The Curious Incident of the Dog in the Night-Time av Mark Haddon

Tittel: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time
Forfatter: Mark Haddon
Sider: 272
Sjanger: Krim
Baksidetekst:
The Curious Incident of the Dog in the Night-Time is a murder mystery novel like no other. The detective, and narrator, is Christopher Boone. Christopher is fifteen and has Asperger's Syndrome. He knows a very great deal about maths and very little about human beings. He loves lists, patterns and the truth. He hates the colours yellow and brown and being touched. He has never gone further than the end of the road on his own, but when he finds a neighbour's dog murdered he sets out on a terrifying journey which will turn his whole world upside down.

Mine tanker:
Dette er første gang jeg leser om en med Asperger Syndrom. Jeg kjenner en som har Asperger, men det var likevel ganske ukjent for meg. Derfor var The Curious Incident of the Dog in the Night-Time en veldig sterk opplevelse og har gjort veldig inntrykk på meg.

Christopher hadde en helt annen måte å tenke på en det som er vanlig for 15-åringer. Det var veldig interessant å lese om, men det var også litt trist. Det er trist å se hvor lite han vet om mennesket og menneskets tanker og følelser. Det er så utrolig ukjent for meg. Han sier at han legger merke til alt, men likevel ser han så utrolig lite.

Hvert kapittel er et primtall. Vanligvis heter de 1, 2, 3... Men siden Christopher er så opptatt av tall, og han er veldig glad i primtall, heter kapitlene 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17... Det er ganske smart gjort, og det setter litt av stemningen i boka. I tillegg tenker Christopher mye på matte. Jeg må innrømme, jeg forstod svært lite av det han tenkte på, matten var altfor komplisert for min del. Det er også mange små tegninger og diagrammer i boka. Av en eller annen grunn liker jeg små tegninger og diagrammer i bøker. Det bryter opp i teksten, og gjør den mer "spennende", hvis du skjønner hva jeg mener...

Jeg liker godt hvordan Christopher forteller historien. Boka er skrevet som om det er Christopher som skriver ned det som skjer. Det gjør at jeg som leser blir bedre kjent med Christopher, og jeg kom tettere på ham. Å forstå hvordan han tenkte og følte, ble også lettere.

Jeg elsker tittelen! Det er noe ved den som tiltaler meg. Jeg oppdaget denne boka da jeg var i London. Den er blitt dramatisert, og jeg så reklame på teaterstykket. Det var noe med tittelen som bare sa til meg: "Du vil like meg!" Så jeg ønsket meg den til jul, og jeg har nå lest den og likte den veldig godt! Det er noe med bøker med lange titler... Det er utrolig irriterende å skrive, da...

Slutten på The Curious Incident of the Dog in the Night-Time var veldig vakker og rørende. Den var så skjønn. Jeg synes den passet perfekt! Det kunne ikke ende på noen annen måte. Jeg anbefaler virkelig The Curious Incident of the Dog in the Night-Time, spesielt hvis du vil lese en litt annerledes detektivhistorie.

- Anna

Mostly Harmless av Douglas Adams

Tittel: Mostly Harmless
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #5
Sider: 219
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
"The Hitchhiker's Guide to the Galaxy has, in what we laughingly cll the past, had a great deal to say on the subject of parallel universes. Very little of this is, however, at all comprehensible to anyone below the level of Advanced God, and since it is now well-established that all known gods came into existence a good three millionths of a second after the Universe began rather than, as they usually claimed, the previous week, they already have a great deal of explaining to do as it is, and are therefore nor available for comment at this time..."

Mostly Harmless: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy Part Five. The book that gives a whole new meaning to the word "trilogy".

Mine tanker:

Det var den siste Hitchhiker's Guide-boka. Det er egentlig litt trist. Nå er det ikke flere bøker igjen i dette fantastisk underlige universet, vel... Eion Colfer har skrevet en, men han er ikke Douglas Adams. Det kan aldri bli det samme.

I hvert fall, Mostly Harmless er like forvirrende og morsom som de andre. Her trekkes det sammen tråder fra alle bøkene. Det er ganske interessant å se hvordan han løser det hele, og det mest spesielle er at det funker! Uansett hvor teit det kan høres ut så funker det.

I den forrige boka dukket det opp en som het Fenchurch. Hun var Arthurs store kjærlighet. Vel, nå er hun borte... Hvor hun ble av er det ingen som vet. I det ene øyeblikket satt hun ved siden av Arthur, og i det neste gjorde hun ikke det. Er ikke det snodig? Typisk Douglas Adams. 

Random... Arthurs datter. Hvordan? Plutselig, uten at han visste det, har Arthur fått en datter, og hun heter Random. Hvem kaller datteren sin Random? Hun er ikke verdens beste datter heller. Hva hadde du gjort hvis du plutselig fikk vite at du hadde en datter, du måtte passe på henne og hun stadig vekk fikk raserianfall? Jeg synes Arthur takler det bra, med tanke på omstendighetene.

Det er noen virkelig rare planeter der ute. For eksempel NowWhat. Den eneste byen på NowWhat heter OhWell. Dette er et rett og slett deprimerende sted. Det er ingen som vil dra dit; bare folk som vil dra derfra. Det høres ut som et forferdelig sted. Og det bor en type skapning der som kalles Boghog. De kommuniserer med å bite hverandre i låret -.-

Det har kommet en ny robot inn i historien. Denne gangen er det den altfor glade roboten Colin. Han er utrolig søt, men veldig snodig! Han blir glad av alt. Ford kjefter på ham, han svarer: "Jeg blir så glad når du kjefter på meg." Ford sparker ham, han svarer: " Det at du sparker meg gjør med veldig glad. Kan du gjøre det igjen?" Uansett hva som skjer ham, blir han glad. Går det an? Han er stikk motsatt av Marvin; han var alltid sur. Stakkars Marvin... Jeg savner ham.

Bob. Hva er det med navnet Bob? Av en eller annen grunn liker jeg ofte karakterer som heter Bob. Jeg vet ikke hvorfor. Det bare er sånn. Det er for eksempel også en Bob i The House of Hades som jeg likte veldig godt. I Mostly Harmless blir han bare nevnt; han er en gud, men hvor kult er det ikke at de har en gud som heter Bob? Jeg elsker det! 

Sånn at jeg ikke glemmer det: Elvis er med! Det var veldig mange referanser til ham, men jeg skjønte det ikke før han begynte å synge forskjellige sanger, og det ble snakk om at han var bortført av aliens. Det er visst en konspirasjonsteori som hvis du skal tro på denne boka er delvis sann. delvis fordi han ikke ble bortført, men valgte å dra frivillig...

Jeg er egentlig litt i sjokk over slutten enda. Det har enda ikke helt gått inn over meg hva som skjedde. Hvis jeg på noen måte kan beskrive hvordan jeg føler meg, må det være slik:

Men jeg har ikke tenkt å fortelle hva som skjedde. Du må lese boka selv...

Jeg anbefaler virkelig denne serien! 

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

So Long, and Thanks for all the Fish - bok 4

- Anna 

The Book Thief

Hei,

Har nettopp vært på kino og sett The Book Thief. Det er en nydelig film! Det er en av de flotteste jeg har sett i år. Vel, i år har ikke vart så veldig lenge, men... Den gjorde så sterkt inntrykk på meg og er så rørende.

Det er andre verdenskrig. I Tyskland. Liesel Meminger (Sophie Nélisse) blir sendt til fosterforeldre. Moren kan ikke ta vare på henne lenger. Hos de nye fosterforeldrene Hans (Geoffrey Rush) og Rosa (Emily Watson) møter hun Rudy Steiner (Nico Liersch). De blir fort venner. Alt blir snudd på hodet når Liesels nye fosterforeldre tar inn en jøde i kjelleren, Max Vandenburg (Ben Schnetzer). 

Vennskapet mellom Liesel og Max er vist på en veldig fin måte i The Book Thief.

Jeg er veldig imponert over skuespillprestasjonene i The Book Thief. Spesielt Canadiske Sophie Nélisse som spiller Liesel. Hun får virkelig vist hva Liesel føler, og hun virket veldig troverdig. Det gjør også Nico Liersch som spiller Rudy. Jeg elsker Rudy. Han er så utrolig skjønn! 

The Book Thief er veldig fint filmet. Jeg liker godt hvordan de har gjort det. Delene hvor Liesel leser, for eksempel, er veldig fine! Jeg synes de har valgt de viktigste scenene fra boka. (Filmen er basert på The Book Thief av Markus Zusak. Les min anmeldelse her.) Det er scener de har utelatt, men det er ikke viktige scener. Det går greit. Jeg liker godt at de har holdt seg så tett opp til boka med de scenene de har med. Det gjør det til en veldig fin opplevelse for meg!

I boka er det døden som forteller historien. Jeg synes måten de taklet det på i filmen er både fin og interessant. Ha det som en voice over var en god idé! Det ga meg et nytt syn på historien og gjorde den ekstra rørende!

Jeg likte godt bruken av musikk. Det passet veldig godt til filmen, og musikken var veldig fin. 

Slutten er så utrolig trist :'( Jeg gråt og gråt. Tårene rant nedover kinnene mine. Det kan hende at det at jeg visste hvordan det kom til å ende, gjorde det enda tristere for meg, men jeg mener at hvis du ikke blir rørt og lei deg, eier du ikke følelser... Det er så utrolig trist!!!

Jeg likte The Book Thief veldig godt, og jeg likte at den var så tro mot boka, som jeg elsket! Alle burde se denne!!!

- Anna 

Life of Pi

Hei,

Så Life of Pi i går. Har lenge hatt lyst til å se den, og jeg ble ikke skuffet! Jeg likte boka veldig godt og hadde derfor ganske store forventninger til filmen. Den var bedre enn jeg hadde trodd! Historien var veldig like boka, men for at filmen ikke skulle bli så veldig lang, måtte de kutte noen scener. Etter hvert husket jeg scener fra boka som ikke var med i filmen, men det var ikke noen viktige, så det gjorde ikke noe for meg.

Life of Pi handler om en ung, indisk gutt, Pi. Foreldrene hans eier en dyrehage i India. En dag bestemmer de seg for å selge alle dyrene og reise til Canada. De tar med seg dyrene og drar med et japansk lasteskip, Tsimtsum. En natt, under en fryktelig storm, synker skipet. De eneste overlevende er Pi, en tiger, en sebra, en hyene, en orangutang og ei rotte. De kom seg alle oppi den samme livbåten. Dette er historien om deres ferd over Stillehavet.

Life of Pi er en nydelig film! Scenene er fantastisk flotte, og fargene nydelige. Jeg har ikke sett mange filmer som er så visuelt vakre. Wow! Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... Animasjonene er også veldig gode. Det hadde ikke vært mulig å filme med en ekte tiger; tror ikke det ville godt så veldig bra... De skal visst hatt fire ekte tigere, men hvordan de har fått det til har jeg ikke peiling på. Noen av dyrene er ekte, og noen av dyrene er animerte, men det er ikke lett å se. Utrolig bra laget!

Skuespillerne er veldig flinke. Det meste ligger på Suraj Sharmas (Pi) skuldre. Han bærer hele filmen. Vel, de aller fleste scenene er med ham og en animert tiger så det er kanskje ikke så rart, men han er veldig flink! Jeg liker veldig godt at de har valgt indiske skuespillere til rollene som Pi og familien hans. Spesielt godt liker jeg at de alle sammen snakker indisk engelsk. Det er morsomt å høre på! 

Surikattene var så søte!

Jeg likte veldig godt måten historien ble fortalt på. Filmskaperne hadde valgt å la en voksen Pi fortelle historien til en forfatter. Boka er skrevet på samme måte, men det funket spesielt godt på film. I tillegg har musikken mye å si for historiefortellingen. Jeg synes det funket veldig godt. Musikken de brukte passet veldig godt, og de hadde scener hvor det ikke var musikk i det hele tatt. Alt var med på å skape en fantastisk historie.

Som fortalt tidligere er Life of Pi en nydelig film! Jeg skulle ønske jeg så den på kino. Tenk hvor fantastiske noen av scenene ville blitt på storskjerm!? 

Life of Pi er basert på Yann Martels bok ved samme navn. Les min anmeldelse her.

- Anna

So Long, and Thanks for all the Fish av Douglas Adams

Tittel: So Long, and Thanks for all the Fish
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #4
Sider: 191
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
SO LONG, AND THANKS FOR ALL THE FISH

Just as Arthur Dent's sense of reality is in its dickiest state he suddenly finds the girl of his dreams. He finds her in the last place in the Universe in which he would expect to find anything at all, but which 3,976,000,000 people will find oddly familiar. They go in search of God's Final Message to His Creation and, in a dramatic break with tradition, actually find it.

VOLUME FOUR IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Først av alt vil jeg bare si at jeg elsker tittelen. So Long, and Thanks for all the Fish. Den er så teit og intetsigende... Det er akkurat en slik tittel som ville fått meg til å ta boka ut av hylla i bokhandelen og kjøpt den. Noe jeg ikke trengte siden pappa allerede hadde boka. Utrolig lang er den også, så hver gang jeg nevner tittelen gidder jeg ikke å skrive So Long, and Thanks for all the Fish. Det er mye lettere å skrive So Long... Det er akkurat det samme med navnet på serien, The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Jeg skriver heller The Hitchhiker's Guide. Du skjønner vel hva jeg mener?

I motsetning til de tre første bøkene i denne serien, foregår handlingen i So Long... på jorda. Det er litt snodig fordi jorda ble ødelagt i den første boka... Det gjør også at mesteparten av handlingen er om Arthur. Ford blir nevnt en gang i blant mens Trillian og Zaphod ikke er med i det hele tatt. Historien blir derfor ikke fullt så utrolig, rar og forvirrende, men det skjer mye snodig likevel.

Huset til Arthur er forsåvidt også tilbake. Ble ikke det også ødelagt? Hmm... Jeg har ikke tenkt til å fortelle hvordan dette går til. Spoilers! Men jeg kan si at det har noe med  at alle delfinene har forsvunnet... Nå kan du lure.

Som vanlig er det et galleri av latterlige karakterer. For eksempel møter man på Rob McKenna, en "helt vanlig" lastebilsjåfør som det alltid regner over. Uten at han vet det er han en regngud, som hater regn. Jeg holdt på å skrive rein, men da hadde det blitt reinsdyr ikke regn, som i vann som faller ned fra himmelen... Det er jo litt kjipt. Alle skyene vil gjøre ham glad med å regne over ham, men han hater regn. Uff da...

Fenchurch er også en ny karakter. Hun er oppkalt etter Fenchurch stasjon, hvor hun ble født i billettkøen. Det er visst veldig kjedelig å stø i kø der. Jeg må ikke glemme John Watson, ikke han i Sherlock Holmes, dette er en annen mann. Han kaller seg forresten Wonko the Sane. Høres ikke helt normal ut spør du meg... Men han er veldig morsom. Den teiteste beskrivelsen i boka er av ham. Noe om to-tre David Bowier oppå hverandre. Helt merkelig! Greide ikke helt å se det for meg, men jeg lo høyt!

Det hendte at jeg satt på stua og leste. Hvis jeg da lo høyt, så Anders rart på meg. Han synes nok jeg er litt snodig, men han har ikke lest boka, så han vet ikke hvor morsomt det er. Og så har han litt dårlig humor. Synes jeg.

Meg mens jeg leste denne boka. Rettere sagt hele serien.

Ford kommer tilbake! Jeg liker Ford. Han er morsom, men hva det er han har drevet med, det er jeg ikke sikker på. Ett eller annet snodig og rart er det i hvert fall... Marvin, den paranoide androiden, er tilbake! Yay! Har savnet hans sure svar og gretne replikker. En deprimert android... Er det mulig?! Jeg kommer ikke over det, men jeg elsker ideen.

Slutten var litt trist :( Jeg likte ikke at det måtte ende slik. Det er ikke det at slutten ikke var bra... Den passet veldig godt! Jeg er bare så lei meg over en av tingene som skjedde, spoilers(!), og det gjør at jeg ikke liker slutten. Skjønner du hva jeg mener? Jeg håper det.

Alt i alt kan jeg anbefale So Long, and Thanks for all the Fish. Den er veldig morsom!

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

Life, the Universe and Everything - bok 3

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 sanger som får meg til å gråte

Hei,

Jeg har bestemt meg for å gjøre en Topp 10 den tiende i år. Det vil si at jeg forteller dere mine topp 10 innenfor et bestemt tema hver tiende dag i måneden. I dag er temaet sanger som får meg til å gråte.

De er nok ikke i helt riktig rekkefølge, men det går nok!

1. Rose's Theme
Rose's Theme er en nydelig melodi fra min favoritt-tv-serie, Doctor Who. Melodien er temaet til en fantastisk karakter, Rose. Den er bare helt nydelig og jeg blir alltid blank i øynene når jeg hører denne.



2. A White Demon Love Song
Dette er en nydelig sang av the Killers. Teksten og melodien er nydelig. Det er en kjerlighetssang, og utifra det jeg har forstått er det ikke helt lykkelig. Sangen har vært brukt i Twilight, men ikke la det bestemme om du liker den eller ikke. Hør på den! Ikke bestem deg på forhånd.



3. Last Night on Earth
Dette er min favorittsang! (Burde kanskje satt den som nr. 1?) Last Night on Earth er laget av det fantastiske bandet Green Day; mitt favorittband! Jeg elsker denne sangen, og teksten er så utrolig nydelig. Sangen i seg selv er ganske enkel. Det er det som gjør den til et så sterkt inntrykk. Håper du vil like den like godt som jeg!



4. River Flows in You
River Flows in You er et nydelig pianostykke laget av av japanske Yiruma. Det helt utrolig fantastisk, og jeg elsker det!  Håper du også liker det.

 
5. Dear God
Dear God er en nydelig ballade av Avenged Sevenfold. Jeg hører vanligvis ikke noe særlig på Avenged Sevenfold, men denne sangen er nydelig. Teksten handler om kjærlighet og anger, og den er sunget med en slik sårhet at det ikke er mulig å ikke få tårer i øynene.

 
6. Mad World
Jeg kom over denne mens jeg satt og hørt på filmmusikk på Spotify. Den er bare helt nydelig, både instrumentalversjonen og sangversjonen. Jeg elsker den! Den er så trist og sår og jeg vet ikke hva jeg skal si... Ord kan ikke beskrive hvor mye Mad World betyr for meg.

Det finnes mange versjoner av denne sangen. Denne er sunget av Gary Jules.


Legger med instrumentalversjonen også.

 
7. The Face of Boe
Enda et nydelig stykke fra Doctor Who. I tillegg til at dette er et fantastisk musikkstykke assosierer jeg det med en fantastisk scene fra serien. Det er et veldig emosjonelt stykke og passer perfekt til scenen det brukes i. Nydelig!



8. A Dustyland Fairytale
Enda en the Killers-sang. Blant sangene deres er A Dustyland Fairytale min favoritt. Jeg elsker melodien, og det at sangen bygger på historen til Brandon Flowers', vokalisten, foreldre gjør det hele enda sterkere. Jeg var på konsert med the Killers i mars i fjor. Høydepunktet, for meg, var denne sangen.


9. Forrest Gump Theme
Jeg vet det begynner å bli en del sanger uten sang, men jeg er veldig inne i filmmusikk for tiden, og det er utrolig mange nydelige melodier. Dette er temaet fra filmen Forrest Gump. Hvis du ikke har sett filmen, burde du virkelig det! Den er like skjønn som temaet.


10. Hedwig's Theme
Jeg måtte ha med noe fra Harry Potter. Hedwig's Theme er hovedtemaet i filmene. Det er nok mange av dere som har hørt det før, men jeg synes det er utrolig fint. Sart og yndig er ord som beskriver dette melodistykket. Håper du liker det!


Jeg kunne ha nevnt mange flere, men dette var de sangene jeg kom på først. Jeg håper det har vært en opplevelse for deg. Har du noen sanger som får deg til å gråte?

- Anna

Life, the Universe and Everything av Douglas Adams

Tittel: Life, the Universe and Everything
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #3
Sider: 162
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
LIFE, THE UNIVERSE AND EVERYTHING

In consequence of a number of stunning catastrophes, Arthur Dent is surprised to find himself living in a hideously miserable cave on prehistoric Earth. However, just as he thinks that things cannot possibly get any worse, they suddenly do. He discovers that the Galaxy is not only mind-bogglingly big and bewildering but also that most of the things that happen in it are strangely unfair.

VOLUME THREE IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Da var enda en Hitchhiker's Guide-bok lest. Jeg er fortsatt veldig imponert. De er veldig morsomme og utrolig rare. Alt er helt absurd. Det er så snodig. Det er ikke mulig å forklare det ordentlig; du må lese bøkene selv.

Når boka starter, er Arthur fanget på den forhistoriske jorda. For ham er det veldig kjedelig. Han vet ikke hvordan han skal komme seg vekk derfra, og det er ikke noe å gjøre. Det skjedde ikke stort på jorda på den tiden. Ford Prefect, som også er strandet sammen med Arthur, vet han ikke hvor er hen.

"Time is the worst place, so to speak, to get lost in, as Arthur Dent could testify, having been lost in both time and space a good deal. At last being lost in space kept you busy."

En ting som skjer mens Arthur vandrer rundt på den forhistoriske jorda er at han får besøk. Han får besøk av Wowbagger the Infinite som kommer kun for å fornærme ham. Wowbagger har på en eller annen måte blitt udødelig, og han har bestemt seg for å reise rundt i verdensrommet og fornærme alt og alle i alfabetisk rekkefølge. Det er ikke spesielt meningsfullt, men det er en mening. Det mener i hvert fall Wowbagger. Han er utrolig snodig! Hva hadde du sagt hvis det kom en grønn liten alien bort til deg og fortalte deg at du var en drittsekk? Jeg tror ikke at jeg hadde greid å si noe som helst. Tror jeg hadde vært ganske sjokket...

Det er så utrolig mye rart som skjer i denne boka. De møter på de snodigste folkene. Tor med hammeren dukker opp. De møter på Krikkitfoket. Et folk som nesten er for snille, bortsett fra at de vil utslette alle som ikke er fra Krikkit... Men ellers er de veldig snille og fredsommelige. Også er det de hvite morderrobotene. Det er noen rare greier. De har et romskip som, når det dukker opp, høres ut som mange mennesker som sier "wop". Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er utrolig morsomt!

Det er veldig mange rare beskrivelser. Det er visst noe med en sang the Masters of Krikkit synger som får Arthur til å tenke på Paul McCartney som er på picknick og ikke vet helt hvor han skal dra. Det er ikke akkurat det jeg ville tenkt på, men... Andre ganger kan Douglas Adams ha beskrevet et sted, og så kan han komme med en setning som ikke har noe med det som har skjedd før å gjøre. For eksempel:

"A magician wandered along the beach, but no one needed him."

Det gjør det hele mer og mer absurd!

Det kan føles som om han trekker inn ting som ikke har noe å si for historien, men Douglas Adams er utrolig flink til å samle trådene på en måte det er mulig å "tro" på. (Hvis det i det hele tatt er mulig å tro på noe som helst i disse bøkene (: ). Det er ganske genialt hvordan han får alt til å passe sammen til slutt. 

Jeg har ledd høyt mens jeg leste Life, the Universe and Everything. Anbefales på det sterkeste. Disse bøkene finnes også på norsk. Haikerens guide til Galaksen er første boka.

Hvis du ikke er så veldig glad i å lese, kan disse være noe for deg. De er veldig korte og morsomme. 

Anmeldelse av tidligere bøker:

The Hitchhikers's Guide to the Galaxy - bok 1

The Restaurant at the End of the Universe - bok 2

- Anna 

PS! Det blir nevnt et romskip som heter GSS Suicidal Insanity. Måtte bare nevne det...

Godt nyttår!

Hei,

God jul og godt nyttår alle sammen. Sorry for at det har vært så lite aktivitet her i det siste. Det hele har en helt enkel forklaring; det har vært jul... Jeg har ikke rukket å lese noe særlig, og heller ikke se noen filmer; kun de vi ser hvert år.

Denne jula har vi måttet lese en bok på grunn av en skoleoppgave. Jeg har valgt å lese Charles Dickens' Store forventninger. Det kommer kanskje en anmeldelse av den når jeg har skrevet oppgaven. Orker ikke å gjøre det før...

Så da vet dere det...

Jeg håper dere alle har hatt en fantastisk jul og ønsker dere ett riktig godt nytt år!

- Anna