Red Seas Under Red Skies av Scott Lynch

Tittel: Red Seas Under Red Skies
Forfatter: Scott Lynch
Serie: Gentlemen Bastard #2
Sider: 628
Sjanger: Fantasy
Handling:
Thief and con-man extraordinaire, Locke Lamora, and the ever lethal Jean Tannen have fled their home city and the wreckage of their lives. But they can't run forever and when they stop they decide to head for the richest, and most difficult, target on the horizon. The city state of Tal Verarr. And the Sinspire.

The Sinspire is the ultimate gambling house. No-one has stolen so much as a single coin from it and lived. It's the sort of challenge Locke simply can't resist...

... but Locke's perfect crime is going to have to wait.

Someone else in Tal Verarr wants the Gentlemen Bastards' expertise and is quite prepared to kill them to get it. Before long, Locke and Jean find themselves engaged in piracy. Fine work for thieves who don't know one end of a galley from another.

Scott Lynch has woven an engrossing and exciting tale of the high seas and the lowest cunning, a tale of trust and betrayal, a tale of friendship tested to breaking point. Fast moving, full of thrills and intricately plotted, Lynch's second novel is a sure-fire hit for all lovers of fantasy and the art of the con.

Mine tanker:
Det begynner å bli en stund siden jeg leste The Lies of Locke Lamora nå, men det var likevel ikke noe problem å komme inn i Red Seas Under Red Skies. Bok to fortsetter der den forrige boka sluttet, og vi følger Locke og Jean videre. Red Seas Under Red Skies er ikke like god som den første, men det er likevel en veldig god bok, og jeg er veldig fornøyd med hvor Scott Lynch har tatt historien.

Jeg liker godt at Red Seas Under Red Skies er ganske annerledes fra The Lies of Locke Lamora. Den første boka er genial, og jeg elsket plottet i boka, men man kan ikke kjøre det samme på nytt i bok to. Det ville vært litt kjedelig. Derfor liker jeg godt plottet i bok to, siden det er så forskjellig fra bok én. Bok én handlet for det meste om et heist, mens i bok to blir Locke og Jean tvunget til å bli pirater. Eller i hvert fall å spille rollen som pirat. Det gir oss ett nytt syn på karakterene, og vi får se dem vokse på en annen måte enn det de tidligere har gjort.

Jeg liker utrolig godt måten Scott Lynch skriver på, og det faktum at han hopper mye frem og tilbake i tid. Jeg synes ikke det var forvirrende, men i stedet synes jeg det gjorde boka mye mer spennende, og man må tenke litt for å følge med. Scott Lynch serverer ikke historien med teskje, og takk og lov for det! Dette gjør at han kan slenge inn den ene plot twisten etter den andre, og jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Locke og Jean er utrolige karakterer, og jeg elsker å lese om dem. De utvikler seg så mye i løpet av bøkene, og vi får stadig vekk se nye sider ved dem. I tillegg er de absolutt ikke perfekte, og har både svake og sterke sider. Locke, for eksempel, er utrolig arrogant til tider, men samtidig er han utrolig lojal mot vennene sine (les: Jean). Locke er en av mine favorittkarakterer, og jeg elsker å lese om ham, og da spesielt hans vennskap med Jean.

En av tingene jeg likte utrolig godt med The Lies of Locke Lamora var at det ikke var noe fokus på kjærlighet. Ja, det ble nevnt, men de hadde ikke egentlig tid til sånt. Jeg håpet egentlig at det kunne bli noe liknende i bok to, men oh well, man kan ikke alltid få det man ønsker. Det er ikke en stor del av plottet, men det endrer dynamikken mellom Locke og Jean når det plutselig kommer en dame inn i blandingen. Likevel må jeg si at Scott Lynch taklet temaet bra, og takk og lov (!) for at han ikke laget et trekantdrama ut av det.

Så alt i alt er jeg utrolig fornøyd med Red Seas Under Red Skies. Den er ikke like god som den første boka, The Lies of Locke Lamora, men det skal ganske mye til. Jeg gleder meg til å lese mer om Locke og Jean i neste bok, og etter slutten på Red Seas Under Red Skies bare MÅ jeg vite hva som skjer videre. Ugh, det er nesten litt slemt å slutte en bok på den måten. Jeg anbefaler virkelig Scott Lynch's Gentlemen Bastard-serie.

Tidligere anmeldelser:
The Lies of Locke Lamora - bok 1

- Anna

When Marnie Was There av Joan G. Robinson

Tittel: When Marnie Was There

Forfatter: Joan G. Robinson

Sider: 279

Sjanger: Magisk realisme, klassiker

Handling:

NOW A MAJOR MOTION PICTURE BY STUDIO GHIBLI

Anna and the girl eyed each other in the half light. "Are you real?" Anna whispered at last. "Yes, are you?"

Sent away from her foster home one long, hot summer to a sleepy Norfolk village by the sea, Anna dreams her days away among the sandhills and marshes. She never expected to meet a friend like Marnie, someone who doesn't judge Anna for being ordinary and not-even-trying. But no sooner has Anna learned the loveliness of friendship than Marnie vanishes...

 

Mine tanker:

Jeg fikk When Marnie Was There til bursdagen av en venninne. Selv hadde jeg aldri hørt om boka før, men jeg så at den nå nylig har blitt gjort om til en film av Studio Ghibli. Jeg har ikke sett noen av Studio Ghiblis filmer selv, men venninna mi som jeg fikk When Marnie Was There av, er en fan av filmene deres. 

When Marnie Was There er en barnebok fra 1967, så den er langt fra det jeg vanligvis leser. Av og til er det gøy å prøve seg på nye sjangere og andre typer bøker, og for meg var When Marnie Was There veldig annerledes fra det jeg vanligvis leser. 

Boka handler om en ung jente som heter Anna. Hun bor i fosterhjem etter at hun mistet foreldrene sine som veldig ung. Når boka starter, blir hun sent til Norfolk for å bo hos noen venner av fostermoren. Der møter hun Marnie, men hvem er Marnie egentlig? Og hva skal Anna gjøre når Marnie plutselig en dag forsvinner?

Boka er for det meste en realistisk bok om vennskap, men den inneholder også enkelte magiske innslag. Det er derfor jeg har valgt å kategorisere boka som magisk realisme. Selv føler jeg ikke at den var magisk nok til å være fantasy, men samtidig var den ikke fullstendig realistisk heller. Gir det mening? I hvert fall så likte jeg det veldig godt, og det var med på å skape et mysterium som gjorde boka spennende å lese.

Jeg leste ut When Marnie Was There på en dag. Språket var lett å lese, og jeg fløy gjennom boka. Historien om Anna og Marnie er utrolig søt, men til tider trist. Likevel var det en historie som gjorde meg veldig glad, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å lese denne boka. 

Noe av det beste med boka er hvor mye Anna vokser som person gjennom historien. Hun går fra å være en stille og ensom person, til å skjønne at det å få venner kanskje ikke er så vanskelig som hun først trodde, og mye av dette er Marnies fortjeneste. Det gjorde meg glad å se hvor mye tryggere Anna ble, og hvor mye bedre hun fikk det. 

When Marnie Was There er en veldig søt bok, selv om den ikke er hva jeg vanligvis leser. Nå har jeg veldig lyst til å se Studio Ghiblis filmatisering av boka. 

- Anna

And Another Thing... av Eoin Colfer

Tittel: And Another Thing...

Forfatter: Eoin Colfer
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #6
Sider: 340
Sjanger: Science fiction
Handling:
Arthur Dent led a perfectly ordinary, uneventful life until The Hitchhiker's Guide to the Galaxy hurled him deep into outer space. Now he's convinced a cruelly indifferent universe is out to get him.

And who can blame him?

His life is about to collide with a pantheon of unemployed gods, a lovestruck green alien, a very irritating computer and at least one very large slab of cheese. It, that is, everyone's favourite renegade Galactic President can get him off planet Earth before it is destroyed ... again.

Mine tanker:

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å starte på And Another Thing... En Hitchhiker's Guide-bok skrevet av en annen forfatter en Doulgas Adams. Kunne det gå bra? Dermed ble jeg veldig positivt overrasket da jeg begynte å lese boka og innså at jeg likte den veldig godt. Selvsagt ikke så godt som jeg likte Doulgas Adams' bøker, men And Another Thing... er ikke en dårlig bok i det hele tatt.

Douglas Adams skal visst ha planlagt å skrive en sjette bok, men han døde dessverre før han kom så langt. År etter at han døde, ble Eoin Colfer (mest kjent for Artemis Fowl) utvalgt til å skrive den sjette boka. Jeg, som sikkert mange andre fans, var litt skeptisk til Eoin Colfers bok, for hvordan kunne han fortsette på en så genial serie som The Hitchhiker's Guide to the Galaxy og leve opp til Douglas Adams? Etter å ha lest boka, synes jeg han klarte det godt. Det er en underholdende bok, og vi fikk knyttet sammen noen av de siste røde trådene.

Noe av det jeg likte best med And Another Thing... var det at det var tydelig at Eoin Colfer hadde studert Douglas Adams' måte å skrive på, men samtidig ga han boka sitt eget særpreg. Boka hadde dem samme tørre humoren og overfloden av unødvendig informasjon, men samtidig var historien litt mindre surrealistisk. Jeg likte det godt. Det var litt enklere å følge med på hva som faktisk skjedde, haha.

Det var gøy å lese om Arthur Dent og de andre igjen. Det er fantastisk gode karakterer, og jeg likte godt å se dem utvikle seg videre. Yeah, jeg har nok savnet dem litt. Det er en haug rare folk Douglas Adams har diktet opp, og jeg likte godt hvordan Eoin Colfer skrev videre om dem, selv om jeg kanskje ikke var helt enig med alle valgene han tok.

Alt i alt var And Another Thing... en veldig underholdende bok, og selv om den ikke er like god som Douglas Adams' bøker, er den utrolig morsom og gøy å lese. Jeg vil anbefale den.

Tidligere anmeldelser:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

So Long, and Thanks for all the Fish - bok 4

Mostly Harmless - bok 5

- Anna

Brave New World av Aldous Huxley

Tittel: Brave New World
Forfatter: Aldous Huxley
Sider: 229
Sjanger: Dystopi, klassiker
Handling:
Far in the future, the World Controllers have created the ideal society. Through clever use og genetic engineering, brainwashing and recreational sex and drugs, all its member are happy consumers. Bernard Marx seems alone in harbouring an ill-defined longing to break free. A visit to one of the few remaining Savage Reservations, where the old, imperfect life still continues, may be the cure for his distress...

Huxley's ingenious fantasy of the future sheds a blazing light on the present and is considered to his most enduring masterpiece. 

Mine tanker:
Nå som jeg begynner i 3. klasse på videregående, skal jeg skrive særoppgave i norsk. Det er tradisjon på skolen min at alle elevene skriver en særoppgave i 3. klasse, og den kan handle om det vi vil, bare det har en norskfaglig vinkling. Det vanligste er å skrive en litterær oppgave, og jeg har valgt å gjøre et sjangerstudie av tre klassiske dystopier. Brave New World av Aldous Huxley er en av disse tre bøkene jeg skal skrive om. De andre er Fluenes herre av William Golding og Niels Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg.

Jeg bestemte meg for å starte med å lese Brave New World, og leste den mens jeg var på ferie på Cuba. Brave New World er en av de viktigste og mest kjente klassikerne i sjangeren dystopi. Den og 1984 av George Orwell. Aldous Huxley beskriver en fremtid som på noen måter er like skremmende som den i 1984, mens på andre måter er den kanskje mer å foretrekke enn George Orwells. Eller vel, det kan nok diskuteres.

Aldous Huxleys verden er styrt av genmanipulering og hjernevasking, og barna gros i et klekkeri. Det er utvelgelsessamfunnet satt på spissen, og det skremmer meg litt at jeg kan se noen av de samme tendensene i vårt eget samfunn. Før barna blir grodd frem, blir det bestemt hvilken gruppe i samfunnet de skal tilhøre, og dermed hva slags jobb de skal få. Alfaene har det best, så betaene, gammaene, deltaene og epislonene. Jo mindre viktig man er, jo styggere ser man ut, og man får dårligere jobber hvor mindre kunnskap trenges. I tillegg så gror de hundrevis av kloner ut fra et egg i de lavere kastene. Individualitet er et trekk som for det meste alfaene besitter. Det er et skremmende samfunn, og jeg kunne selv aldri tenkt meg å bo der.

For å holde massene fornøyde, deler myndighetene ut et narkotisk stoff som kalles soma, og sex er den vanligste måten å bruke fritidens sin på. Alle tilhører alle, sier de, og familie, ektemann og kone er perverse ord de helst vil slippe å høre. Det er et løssluppent samfunn, og mange mener at dette var Huxleys måte å kritisere den løsslupne Charleston-perioden i USA. I tillegg kan vi se likhetstrekk til vårt eget samfunn hvor seksuelle forhold mellom mennesker ikke er like tabubelagt lenger, og det er på langt nær like skamfullt som det var før i tiden. Dette er nødvendigvis ikke negativt, men det er annerledes fra slik det var da Huxley skrev boka.

Vi ser mye av denne verdenen gjennom Bernard Marx og John the Savage sine øyne. Bernard Marx er en alfa som ikke passer inn i samfunnet. Han ønsker heller å bruke tiden sin alene. I tillegg har han mange tanker og ideer om hvilke endringer de burde gjøre i samfunnet, og det er farlig for dem som styrer. Det er Bernard som tar med seg John fra en Savage Reservation, hvor folk fortsatt lever på gamlemåten. John krasjer fullstendig med samfunnet han blir dratt inn i, og det er interessant å se hans reaksjoner på det som skjer rundt ham.

Brave New World er en skremmende, men samtidig utrolig spennende bok, og jeg gleder meg allerede til å lese de andre bøkene til oppgaven min. Jeg tror det kan bli en utrolig gøy og interessant oppgave å skrive, og jeg har alltid likt å skrive store oppgaver i norsk mye bedre enn korte stiler. I tillegg er de klassiske dystopiene bøker jeg lenge har hatt lyst til å lese, og vel, man kan trygt si at det ikke er rart de er klassikere. Dette er utrolige gode bøker, og selv om de ble skrevet for lenge siden, er mange av dem fortsatt relevante. Det er i hvert fall Brave New World.

- Anna

Pride and Prejudice av Jane Austen

Tittel: Pride and Prejudice
Forfatter: Jane Austen
Sider: 389
Sjanger: Romanse, klassiker
Handling:
With its sparkling wit, clever heroine and moving love story, Pride and Prejudice is an immaculate comedy of manners, and Jane Austen's most popular novel.

Lizzy Bennet finds eligible bachelor Darcy arrogant the first time she meets him, and when she hears he has been meddling in her family's affairs is determined to dislike him even more. Darcy, however, finds himself increasingly attracted to her good looks and lively mind. In the story of misunderstandings that follows, Lizzy is led to question everything she thought she knew.

Mine tanker:
Det var virkelig på tide at jeg fikk lest Pride and Prejudice. Romanen er helt klart Jane Austens mest kjente, og vi kjenner jo egentlig alle historien. Selv har jeg sett filmen, Bollywood-versjonen av historien, Bride and Prejudice, og YouTube-versjonen, The Lizzy Bennet Diaries, og kjenner derfor historien godt. For min del gjorde det bare at jeg likte originalversjonen enda bedre, og det var gøy å sammenlikne forskjellene mellom de forskjellige versjonene jeg har sett og lest.

Etter Romeo og Julie er nok Pride and Prejudice en av de mest kjente romantiske historiene som noen sinne er skrevet, og det er med god grunn. Det er veldig underholdende å følge Elizabeth og Mr Darcy gjennom deres mange møter med hverandre, og man kan ikke la være å heie på dem og håpe at de finner sammen til slutt. De roter seg opp i den ene forviklingen etter den andre, og er dessverre ikke så veldig gode til å kommunisere, men det er jo det som er med på å gjøre historien så spennende og underholdende som den er.

Dialogene i boka er noe av det beste med hele boka hvis du spør meg. Det er sosieteten i England fra sent 1800-tallet, og all dialog er smørt med et tykt lag av høflighet. Likevel er det flere av karakterene i boka som er utrolig passiv aggressive, og det er ikke langt fra høflige fraser til frekke kommentarer og morsomheter på andres bekostning. Disse kommentarene kan være overraskende vanskelige å finne (eller forstå, for oss som ikke har engelsk som morsmål), så godt gjemt som de er, men de er der. Det er helt klart.

Pride and Prejudice er en skarp kritikk av samfunnet fra Jane Austens side, og romanen er overraskende moderne. Noen av problemene Lizzy eller Mr Darcy tar opp kan vi fortsatt se i vårt eget samfunn, og de er begge veldig moderne i tankegangen. Spesielt Lizzy har mange av de samme tankene som moderne kvinner har. Jane Austen var nok veldig forut for sin tid. Likevel kan man se at boka ikke er skrevet i dag. Det er tanker og meninger som kommer frem som vi ikke ser på på samme måte lenger, og da spesielt med tanke på ekteskap.

Pride and Prejudice er en historie jeg aldri kommer til å bli lei av, og det er interessant å se historien satt i ulike kontekster. Likevel må jeg innrømme at originalen er best, og jeg skjønner godt hvorfor denne boka har blitt en klassiker. Jeg tror at dette er en bok som folk kommer til å fortsette å lese i mange år fremover, og hvis man ikke leser for romansen, så kan man lese boka for sarkasmen og de morsomme kommentarene. Uansett om man er en romantiker eller ikke, så er virkelig Pride and Prejudice en bok man burde gi en sjanse.

- Anna