The Rest of Us Just Live Here av Patrick Ness

Tittel: The Rest of Us Just Live Here
Forfatter: Patrick Ness
Sjanger: Fantasy, contemporary
Sider: 343
Handling:
NOT EVERYONE HAS TO BE THE CHOSEN ONE

The one who's supposed to fight the zombies, or the soul-eating ghosts, or whatever this new thing is, with the blue lights and the death.

What if you were Mikey? Who just wants to graduate and go to prom before someone goes and blows up the high school. Again.

And what if there are problems bigger than this week's end of the world and you just have to find the extraordinary in your ordinary life?

Even if your best friend might be the God of mountain lions...

Mine tanker:
Patrick Ness er en forfatter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er ham, Tolkien, Rick Riordan, Patrick Rothfuss og Rainbow Rowell. Derfor er det alltid gøy å lese en ny bok av ham. Jeg har gledet meg lenge til å få lese The Rest of Us Just Live Here, og endelig fikk jeg sjansen. Dessverre tok det meg ganske lang tid siden jeg har hatt utrolig mye å gjøre på skolen. Skulle aldri trodd jeg kom til å se frem til en uke med tentamen fordi det ville bli mer avslappende... Men i hvert fall, nå har jeg endelig fått lest boka ferdig, og jeg må si, selv om dette ikke er Patrick Ness' beste bok, er den kjempegod.

Som Ness' andre bøker, er denne også ganske annerledes fra det meste du finner i sjangeren. Den er utrolig original, og det er en helt ny vri på fantasybøker for ungdom. Han forteller ikke historien om Den utvalgte, men i stedet forteller han om en av de andre som må leve med alt kaoset rundt seg. Det er som om J. K. Rowling skulle skrevet Harry Potter med en tilfeldig Ravnklo-elev som hovedperson, og merkelig nok funker det utrolig bra.

I The Rest of Us Just Live Here møter vi Mike. Han ønsker bare å leve et vanlig liv, og at skolen ikke blir sprengt i lufta før han er ferdig. Det har skjedd før... I begynnelsen av hvert kapittel får vi innblikk i det som skjer med Den utvalgte, en jente som heter Satchel, men ellers handler boka om Mike og vennene hans, Jared, Henna og søsteren Mel.

Måten Patrick Ness "gjør narr" av typiske ungdomsbøker på er genial. Det er et stikk til bøker som dessverre er altfor like. Jeg kunne kjenne igjen flere bøker jeg har lest i historien om Satchel, og dette er en av grunnene til at Patrick Ness er en av mine favorittforfattere. Han greier å være original samtidig som han spiller på alle de typiske klisjeene, og det er utrolig morsomt. Hats off.

Dessverre tok det litt lang tid å komme inn i historien. Mike er litt vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, og jeg brukte litt for lang tid på å bli kjent med ham som karakter. Dette var med på å trekke boka ned for meg, men ikke veldig mye.

En annen grunn til at jeg liker Patrick Ness så godt, er at han er utrolig flink til å skrive om mangfoldige karakterer. Han har ofte med mange forskjellige typer mennesker, og han er spesielt flink til å sette fokus på LGBTQ+-karakterer. Om det er hovedpersonen eller bare en bikarakter, som det er i The Rest of Us Just Live Here, så er han kjempeflink til å skrive om temaet, og siden han er en så anerkjent forfatter, kan det være med på å gjøre folk mer åpne om temaet.

I tillegg setter Patrick Ness fokus på mental helse, og i The Rest of Us Just Live Here er det et veldig viktig tema. Boka gir oss et innblikk i hvordan det er å leve med angst og OCD, og hvor vanskelig det kan være. Vi får se hvor mye Mike sliter, og samtalen han har med psykologen sin er muligens en av de mest hjerteskjærende scenene jeg noen gang har lest.

Så som skjønner, likte jeg The Rest of Us Just Live Here veldig godt selv om den var litt treg i begynnelsen. Selvfølgelig anbefaler jeg! Det er jo en Patrick Ness-bok.

- Anna

A Monster Calls av Patrick Ness

Tittel: A Monster Calls
Forfatter: Patrick Ness
Sider: 206
Sjanger: Fantasy
Handling:
The first book to win both the Carnegie Medal for literature and the Kate Greenway Medal for illustration

THE MONSTER SHOWED UP AFTER MIDNIGHT. As they do. But it isn't the monster Conor's been expecting, the one from the nightmare he's had nearly every night since his mother started her treatments, the one with the darkness and the wind and the screaming... 

This monster is something different, something ancient, something wild. And it wants the truth.

Mine tanker:
Jeg har likt Patrick Ness' bøker kjempegodt siden jeg leste hans Chaos Walking-serie, og jeg har siden lest More Than This, som også er fantastisk. Derfor hadde jeg ganske store forventninger til A Monster Calls, og den innfridde. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har lest denne boka tidligere.

Boka handler om Conor O'Malley. Moren hans er syk, og utfra slik det beskrives virker det som om hun har kreft. Conor har forferdelige mareritt om natten, og når monsteret dukker opp, tror Conor først det er monsteret fra marerittet. Heldigvis for Conor er dette et annet monster, et eldgammelt monster, og det er Conor som har fått det til å gå igjen.

Jeg har valgt å kategorisere A Monster Calls som fantasy, men boka er ikke veldig fantasyaktig. Det eneste er monsteret, og det er ikke helt klart om det bare finnes i hodet til Conor eller om det virkelig finnes. For Conor er det helt ekte, og han finner tegn på at det finnes, men ingen andre enn han kan se det.

Boka er skrevet utrolig vakkert. Patrick Ness har en gave når det kommer til ord, og han er en utrolig dyktig forfatter. Jeg blir like imponert hver gang, og det er en både vakker og trist bok.

I tillegg er boka full av tegninger tegnet av Jim Kay. De er med på å skape stemning, og de er utrolig fine. De passer så godt til historien, og jeg er sikker på at boka ville ha vært helt annerledes uten tegningene. Det finnes en utgave uten, men jeg tviler på at den er like fantastisk.

Ideen til A Monster Calls fikk Patrick Ness fra Shioban Dowd, som dessverre døde før hun rakk å skrive boka. Patrick Ness tok over ideen hennes, og gjorde den til sin egen. Resirkulering av ideer.

A Monster Calls er en utrolig viktig bok som handler om sykdom, det å miste en kjær og hvordan takle dette. Conor har det ikke lett, og jeg synes det er viktig å se hvordan barn reagerer på at foreldrene blir dødssyke. Jeg kjente igjen handlingsmønsteret til dem rundt Conor; alle går så varsomt rundt ham at han ikke føler seg sett lenger, og dessverre er dette veldig vanlig. Vi vet ikke hvordan vi skal oppføre oss, men det viktigste er, tror jeg, å passe på at barnet har det bra. Se barna også!

Alle Patrick Ness' bøker har fått meg til å gråte. Han skriver så utrolig vakkert og trist, og jeg greier ikke å la være. A Monster Calls var intet unntak. Mot slutten av boka, strømmet tårene ned kinnene mine, og det var så utrolig trist.

Jeg anbefaler virkelig A Monster Calls! Dette er en viktig bok. Boka er oversatt til norsk med tittelen Monsteret kommer.

- Anna

More Than This av Patrick Ness

Tittel: More Than This
Forfatter: Patrick Ness
Sider: 480
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst: 
A boy drowns, desperate and alone in his final moments. He dies.

Then he wakes, naked, bruised and thirsty, but alive.

How can this be? And what is this strange, deserted place?

As he struggles to understand what is happening, the boy dares to hope. Might this not be the end? Might there be more to this life, or perhaps this afterlife?

Mine tanker:
Det var egentlig litt tilfeldig at More Than This ble med meg hjem fra London. Jeg så den i en butikk, så at det var en Patrick Ness-bok, (jeg elsker bøkene hans!) og i tillegg så jeg at det stod en liten klistrelapp i det ene hjørnet. "Signed copy", stod det. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å kjøpe den. Den var jo signert av Patrick Ness!!! Og i tillegg var den på salg! Det var ikke et vanskelig valg for meg. Den måtte være med meg hjem, og det er jeg veldig glad for. More Than This er helt utrolig! Den er fantastisk skrevet, rørende, trist og absolutt fantastisk!

Bildet er veldig dårlig, men se.
Den er signert!!! Yay!

Jeg synes ideen til Patrick Ness er veldig interessant. Det er et spørsmål mange lurer på. Er det noe mer etter døden? Hva skjer da? Jeg liker veldig godt hvordan han har skrevet historien, og det var ikke mulig å se for seg hvordan det kom til å ende. Jeg greide i hvert fall ikke å gjette det. Begynnelsen, når man får etablert situasjonen, er utført veldig godt i forhold til historien. Hadde det vært en annen bok, hadde det kanskje ikke passet at hovedpersonen dør i første setning. Helt seriøst, han gjør det. Det står: "Here is the boy, drowning." I andre bøker hadde det ikke funket, men Patrick Ness får det til å fungere helt perfekt. Jeg har ikke peiling på hvordan han gjør det, men jeg beundrer ham for det. 

Jeg liker veldig godt Patrick Ness' skrivestil. Han skriver utrolig godt. På en eller annen måte greier han å vekke følelser i meg, og han er veldig god til det! I første del av boka ligger det en følelse av ubehag over måten han skriver på, en følelse av at alt ikke er helt slik det skal. Det er så utrolig godt gjort! Det er sjeldent jeg har levd meg slik inn i en bok. Det er små mange følelser i måten han skriver på, og jeg synes det virker som om han virkelig brenner for å fortelle det han har på hjertet. Det blir veldig rørende og vakkert! Og han greier også å skape spenning. Når det var mest spennende, leste jeg så fort som mulig for å se hva som skjedde. Det er ikke mange forfattere som får meg til å gjøre det. Gratulerer!

Jeg synes tittelen More Than This er veldig god. Det virker som om det er mye den kan referere til i boka. Først så tenkte jeg at det var "mer enn dette livet" den refererte til, men det er mye mer. Det kan også være "mer enn venner", "mer enn jorda", "mer enn bare det som er dumt" og mange andre ting. Jeg synes Patrick Ness har flettet tittelen inn i boka på en veldig god måte. Det liker jeg veldig godt. Det har hendt av og til at jeg har lest bøker hvor tittelen ikke passet. Her passer den helt perfekt. 

Det var veldig trist/spennende å lese om det som hadde skjedd med Seth, hovedpersonen, tidligere. Det er skrevet som flashbacks, og jeg synes det passet perfekt. Jeg likte veldig godt det at man fikk vite litt og litt, sakte men sikkert. Det gjorde at jeg ble bedre kjent med Seth. Det var utrolig trist til tider, mens andre ganger var det veldig søte scener som varmet hjertet mitt. Jeg synes dette var en interessant måte å gjøre det på, som passet veldig godt til historien. 

Tomasz og Regine har også veldig triste historier. Samme som med Seth, så likte jeg godt at man ikke fikk vite alt med en gang. Det at jeg fikk vite litt og litt, gjorde at jeg forstod dem bedre som personer, og jeg skjønte hvorfor de gjorde som de gjorde. Fantastiske karakterer som gir Seth det lille ekstra han trenger for å overleve.

Jeg liker godt hvordan Patrick Ness skaper nye verdener. Han har skapt en interessant verden, som jeg gjerne vil vite mer om. Derfor synes jeg det er litt dumt at More Than This er en frittstående roman, og ikke første boka i en serie. Men, i hvert fall, verdenen er genialt funnet på. Jeg kan ikke si for mye uten å spoile noe, men jeg kan si at det ikke er slik du tror. Det er ikke mulig å gjette seg til hva slags sted det egentlig er Seth har kommet til. I tillegg til å være noe helt nytt, er verdenen også veldig godt og grundig skrevet. Jeg kunne ikke finne noen logiske brister, og det hele virket sannsynlig. Jeg vet fra tidligere at Patrick Ness er veldig god til dette. Jeg har lest hans Chaos Walking-trilogi, som er helt fantastisk! Det er en skam at ikke flere har lest de bøkene.

I begynnelsen irriterte jeg meg litt over at hovedpersonen het Seth. Seth er nemlig en "ond" gud i egyptisk mytologi, og skurken i Rick Riordans The Red Pyramid. Jeg ble heldigvis vant til det etter en stund, og da irriterte jeg meg ikke så mye over det...

More Than This er en av de vakreste, mest rørende bøkene jeg har lest, og jeg anbefaler den for ALLE!!!!

- Anna

Monsters of Men av Patrick Ness

Tittel: Monsters of Men
Forfatter: Patrick Ness
Serie: Chaos Walking #3
Sider: 603
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
"War," says the Mayor. "At last."

Three armies march on New Prentisstown, each one intent on destroying the others.

Todd and Viola are caught in the middle, with no chance of escape.

As the battles commence, how can they hope to stop the fighting? How can there ever be peace when they're so hopelessly outnumbered? And if war makes monsters of men, what terrible choices await?

But then a third voice breaks into the battle, one bent on revenge...

Mine tanker:
Da var den siste boka i Patrick Ness' Chaos Walking-trilogi lest. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk disse bøkene er. Hvorfor har ikke alle lest dem?

Nå er det blitt krig mellom Mayor Prentiss' hær, the Answer og the Spackle. Hvordan skal det gå? Hvem vil alliere seg? Eller vil de slåss alle mot alle? Det er så forferdelig! Krigen er forferdelig! Det er helt grusomt å lese om, og jeg skjønner veldig godt hvorfor Todd reagerer som han gjør. Følelsen av håpløshet og av at det ikke er verdt det.

Helt fra begynnelsen har jeg elsket disse bøkene, og nå som jeg er ferdig med serien, elsker jeg den enda mer. Det er sjeldent bøker får meg til å begynne å gråte. Alle tre bøkene i Chaos Walking-trilogien har fått meg til å gråte. Noen ganger fordi det var så trist, andre ganger gråt jeg av glede. Det er sjeldent bøker får meg til å føle så mye. Sorg, glede, frykt, spenning, lettelse, frustrasjon og hjertesorg. Jeg vet ikke helt om dette er så lett å forstå, men det er akkurat slik det har vært å lese disse bøkene. Det har vært en følelsesladd reise sammen med Todd og Viola. Det er som om Patrick Ness har revet hjertet mitt ut av meg og hoppet på det. Ok, det hørtes litt voldsomt ut...

Alle karakterene utvikler seg og blir mer kompliserte og mer grå enn svart hvit. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal synes om Mistress Coyle og Mayor Prentiss. Jeg greier ikke å hate eller like noen av dem. Alle har sine grunner, og da blir det vanskeligere å mislike dem. Oppi det hele har vi Wilf, den gamle mannen som har hjulpet Todd og Viola tidligere. Han er så søt og snill og det er umulig å ikke like ham. Han er bare så utrolig skjønn.

1017, the Spackle, får fortelle sin historie. Han har fått sin egen synsvinkel, og jeg føler at jeg endelig forstår ham litt. Historien hans er forferdelig, og den forklarer hvorfor han hater Todd så kraftig som han gjør. Jeg vet ikke om jeg likte 1017 eller ikke. Det som er helt klart er at jeg syntes synd på ham.

I deler av boka var det en del snakk om vann. Det gjorde meg utrolig tørst. Har du noen gang opplevd det før? Å bli tørst når det er snakk om vann eller sulten når det er snakk om mat. Jeg blir tørst av å sitte å skrive om det...

Boka er FULL av plot twists, finner ikke noe godt norsk ord. Noen mener at Rick Riordan er kongen av plot twists. Han er prinsen. Patrick Ness er kongen. Det er aldri mulig å gjette seg til hva som kommer til å skje. Det skjer noe uventet nesten hver eneste side. Det er en av grunnene til at disse bøkene er så fantastiske som de er. Jeg elsker det, samtidig som det gjør meg utrolig frustrert. Når man tror at Todd og Viola endelig er trygge, kan man være ganske sikker på at de ikke er det. Patrick Ness finner en ny måte å ødelegge for dem vær du sikker.

Jeg elsker designet på disse bøkene. De er så enkle når de ser dem på avstand. Kommer du nærmere, ser du at de er dekket av skrift. Det er utrolig lekkert og nydelig!

Til slutt vil jeg bare si at disse bøkene er fantastiske, og jeg anbefaler dem for alle!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Knife of Never Letting Go - bok 1
The Ask and the Answer - bok 2

- Anna

The Ask and the Answer av Patrick Ness

Tittel: The Ask and the Answer
Forfatter: Patrick Ness
Serie: Chaos Walking #2
Sider: 517
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
Fleeing before a relentless army, Todd has carried a desperately wounded Viola right into the hands of their worst enemy, Mayor Prentiss.

Immediately separated from Viola and imprisoned, Todd is forced to learn the ways of the Mayor's new order. 

But what secrets are hiding just outside of town? And where is Viola? Is she even still alive? And who are the mysterious Answer?

And then, one day, the bombs begin to explode...

Mine tanker:
Jeg begynte på The Ask and the Answer rett etter at jeg var ferdig med The Knife of Never Letting Go. Den var utrolig bra. Dessverre ikke fullt så bra som den første, men fortsatt kjempespennende, og den knuste hjertet mitt flere ganger. Jeg elsket boka!

I denne boka forteller både Todd og Viola sin del av historien. Jeg likte det veldig godt! Det var gøy å se Violas syn på historien, og jeg likte å lese hennes del veldig godt. Hun forteller på en annen måte enn Todd. Han snakker mye bredere med yer og ain't mens hun ville si you og isn't. Begge kommer tydelig til liv på den måten. I tillegg er de adskilt i store deler av historien. Derfor var det veldig fint å få Violas del, men det var utrolig trist å lese om dem når de ikke var sammen. Det var så søtt at de hele tiden spurte etter hverandre. De ar så søte sammen!

Verdenen Todd og Viola bor i er ganske interessant. Den er delvis middelalderskk, med hest og kjerre og slikt, men også delvis futuristisk, med romskip og sånne ting. Det er en spennende miks, som funker helt perfekt. Det er ikke noen logiske brister. Heldigvis! Det er utrolig kjipt når det er det.

Det er en del personer i boka jeg ikke er så særlig glad i. Ganske mange av offiserene i Mayor Prentiss hær for eksempel. Mr Hammar er den verste av dem alle! Han er så utrolig usympatisk og slem. Han liker å se at andre har det vondt! Mayor Prentiss er ikke så mye bedre. Jeg greier ikke helt å finne ut hvem han er, men jeg får frysninger av ham.

The Spackle, de som bodde der før menneskene kom, er ganske rare. Jeg håper jeg får vite mer om dem i Monsters of Men. De ser litt ut som mennesker, men er også ganske annerledes. De snakker for eksempel med tankene. Det er litt rart. Gleder meg til å få vite mer om dem.

The Ask and the Answer er en veldig bra bok, og jeg anbefaler den!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Knife of Never Letting Go - bok 1

- Anna

The Knife of Never Letting Go av Patrick Ness

Tittel: The Knife of Never Letting Go
Forfatter: Patrick Ness
Serie: Chaos Walking #1
Sider: 479
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
TODD HEWITT IS THE LAST BOY IN PRENTISSTOWN.

But Prentisstown isn't like other towns. Everyone can hear everyone else's thoughts in a constant, overwhelming, never-ending Noise. There is no privacy. There are no secrets.

Or are there?

Just one month away from the birthday that will make him a man, Todd unexpectedly stumbles upon a spot of complete silence.

Which is impossible.

Prentisstown has been lying to him.

And now he's going to have to run...

Mine tanker:
Jeg har hørt mye om denne serien, Chaos Walking, og har lenge hatt lyst til å lese den. Så jeg bestemte meg for å kjøpe dem. Det er jeg så glad for. Nå har jeg nettopp lest The Knife of Never Letting Go og er veldig imponert.

Boka handler om Todd, som er den eneste gutten igjen i Prentisstown, en by med bare menn og en gutt. (I denne verdenen er det også noen vesen som kalles spackle, men de skal være utdødd). Todd lever i en verden hvor alle kan høre alles tanker. De kaller det Støy (Noise). Jeg synes dette er en virkelig kul idé, og jeg lurer på hvordan forfatteren har kommet på det. Jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan leve i en slik verden. Det virker utrolig slitsomt, og jeg tror at jeg ville hatt konstant hodepine. Jeg tror også at jeg hadde følt meg svært utilpass. Jeg liker godt å kunne være alene iblant.

Todd og Viola, som er hovedpersonene i boka, likte jeg veldig godt. Jeg synes de er veldig godt beskrevet, og de utfyller hverandre. De er der for hverandre og sier de rette ordene den andre trenger å høre for å komme seg videre. Jeg liker vennskapet deres veldig godt. Når Viola leser for Todd, holdt jeg nesten på å begynne å gråte, scenen er så rørende.

Manchee er Todds hund. Han er så søt, morsom og irriterende. Jeg elsker Manchee! Manchee, som alle andre dyr, kan snakke. Hunder er noen av de mer intelligente,(sauer for eksempel, er så dumme at det eneste de kan si er sau), men Manchee er ikke så veldig smart. For det meste sier han bare "Todd?" Jeg ble virkelig glad i ham.

Boka er skrevet veldig muntlig, og noen ord er skrevet akkurat slik de blir uttalt. Though er skrevet tho, og station er skrevet stayshun. I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende, men jeg vente meg fort til det. Jeg ble faktisk veldig glad i måten å skrive på, og følte at jeg ble bedre kjent med Todd på den måten, (han forteller i jeg-person). Det var lettere å tro på Todd som person siden boka var skrevet på den måten.

Som vanlig var det en person i boka jeg absolutt ikke likte, Aaron. Han er presten i Prentisstown, men om han følger Gud eller Djevelen vet jeg ikke. Jeg tror ikke at det har vært mange litterære karakterer jeg har mislikt så sterkt, kanskje bare Penny i Gone-serien. Måten han dukker opp hele tiden, og hva han krever av Todd, er helt forferdelig og galt! Hvordan kan noen være så korka i hodet sitt og gale som det Aaron er?

Historien om Prentisstown er helt forferdelig. Jeg kan ikke skjønne at noe slikt kan ha  blitt holdt hemmelig. Hvordan er det mulig? Todd, stakkars, er født midt oppi det hele. Det må ha vært grusomt for ham å få høre det!

Typisk så ender det med en cliff-hanger, og det er ikke en liten en. Jeg er så glad jeg har både The Ask and the Answer, bok to, og Monsters of Men, bok tre, i bokhylla mi.

The Knife of Never Letting Go er kjempespennende og morsom, men til tider er den også utrolig trist. Det er en av de aller første gangene tårer rant nedover kinnene mine mens jeg leste. Det var så forferdelig og trist at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Glad jeg ikke satt på et fly eller buss!

Anbefales på det aller sterkeste. Hvorfor har ikke flere lest disse?

- Anna