

Hobbiten: Smaugs ødemark

Hei,

Jeg var på kino i går og så Hobbiten: Smaugs ødemark. Jeg elsket den! Den er helt fantastisk. Filmen varer i ca. to og en halv time, men det føles ikke slik. Det føles som om den er mye kortere. Filmen fortsetter der Hobbiten: En uventet resie slutter. Bilbo og dvergene er på vei mot Ensomfjellet for å ta tilbake Erebor, dvergenes kongerike, fra Smaug, dragen.

Smaugs ødemark er enda bedre enn En uventet reise. Den er ikke like bra som Ringenes Herre, men det er ikke langt unna. Jeg synes i hvert fall at den var fantastisk! Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg prøve å fortelle dere hvorfor jeg likte den så godt?

Jeg kan starte med karakterene. Det er så utrolig mange gode karakterer, og skuespillerne er utrolig flinke! For eksempel er det jo sir Ian McKellan som spiller Gandalf. Han begynner å bli en gammel mann nå. Jeg kan ikke fatte at han holder ut; han har en del fysisk krevende scener. Det er helt utrolig! Men jeg er så glad for at han får det til. Det hadde ikke vært det samme om det var en annen som spilte Gandalf. Også har vi Richard Armitage som spiller Thorin, Martin Freeman som spiller Bilbo, Luke Evans som er Bard osv... Jeg kunne sikkert ha ramset opp alle sammen, men jeg stopper her. Bare fordi det sikkert ikke er så spennende å sitte å lese en masse navn... Men  jeg kommer uansett til å skrive om Bombur. Tykke, lille Bombur. Man er bare nødt til å elske ham. Han er så morsom og fantastisk. Du skjønner hva jeg mener hvis du har sett filmen. 

Thorin, Gandalf og Legolas.

Legolas (Orlando Bloom) er tilbake! Egentlig er ikke Legolas med i boka, men de har funnet ut han levde på den tiden det foregikk. Dvergene er å besøker faren hans, Thranduil (Lee Pace), så det er litt rart at han ikke er nevnt. Jeg er glad de tok ham med. Det er jo Legolas det er snakk om. I tillegg har de gitt ham ei venninne, Tauriel (Evangeline Lilly). Hun finnes ikke i boka i det hele tatt, ikke i Ringenes Herre heller. Karakteren hennes ble skapt fordi de som lagde filmen følte at det var en overvekt av mannlige roller; de følte at de trengte en sterk kvinne med. Det fikk de til! Jeg er også glad for at de husket Beorn. Hadde det kun blitt en film, ville nok Beorn vært en av dem som ble droppet. Jeg er så glad de ikke gjorde det. Jeg liker Beorn.

Thranduil, skogsalvenes konge.

Smaug. Smaug, den store skurken i historien. Han er dragen som har invadert Erebor, og det var han som ødela byen Dal og sendte menn og dverger på flukt. Smaug er briljant spilt av  Benedict Cumberbatch. Han har både stemmen og bevegelsene til den store dragen. Av en eller annen grunn synes jeg Smaug ligner ganske mye på Benedict. Det er nesten litt skummelt. Han burde ikke ligne så mye... En ting jeg synes er litt morsomt er at Benedict Cumberbatch gikk i en dyrehage for å se på øglene og hvordan de beveget seg mens han forberedte seg til rollen som Smaug. Han gikk og imiterte øglene og salamanderne. Jaja, slik kan det også gjøres. Og forresten, det er Benedict Cumberbatch som spiller the Necromancer også.

Det er utrolig mange fantastiske scener. Det er så utrolig mye fin natur; majestetisk er det. Flotte fjell og sletter, skoger og elver. Det er rett og slett en fryd for øyet å se på. Det er helt utrolig at slike landskap finnes på jorda. Det gjør de! Filmene er spilt inn på New Zealand. Jeg har fått enda mer lyst til å dra dit. Men det er ikke bare naturen som er nydelig. Scenene i Erebor er også utrolige. Det er helt nydelig. Hvordan alt funker sammen. Det er lett å se at Erebor har vært storslått og nydelig i dvergenes storhetstid. Nå er det derimot litt dystert og mørkt å grunn av Smaug.

Musikken i filmen  er også nydelig. Det er storslått musikk som passer helt perfekt til en slik episk fortelling. Jeg er veldig glad i musikken fra både Hobbiten og Ringenes Herre. Nydelig!

Legolas

Grunnen til at disse filmene er blitt tre filmer i stedet for én er fordi de har tatt med mye ekstramateriale fra Ringenes Herre. Boka, Hobbiten, er bare på noen 300 sider. Det er ikke nok stoff for så mye film som det blir laget. Jeg, som er en stor fan, synes det er veldig interessant og gøy at de har gravd i ekstramateriale, og jeg synes at de får frem poeng og grunner bedre på denne måten. Det forklarer for eksempel mer om orkene, som jeg absolutt ikke liker (ikke kjempeedderkoppene heller for den saks skyld!), og det forklarer litt om hvordan Sauron kom tilbake til Ringenes Herre. Det er veldig gøy! Folk som ikke har lest boka, vil ikke legge merke til dette, da... 

Bard the Bowman

Første gang man ser dvergene ved siden av menn, Bard for det meste, ser de ut som små mennesker, men det er vel egentlig det de er, er det ikke? Jeg synes bare det så litt snodig ut. Thorin så ut som om han hadde veldig lite hode... Samme det.

Filmen var i 3D. Disse 3D-brillene er litt irriterende. Noen andre som synes det? De glir nedover nesa mi hele tiden. Men 3D-effektene i filmen var veldig gode. Jeg var imponert. Jeg har sett en del dårlige 3D-effekter tidligere. Jeg har til og med sett filmer hvor jeg ikke har sett noe til 3D-effektene i det hele tatt. Det var bedre effekter i traileren på en annen film jeg så før filmen begynte-.-

Selv om det er scener som fikk meg til å skvette, var filmen kjempespennende, og jeg anbefaler den virkelig. Du må selvfølgelig se den første først. Og mens jeg husker det, hvis du ser filmen, se etter om du kan finne Peter Jackson, regissøren. Han er med. Jeg fant ham, kan du?

- Anna 

The Restaurant at the End of the Universe av Douglas Adams

Tittel: The Restaurant at the End of the Universe
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #2
Sider: 187
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THE RESTAURANT AT THE END OF THE UNIVERSE

When all questions if space, time, matter and the nature of being have been resolved, only one question remains - "Where shall we have dinner?" The Retaurant at the End of the Universe provides the ultimate gastronomic experience, and For once there is no morning after to worry about.

VOLUME TWO IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Jeg begynte på denne rett etter at jeg var ferdig med The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Om mulig er The Restaurant at the End of the Universe enda morsommere enn den forrige. I denne boka trenger ikke Douglas Adams å bruke tid på å introdusere personene. De er de samme som i den forrige boka. Det kommer noen nye bikarakterer, men de trenger ikke en så veldig lang introduksjon. Dette gjør at forfatteren kan bruke mer tid på å skape morsomme og absurde situasjoner. Vi kjenner jo allerede til Arthurs situasjon, og vi har fått en forklaring på tid og sted i The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Boka er morsom fra første side. Den starter med:

"The story so far:

In the beginning the Universe was created.

This has made a lot of people very angry and been widely regarded as a bad move.[...]"

Det skjer så utrolig mye rart, og alt virker egentlig helt merkelig. Det er aldri mulig  gjette seg til hva som kommer til å skje, og har du gjettet på noe, er det svært lite sannsynlig at du har rett. Men vet du hva, det er utrolig gøy, og det gjør disse bøkene enda morsommere  lese. Det er en reise, en reise sammen med Arthur Dent, som er akkurat like forvirret som leseren. Jeg vil tro det er det som er meningen fra forfatterens side; å forvirre leseren mest mulig. 

Jeg må bruke litt tid til å skrive om denne restauranten. Det er en restaurant på slutten av Universet. Først så trodde jeg at den var der Universet sluttet stedsmessig, men det går jo ikke an siden Universet er uendelig. Jeg fant ut etter hvert at restauranten ligger der Universet slutter tidsmessig. Det vil si; du kan sitte å spise mens du nyter synet av at Universet slutter. Hvis du har lyst. Like etter at Universet har gått under, blir restauranten trukket tilbake i tid til like før Universet går under, og så er det påen igjen. Hvis det ikke var nok for deg å se Universets undergang, har de en hamburgerbar på begynnelsen av Universet også. Der kan du se skapelsen av Universet. 

Det er på tide at noen bruker litt tid på å sette pris på disse fantastiske navnene Douglas Adams har funnet på. For hvem har vel ikke lyst til å kalle barnet sitt for Slartibartfast (det er et guttenavn)? Er ikke det et helt vanlig navn? Jeg kan ikke skjønne at det er mulig å finne på et slikt navn. Han som heter det i boka, synes ikke navn er så veldig viktig. Det kan jeg godt forstå! Det er ikke det eneste. Vi har også Zarniwoop, Hotblack Desiato, Zaphod Beeblebrox og Ford Prefect, han valgte det selv, men skjønte ikke at det ikke var et navn som mennesker brukte; det er navnet på en bil, en Ford for å være mer presis. Du må ha ganske god fantasi for finne på noe slikt! Jeg hadde aldri fått det til, det er helt sikkert. 

Det er mange snodige raser ute i Universe. The Golgafrichans er en av dem. Hvordan er det mulig å være så utrolig dumme? Jeg kan ikke forstå det. Det verste er hvem de viser seg å være. Jeg kommer ikke til å si det. Du får lese boka selv. Det er utrolig morsomt og nesten litt tragisk. Uff... Er det mulig? I tillegg, disse yrkene de har, telephone sanitizer (telefonrengjører?) for eksempel, er det et ordentlig yrke? Er det noen som jobber som det?

Men... når alt dette er sagt... du burde virkelig lese denne boka. Den er så utrolig morsom!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

- Anna