Nineteen Eighty-four av George Orwell

Tittel: Nineteen Eighty-four (1984)
Forfatter: George Orwell
Sider: 268
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Newspeak, Doublethink, Big Brother, the Thought Police - George Orwell's world-famous satire coined new and potent words of warning for us all.

In 1984 the world is divided into three parts, Oceania, Eastasia and Eurasia, all perpetually at war. In Oceania, the Party has created a totalitarian state that annihilates all opposition. In the forefront of the Party stands Big Brother, a figure of almost mythical power.

The story of Winston Smith's rebellion against the Party, of his hatred of Big Brother, and of the thoughtcrime which must result in his destruction was first published in 1949. Now in the eighties - our present and Orwell's brilliantly imagined future - his vision of brutalized and manipulated humanity is still gripping and still supremely relevant. 

Mine tanker:
Dette er en utrolig spennende og god bok. Historien griper fatt i deg og slipper deg ikke før siste side. Den kan være litt treg i starten, men blir mye bedre etter hvert.

Det er helt utrolig hvordan noen i det hele tatt kan se for seg en slik framtid som George Orwell ser for seg i 1984. Jeg er såååå utrolig glad for at det ikke er slik framtiden er! George Orwell ser for seg en framtid med et terrorregime, og hvor folk som setter seg opp mot styresmaktene forsvinner. De forsvinner ikke bare, men blir også helt borte fra hukommelsene til folk og fra alle skriftlige verk hvor de er nevnt. De tre landene er alltid i krig. Så utrolig slitsomt! I tillegg er alt the Party sier sannheten. De forandrer på fortiden slik at den passer best til det de mener. 

Winston er en sterk karakter. Han er godt beskrevet og godt laget. Han utvikler seg gjennom boka. Først syntes jeg at alt ble bedre, og så plutselig ødelegger Orwell alt. Hvorfor?

The Party lager et nytt språk. De kaller det Newspeak. Her er et lite utdrag fra boka hvor det er en som snakker om det: 

[...] Take "good", for instance. If you have a word like "good", what need is there for a word like "bad"? "Ungood" will do just as well - better, because it's an exact opposite, which the other is not. Or again, if you want a stronger version of "good", what sense is there in having a whole string of vague useless words like "excellent" and "splendid" and all the rest of them? "Plusgood" covers the meaning, or "doubleplusgood" if you want something stronger still. [...]

Tenk å ha et slikt språk. Det må bli noen utrolig kjedelige bøker!

Det er også noen veldig rare argumenter i boka. For eksempel dette.

[...] "The earth is as old as we are, no older. How could it be older? Nothing exist except through human consciousness" [...] "What are the stars?" [...] "They are bits of fire a few kilometres away. We could reach them if we wanted to. Or we could blot them out. The earth is the centre of the universe. The sun and the stars go round it"[...]

Og dette tror folk på bare fordi the Party sier at det er slik!

Jeg synes at dette er en utrolig viktig og relevant bok og at alle burde lese den. Men jeg vil anbefale folk å lese den på norsk fordi den er litt vanskelig på engelsk.

- Anna 

PS! Uttrykket "Storebror ser deg!" oppstod med denne boka. Det kommer av at "sjefen" i Oceania kalles Big Brother, og fordi alle har en "telescreen" i huset sitt. Det er en type TV som man kan bli overvåket igjennom. 

Oz the Great and Powerful

Det er en stund siden jeg så filmen Oz the Great and Powerful, men jeg har ikke fått muligheten til å skrive om den før nå. Filmen handler om Oscar Diggs, en sirkusmagiker, som blir kastet vekk fra Kansas til landet Oz. Der tror alle at han er trollmannen som skal redde dem fra den onde heksa, og han havner midt i krangelen mellom landets tre hekser. 

Omgivelsene handlingen skjer i er fantastiske. Det er tydelig at det er brukt mye tid og penger på settet. Det er nøye laget, og jeg er veldig imponert. Ellers er jeg dessverre ikke fullt så imponert. Den onde heksa var ikke fullt så ond som jeg håpet. Av og til så det ut som om hun angret på det hun gjorde, (i min verden gjør ikke onde hekser det!). Selve historien var underholdende nok, men jeg tror ikke jeg kommer til å se filmen igjen. Det skuffet meg egentlig at jeg ikke likte den bedre enn jeg gjorde. Innledningen til filmen (når de forteller hva den heter og hvem som er med, om du skjønner hva jeg mener) var så god at jeg fikk lyst til å elske filmen, men det gjorde jeg dessverre ikke. 

Mens jeg så filmen, syntes jeg at han som spilte Oscar så veldig kjent ut. Jeg måtte google ham og fant ut at det er James Franco som spiller Oscar Diggs. Han har spilt hovedrollen i Spider-Man og i The Rise of the Planet of Apes. Det forklarte alt! Jeg har ikke sett Spider-Man, men jeg har sett The Rise of the Planet of Apes.

Alt i alt er det en underholdende film, men det er ikke den beste jeg har sett.

Og før jeg glemmer det, Oz the Great and Powerful er på en måte forhistorien til Trollmannen fra Oz. Den handler om hvordan trollmannen ble trollmannen. 

- Anna

Kamerat Napoleon av George Orwell

Tittel: Kamerat Napolen
Originaltittel: Animal Farm
Forfatter: George Orwell
Oversetter: Tor Bjerkmann
Sider: 93
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk 
Baksidetekst:
Denne verdensberømte politiske satiren, som på engelsk heter Animal Farm, er skrevet av forfatteren av 1984, og er nå kommet ut i mer enn 50 land over hele verden. Den kom for første gang ut i billigbokform i 1964 som Pax-bok nr.1. Ved første øyekast er boka bare en uskyldig og undeholdene dyrefabel, som forteller om Revolusjonen: Under ledelse av gjøgrisen Napoleon overtar dyra på Manor Farm kontrollen over gården, fordriver eieren Jones og innfører Dyrismen. De lager forbud mor å ha på seg klær, sove i senger, drikke alkohol og drepe andre dyr, og under mottoet "Alle dyr er like" går de i gang med å drive gården selv. Men det viser seg snart at grisene, som naturlig blir ledere, ikke har like god moral som intelligens, og livet på Dyregården blir snart preget av terror og ulikhet. Den politiske parallell er nå blitt åpenbar. Satiren i Kamerat Napoleon er bitende, og dessuten er boka enestående morsom og sjarmerende.

Mine tanker:
Hva minner dette om? Å jo, den russiske revolusjonen og Sovjetunionen. Kamerat Napoleon er en treffende beskrivelse av Sovjet under kommunismen. Her kan du trekke tydelige likheter mellom to av grisene og Stalin og Lenin, og det er veldig likt slik det blir på gården som det var i Sovjet.

I starten var dette en søt bok med flere morsomme ting. Små hendelser. Griser som leste, og de utrolig dumme sauene. En sur og tverr geit. En hest som bare greide å lære seg A, B, C og D, (hvis han lærte seg E, F, G og H glemte han de fire første). Men etter hvert forandret historien seg. Det ble tristere, og jeg kunne se tydeligere likheter til Sovjetunionen.

Vi har lært om hvordan det var i Sovjetunionen, men jeg må si at jeg ble sjokkert da jeg leste denne boka. Jeg hadde ikke sett for meg at det var slik. Det er jo helt forferdelig!!!

Språket er bra, men det er litt gammeldags. Så er jo boka gitt ut for første gang på norsk i 1964. Det forklarer en del. I tillegg er den veldig kort.

Jeg anbefaler virkelig. Dette er lesestoff som de aller fleste burde lese!!! Jeg skal i hvert fall lese mer av George Orwell. Har 1984 liggende på nattbordet mitt klar til å leses.

- Anna

Løgner av Michael Grant

Tittel: Løgner
Originaltittel: Lies
Forfatter: Michael Grant
Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen
Serie: Gone #3
Sider: 446
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk
Baksidetekst:
Perdido Beach står i flammer og konfliktene raser: Astrid mot byrådet, The Human Crew mot mutantene og Sam mot Drake - som er gjenoppstått fra de døde og klar for å avslutte det han og Sam begynte på.

Samtidig er et uhyggelig rykte, satt ut av Orsay og Nerezza, i ferd med å spre seg. De påstår at døden er den eneste veien ut av REBUS.

Forholdene er verre enn noen gang, og barna er desperate. Men er de desperate nok til å tro at døden setter dem fri?

Mine tanker:
Dette er en utrolig sterk fortsettelse på Gone-serien. Jeg elsket Forsvunnet og Mørke krefter, de to første bøkene i serien. 

Løgner er utrolig spennende og vanskelig å legge fra seg. Noen av tingene som skjer er skremmende å tenke på. Tenk om det hadde skjedd i virkeligheten? Hvordan hadde vi klart oss?

Da jeg leste de to første bøkene, syntes jeg at de som var 15 år, de var store, de kunne klare alt. Men nå er jeg snart 15 selv. Nå kan jeg ikke skjønne at de holder ut, at de er så modige som de er. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet det.

Boka er godt skrevet, og det er en god oversettelse. Det er en av de bedre oversettelsene jeg har lest. Creds til oversetteren!

Gone-serien og Løgner anbefales virkelig! Men ikke for dem som blir veldig fort redd. 

- Anna

Life of Pi av Yann Martel

Tittel: Life of Pi
Forfatter: Yann Martel
Sider: 319
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
WINNER OF THE MAN BOOKER PRIZE

Ladies and gentlemen, boys and girls, its my pleasure and honour to present to you: 

THE PI PATEL, INDO-CANADIAN, TRANS-PACIFIC, FLOATING CIRCUUUSSSSS!!!

Take one sixteen-year -old boy and cast him away at sea in a lifeboat with a large (and seasick) Royal Bengal tiger. Imagine that scene 227 days later.

Now read Life of Pi and change your imagination.

Mine tanker: 
Jeg er veldig imponert. Dette er en fantastisk bok. Historien drev meg videre hele tiden, og den er nydelig skrevet! Språket er fantastisk, og forfatteren skildrer mye, noe som fører til at det er lett å leve seg inn i boka. 

Det er kanskje ikke den mest spennende boka, (action-spennende), jeg har lest, men historien er så god at jeg bare måtte lese videre. Alt det Pi tenker på i løpet av boka gjør denne boka til et mesterverk.

På engelsk var den dessverre litt vanskelig å lese siden den egentlig er beregnet for eldre lesere. For min del gjorde ikke det så mye, men jeg vil anbefale andre å lese den på norsk. Da heter den Historien om Pi.

Life of Pi er også filmatisert. Jeg har dessverre ikke fått sett filmen enda, men her kommer traileren: 

Anbefales virkelig!

Har du lest boka eller sett filmen?
Hva syntes du?

- Anna