Elantris av Brandon Sanderson

Tittel: Elantris
Forfatter: Brandon Sanderson
Sider: 615
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
THE DEBUT NOVEL FROM THE INTERNATIONAL BESTSELLING FANTASIST BRANDON SANDERSON, PUBLISHED FOR THE FIRST TIME IN THE UK.

ELANTRIS WAS A PLACE OF GLORY.

The capital of Arelon, the home to people transformed into magic-using demigods by the Shaod.

But then the magic failed, Elantris started to rot, and its inhabitants turned into powerless wrecks.

And in the new capital, Kae, close enough to Elantris for everyone to be reminded of what they have lost, a princess arrives. Sarene is to be married to unite Teod and Arelon against the religious imperialists of Fjordell. But she is told that Raoden, her husband to be, is dead.

Determined to carry on the fight for Teod and Arelon's freedom, Sarene clashes with the high priest Hrathen. If Hrathen can persuade the populace to convert, Fjordell will reign supreme.

But there are secrets in Elantris, the dead and the ruined may yet have a role to play in this new world. Magic lives.

Mine tanker:
Nå er det lenge siden jeg har publisert noe her. Sorry for det, men jeg må innrømme at jeg ikke har hatt noe å skrive om. Det tok meg ganske lang tid å lese Elantris, og jeg har ikke sett noen filmer i det siste. Men nå kommer anmeldelsen av Elantris.

Først må jeg si at jeg ikke har lest noe av Brandon Sanderson før. Jeg vet at han har gitt ut flere bøker, og jeg har lyst til å lese flere av dem, men Elantris er den første jeg har lest. Jeg tenkte at det kunne være gøy å starte med debutromanen hans, og jeg er virkelig imponert over boka. Det er en kompleks verden Sanderson har skapt.

Coveret til Elantris er utrolig nydelig. Jeg har den britiske utgaven av boka, og de britiske utgavene av  Brandon Sandersons bøker er ti ganger så fine som de amerikanske. Det er svært uvanlig; vanligvis, når boka originalt er amerikansk, er de amerikanske versjonene de fineste. Alle de britiske utgavene av Sandersons bøker er laget på samme måte. De er hvite med et motiv tegnet i gråtoner pluss enkelte innslag av farger, som oftest bare én. Du kan se coveret bedre hvis du trykker på det.

Boka er skrevet i tredjeperson, men det er ikke en allvitende forfatter. Hvert kapittel blir sett fra kun én persons synsvinkel. Raoden, Sarene og Hrathen bytter på. Jeg liker dette veldig godt. Det gjør at man kan se historien fra flere synsvinkler, og jeg forstod de forskjellige karakterenes motiver bedre. Hrathen blir sett på som en skurk av Sarene og litt av Raoden, men siden jeg fikk et innblikk i Hrathens tanker var det ikke mulig for meg å se på ham som skurken. Dilaf, Hrathens medhjelper, derimot...

I Elantris er politikken i de forskjellige landene veldig viktig. Fjordell, eller Fjorden som landet også kalles, prøver å ta over hele den siviliserte verden. Når boka starter, er det kun to frie land igjen, Teod og Arelon. Sarene, en prinsesse fra Teod, og Raoden, kronprinsen i Arelon, skal gifte seg for å sørge for en samarbeidsavtale mellom de to landene. Men når Sarene ankommer Arelon, får hun vite at Raoden er død. Hun bestemmer seg derfor for å delta i politikken i Arelon, og hun ønsker å redde landet fra invasjon fra Fjorden. Jeg synes det er utrolig stilig hvordan Sanderson har diktet opp forskjellige styresett og bakgrunnshistorier til de forskjellige landene, og det funker helt perfekt. Jeg ble helt oppslukt.

Mye av kampen mellom Fjorden og resten av den siviliserte verden handler om religion. I Fjorden tror de på Shu-Dereth, som de også bruker som styresett, mens i Arelon og Teod tror de på Shu-Korath. Begge religionene ble dannet som grener fra Shu-Keseg, som folket i Jindo tror på. Det er merkelig hvor store konflikter som kan dannes mellom to religioner med felles røtter, men når vi ser på verdenshistorien, er det kanskje ikke like rart. Kristendommen og Islam for eksempel. Jeg synes dette er en veldig kul og nøye gjennomført del av boka. Det funker veldig godt, og var til tider litt skremmende.

Delene om Elantris var veldig bra. Det var spennende å lese om Elantris og livet der. Det hørtes ikke ut som et godt liv. Selv om magien i Elantris var ødelagt, var det fortsatt folk som ble tatt av the Shaod og forvandlet til Elantrians. Forskjellen var at de gamle Elantrians var så godt som guder i folks øyne, men nå var de stakkarslige krek; mange av dem var blitt gale.

Det var veldig lett å bli glad i karakterene i Elantris. Spesielt godt likte jeg Sarene, Raoden, Sarenes fetter Lukel, hertug Roial og baron Shuden. Det var også flere jeg likte veldig godt. Jeg likte Sarene spesielt godt fordi hun ikke var en typisk prinsesse. Hun var sterk, modig, smart og morsom, og hun og Raoden er det søteste paret! De passer perfekt sammen.

Elantris er full av plot twists. Jeg hadde ingen anelse om hvor Brandon Sanderson kom til å ta historien, og det gjorde boka spesielt spennende. Hrathen og Sarene drev for eksempel og ødela for hverandre, og det førte historien nye veier hele tiden. Da Raoden kom inn i bildet, tok det helt av. Jeg elsker når jeg ikke kan gjette hvordan en bok kommer til å ende, og Elantris er en slik bok.

Jeg har kun en ting å klage på, og det er at boka er litt treg i starten. Det tok meg ganske lang tid å komme inn i historien. Dette er på grunn av at det er mye å sette seg inn i: en helt ny verden, noen nye ord, ny form for magi, mange karakterer osv... Men når man får satt seg inn i det hele, er Elantris fantastisk! Så det er virkelig verdt det.

Jeg likte Elantris veldig godt, og anbefaler den til andre. Elantris er frittstående, men det finnes to noveller fra samme verden, The Hope of Elantris og The Emperor's Soul, som jeg garantert kommer til å lese. Jeg kommer til å lese mer av Brandon Sanderson. Det er helt klart!

- Anna