The Hitchhiker's Guide to the Galaxy av Douglas Adams

Tittel: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy
Forfatter: Douglas Adams
Serie: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy #1
Sider: 159
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THE HITCHHIKER'S GUIDE TO THE GALAXY

One Thursday lunchtime the Earth gets unexpectedly demolished to make way for a new hyperspace bypass. For Arthur Dent, who has only just had his house demolished that morning, this seems already to be more than he can cope with. Sadly, however, the weekend has only just began, and the Galaxy is a very strange and startling place.

VOLUME ONE IN THE TRILOGY OF FOUR

Mine tanker:
Først vil jeg bare si: volum en i en trilogi på fire... Trilogi... Jeg trodde det betydde at det var tre bøker i en serie. Tydeligvis ikke nå lenger! Og vel, det er ikke fire bøker i serien; det er  fem pluss en skrevet av Eion Colfer (forfatteren av Artemis Fowl). Han fikk lov til å skrive en sjette bok av Douglas Adams enke. Så egentlig er dette en trilogi på seks. Det gir ingen mening...

Og så vil jeg også si at jeg er litt forvirret når det gjelder hvordan man staver "hitchhiker". Boka jeg har skrev det i to ord "hitch hiker", men alle andre steder er det stavet i ett ord "hitchhiker". Hva er riktig? Noen som vet det? Internett vil ha det i ett ord, da.

Pappa har lenge fortalt meg hvor morsomme disse bøkene er, og jeg følte meg litt deprimert etter Patrick Ness' Chaos Walking-serie, så jeg trengte noe morsomt å lese. Derfor valgte jeg The Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Den er utrolig morsom. Det var flere ganger jeg lo høyt. Alt er så utrolig urealistisk og ulogisk , og det er helt latterlig. Noen av tingene som skjer er så utrolig usannsynlig, som for eksempel aper som har skrevet Hamlet. (Vel, det skjedde mens de kjørte i usannsynlighetsmodus; det kan være grunnen, men likevel...)

"It was crazier than a mad monkey."

                                                                                               - Ford Prefect

Jeg likte veldig godt hvordan boka var skrevet. Jeg kan se at den ikke er skrevet i dag, men jeg likte det veldig godt. Det passet veldig godt til historien.

Karakterene er veldig morsomme, og jeg likte dem veldig godt. Arthur Dent. Stakkars fyr. Først ødelegges huset hans for å bygge motorvei, så ødelegges jorda for å bygge intergalaktisk motorvei. Uff, litt uheldig? Jeg skjønner godt at han er litt muggen. Ford, Trillian og Zaphod likte jeg også veldig godt. Jeg kan ikke forklare det, men de bare passet inn i historien, om du skjønner hva jeg mener... Mest sannsynlig ikke, men det får gå. Den beste av alle karakterene var Marvin. Marvin er en manisk deprimert robot. Hvordan kommer man opp med en slik idé i det hele tatt? Han er utrolig morsom, og noen av de aller beste scenene er med ham. Jeg elsker ham!

Jeg bare må fortelle om Babelfisk. Babelfisk er små fisk som sitter inni øret ditt og oversetter alle språk i hele universet. Visste du at det er en ordbok på Internett som heter Babel Fish? Den er oppkalt etter Douglas Adams Babelfisk. Tenk så snodig det må være å ha en fisk i øret. En fisk! Jeg hadde aldri kommet opp med en slik idé. Det er helt snodig. Skjønner du nå hva jeg mener med urealistisk, usannsynlig og ufattelig morsomt?

Jeg likte boka veldig godt, og har tenkt til å lese den neste The Restaurant at the End of the Universe. The Hitchhiker's Guide to the Galaxy finnes også på norsk. Da heter den Haikerens guide til galaksen. Jeg anbefaler virkelig!!!

- Anna

PS! Det er til og med en henvisning til Bob Dylans Blowing in the Wind. Se om du kan finne den!

The Hunger Games: Catching Fire

Hei,

Har vært i Oslo og besøkt Synne. Jeg, Synne og Anders var på kino og så The Hunger Games: Catching Fire. Filmen begynner med at Katniss (Jennifer Lawrence) og Peeta (Josh Hutcherson) skal ut på seiersturne og må ut til alle de andre distriktene. Senere får de vite at deltagerne til de 75. Hunger Games skal trekkes ut blant de tidligere vinnerne. Det vil si at Katniss må ut igjen sammen med Peeta eller Haymitch.

Jeg likte filmen veldig godt. Jeg synes at de har fått med seg det viktigste, og filmen er tro mot boka. Det liker jeg veldig godt. Jeg har sett filmatiseringer av bøker hvor jeg ikke har kjent igjen historien. Her kunne jeg kjenne historien igjen, og filmen var både spennende og trist selv om jeg visste hva som kom til å skje. Jeg begynte å gråte da Katniss og Peeta var i Distrikt 11 og snakket om Rue og Thresh. Utrolig trist :'(

Jennifer Lawrence, som spiller Katniss, er utrolig flink. I anmeldelser har det stått at hun bærer hele filmen. Det kan jeg være enig i. Hun er så fantastisk flink, og det er helt utrolig hvordan hun får det til. Jeg kan ikke forstå det. Så flink til å portrettere følelser som virker riktig utifra situasjonen. Jeg er så imponert!

I filmen var det noen nydelige naturshoots. Det var noen nydelige steder de hadde spilt inn og filmen var veldig flott visuelt. Jeg ble veldig imponert og veldig mye av naturen var fantastisk. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det var utrolig!

Alt i alt likte jeg filmen veldig godt og kan godt tenke meg å se den igjen!

- Anna

Monsters of Men av Patrick Ness

Tittel: Monsters of Men
Forfatter: Patrick Ness
Serie: Chaos Walking #3
Sider: 603
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
"War," says the Mayor. "At last."

Three armies march on New Prentisstown, each one intent on destroying the others.

Todd and Viola are caught in the middle, with no chance of escape.

As the battles commence, how can they hope to stop the fighting? How can there ever be peace when they're so hopelessly outnumbered? And if war makes monsters of men, what terrible choices await?

But then a third voice breaks into the battle, one bent on revenge...

Mine tanker:
Da var den siste boka i Patrick Ness' Chaos Walking-trilogi lest. Jeg har ikke ord for hvor fantastisk disse bøkene er. Hvorfor har ikke alle lest dem?

Nå er det blitt krig mellom Mayor Prentiss' hær, the Answer og the Spackle. Hvordan skal det gå? Hvem vil alliere seg? Eller vil de slåss alle mot alle? Det er så forferdelig! Krigen er forferdelig! Det er helt grusomt å lese om, og jeg skjønner veldig godt hvorfor Todd reagerer som han gjør. Følelsen av håpløshet og av at det ikke er verdt det.

Helt fra begynnelsen har jeg elsket disse bøkene, og nå som jeg er ferdig med serien, elsker jeg den enda mer. Det er sjeldent bøker får meg til å begynne å gråte. Alle tre bøkene i Chaos Walking-trilogien har fått meg til å gråte. Noen ganger fordi det var så trist, andre ganger gråt jeg av glede. Det er sjeldent bøker får meg til å føle så mye. Sorg, glede, frykt, spenning, lettelse, frustrasjon og hjertesorg. Jeg vet ikke helt om dette er så lett å forstå, men det er akkurat slik det har vært å lese disse bøkene. Det har vært en følelsesladd reise sammen med Todd og Viola. Det er som om Patrick Ness har revet hjertet mitt ut av meg og hoppet på det. Ok, det hørtes litt voldsomt ut...

Alle karakterene utvikler seg og blir mer kompliserte og mer grå enn svart hvit. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal synes om Mistress Coyle og Mayor Prentiss. Jeg greier ikke å hate eller like noen av dem. Alle har sine grunner, og da blir det vanskeligere å mislike dem. Oppi det hele har vi Wilf, den gamle mannen som har hjulpet Todd og Viola tidligere. Han er så søt og snill og det er umulig å ikke like ham. Han er bare så utrolig skjønn.

1017, the Spackle, får fortelle sin historie. Han har fått sin egen synsvinkel, og jeg føler at jeg endelig forstår ham litt. Historien hans er forferdelig, og den forklarer hvorfor han hater Todd så kraftig som han gjør. Jeg vet ikke om jeg likte 1017 eller ikke. Det som er helt klart er at jeg syntes synd på ham.

I deler av boka var det en del snakk om vann. Det gjorde meg utrolig tørst. Har du noen gang opplevd det før? Å bli tørst når det er snakk om vann eller sulten når det er snakk om mat. Jeg blir tørst av å sitte å skrive om det...

Boka er FULL av plot twists, finner ikke noe godt norsk ord. Noen mener at Rick Riordan er kongen av plot twists. Han er prinsen. Patrick Ness er kongen. Det er aldri mulig å gjette seg til hva som kommer til å skje. Det skjer noe uventet nesten hver eneste side. Det er en av grunnene til at disse bøkene er så fantastiske som de er. Jeg elsker det, samtidig som det gjør meg utrolig frustrert. Når man tror at Todd og Viola endelig er trygge, kan man være ganske sikker på at de ikke er det. Patrick Ness finner en ny måte å ødelegge for dem vær du sikker.

Jeg elsker designet på disse bøkene. De er så enkle når de ser dem på avstand. Kommer du nærmere, ser du at de er dekket av skrift. Det er utrolig lekkert og nydelig!

Til slutt vil jeg bare si at disse bøkene er fantastiske, og jeg anbefaler dem for alle!!!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Knife of Never Letting Go - bok 1
The Ask and the Answer - bok 2

- Anna

Ender's Game

Hei,

Jeg har nettopp vært på kino og sett Ender's Game. Filmen handler om Andrew "Ender" Wiggin (Asa Butterfield), som blir håndplukket til å lede menneskeheten i kampen mot formikene (aliens). Filmen handler om treningen han går gjennom på Kampskolen og på Befalskolen. Den er basert på Orson Scott Cards science fiction-klassiker med samme navn. Les min anmeldelse her.

Filmen var veldig god, og jeg, som er stor fan av boka, var fornøyd. Det var noen ting som irriterte med litt, men slik er det alltid når bøker blir filmatisert. Som vanlig var boka bedre enn filmen, men det betyr ikke at filmen ikke var bra. Det var den!

Jeg var veldig imponert over det visuelle. Mange av scenene var nydelige visuelt sett. For eksempel var jeg veldig imponert over Battle Room, husker ikke hva de oversatte det med, og scenene med simulatoren på slutten var utrolige. Tankespillet var også blitt nydelig, men det var småting som manglet i det. Det gjorde ikke noe særlig.

Det eneste som jeg synes var litt dumt, var at noen av karakterene var blitt en blanding av flere, og det samme hadde skjedd med noen av scenene. Jeg skulle ønske at de hadde brukt litt lenger til på noen av scenene slik at vi kunne fått mer tilgang til Enders tanker og følelser rundt temaet. Det er ganske viktig i boka.

Eller så var den veldig spennende, og i motsetning til andre filmer jeg har sett, kjente jeg historien igjen. Det var utrolig fint! Jeg er veldig fornøyd med hvordan filmen viste seg å bli, og tror at jeg ville likt den enda bedre hvis jeg ikke hadde lest boka først.

Asa Butterfield, som spiller Ender, er utrolig flink. Han fikk portrettert Ender på en måte som gjorde at jeg trodde på det. Jeg tror at Ender er en av de mer vanskelige personlighetene å spille, og det må ha vært en prøvelse. Dette er på grunn av at Ender er en slik komplisert person, og han har så mange tanker og følelser som svirrer rundt oppi hode som han prøver å holde inne. Det å spille en person som prøver å ikke vise følelsene sine, er ikke lett. Du skal la folk skjønne hva karakteren føler samtidig som at det ikke skal bli for tydelig. (Sorry, jeg vet ikke om det ga noen mening...)

Til slutt vil jeg bare klage litt på Aftenpostens anmeldelse av Ender's Game. Når du skriver en anmeldelse av en film, da er det vanlig å skrive om han/hun som spiller hovedpersonen. Det hadde ikke Aftenpostens anmelder gjort. Asa Butterfield var ikke nevnt i anmeldelsen! Er det mulig? Er det bare fordi han er ung? D
e voksne som spiller noen av bikarakterene var nevnt. Det var veldig snodig, spør du meg.

Jeg vil anbefale andre å se Ender's Game. I hvert fall hvis du er glad i science fiction.

- Anna

PS! Ender's Game er den første boka i en serie, men jeg vet ikke om det vil bli flere filmer. Jeg håper det!

Jeg kommer fra nå av til å bare anmelde filmer som er basert på bøker. Det er litt på grunn av at det tar mye tid, og fordi jeg for det meste ser filmer som er basert på bøker. Håper det er greit?

The Ask and the Answer av Patrick Ness

Tittel: The Ask and the Answer
Forfatter: Patrick Ness
Serie: Chaos Walking #2
Sider: 517
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
Fleeing before a relentless army, Todd has carried a desperately wounded Viola right into the hands of their worst enemy, Mayor Prentiss.

Immediately separated from Viola and imprisoned, Todd is forced to learn the ways of the Mayor's new order. 

But what secrets are hiding just outside of town? And where is Viola? Is she even still alive? And who are the mysterious Answer?

And then, one day, the bombs begin to explode...

Mine tanker:
Jeg begynte på The Ask and the Answer rett etter at jeg var ferdig med The Knife of Never Letting Go. Den var utrolig bra. Dessverre ikke fullt så bra som den første, men fortsatt kjempespennende, og den knuste hjertet mitt flere ganger. Jeg elsket boka!

I denne boka forteller både Todd og Viola sin del av historien. Jeg likte det veldig godt! Det var gøy å se Violas syn på historien, og jeg likte å lese hennes del veldig godt. Hun forteller på en annen måte enn Todd. Han snakker mye bredere med yer og ain't mens hun ville si you og isn't. Begge kommer tydelig til liv på den måten. I tillegg er de adskilt i store deler av historien. Derfor var det veldig fint å få Violas del, men det var utrolig trist å lese om dem når de ikke var sammen. Det var så søtt at de hele tiden spurte etter hverandre. De ar så søte sammen!

Verdenen Todd og Viola bor i er ganske interessant. Den er delvis middelalderskk, med hest og kjerre og slikt, men også delvis futuristisk, med romskip og sånne ting. Det er en spennende miks, som funker helt perfekt. Det er ikke noen logiske brister. Heldigvis! Det er utrolig kjipt når det er det.

Det er en del personer i boka jeg ikke er så særlig glad i. Ganske mange av offiserene i Mayor Prentiss hær for eksempel. Mr Hammar er den verste av dem alle! Han er så utrolig usympatisk og slem. Han liker å se at andre har det vondt! Mayor Prentiss er ikke så mye bedre. Jeg greier ikke helt å finne ut hvem han er, men jeg får frysninger av ham.

The Spackle, de som bodde der før menneskene kom, er ganske rare. Jeg håper jeg får vite mer om dem i Monsters of Men. De ser litt ut som mennesker, men er også ganske annerledes. De snakker for eksempel med tankene. Det er litt rart. Gleder meg til å få vite mer om dem.

The Ask and the Answer er en veldig bra bok, og jeg anbefaler den!

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Knife of Never Letting Go - bok 1

- Anna

The Knife of Never Letting Go av Patrick Ness

Tittel: The Knife of Never Letting Go
Forfatter: Patrick Ness
Serie: Chaos Walking #1
Sider: 479
Sjanger: Dystopi
Baksidetekst:
TODD HEWITT IS THE LAST BOY IN PRENTISSTOWN.

But Prentisstown isn't like other towns. Everyone can hear everyone else's thoughts in a constant, overwhelming, never-ending Noise. There is no privacy. There are no secrets.

Or are there?

Just one month away from the birthday that will make him a man, Todd unexpectedly stumbles upon a spot of complete silence.

Which is impossible.

Prentisstown has been lying to him.

And now he's going to have to run...

Mine tanker:
Jeg har hørt mye om denne serien, Chaos Walking, og har lenge hatt lyst til å lese den. Så jeg bestemte meg for å kjøpe dem. Det er jeg så glad for. Nå har jeg nettopp lest The Knife of Never Letting Go og er veldig imponert.

Boka handler om Todd, som er den eneste gutten igjen i Prentisstown, en by med bare menn og en gutt. (I denne verdenen er det også noen vesen som kalles spackle, men de skal være utdødd). Todd lever i en verden hvor alle kan høre alles tanker. De kaller det Støy (Noise). Jeg synes dette er en virkelig kul idé, og jeg lurer på hvordan forfatteren har kommet på det. Jeg kan ikke skjønne hvordan noen kan leve i en slik verden. Det virker utrolig slitsomt, og jeg tror at jeg ville hatt konstant hodepine. Jeg tror også at jeg hadde følt meg svært utilpass. Jeg liker godt å kunne være alene iblant.

Todd og Viola, som er hovedpersonene i boka, likte jeg veldig godt. Jeg synes de er veldig godt beskrevet, og de utfyller hverandre. De er der for hverandre og sier de rette ordene den andre trenger å høre for å komme seg videre. Jeg liker vennskapet deres veldig godt. Når Viola leser for Todd, holdt jeg nesten på å begynne å gråte, scenen er så rørende.

Manchee er Todds hund. Han er så søt, morsom og irriterende. Jeg elsker Manchee! Manchee, som alle andre dyr, kan snakke. Hunder er noen av de mer intelligente,(sauer for eksempel, er så dumme at det eneste de kan si er sau), men Manchee er ikke så veldig smart. For det meste sier han bare "Todd?" Jeg ble virkelig glad i ham.

Boka er skrevet veldig muntlig, og noen ord er skrevet akkurat slik de blir uttalt. Though er skrevet tho, og station er skrevet stayshun. I begynnelsen syntes jeg det var litt forvirrende, men jeg vente meg fort til det. Jeg ble faktisk veldig glad i måten å skrive på, og følte at jeg ble bedre kjent med Todd på den måten, (han forteller i jeg-person). Det var lettere å tro på Todd som person siden boka var skrevet på den måten.

Som vanlig var det en person i boka jeg absolutt ikke likte, Aaron. Han er presten i Prentisstown, men om han følger Gud eller Djevelen vet jeg ikke. Jeg tror ikke at det har vært mange litterære karakterer jeg har mislikt så sterkt, kanskje bare Penny i Gone-serien. Måten han dukker opp hele tiden, og hva han krever av Todd, er helt forferdelig og galt! Hvordan kan noen være så korka i hodet sitt og gale som det Aaron er?

Historien om Prentisstown er helt forferdelig. Jeg kan ikke skjønne at noe slikt kan ha  blitt holdt hemmelig. Hvordan er det mulig? Todd, stakkars, er født midt oppi det hele. Det må ha vært grusomt for ham å få høre det!

Typisk så ender det med en cliff-hanger, og det er ikke en liten en. Jeg er så glad jeg har både The Ask and the Answer, bok to, og Monsters of Men, bok tre, i bokhylla mi.

The Knife of Never Letting Go er kjempespennende og morsom, men til tider er den også utrolig trist. Det er en av de aller første gangene tårer rant nedover kinnene mine mens jeg leste. Det var så forferdelig og trist at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Glad jeg ikke satt på et fly eller buss!

Anbefales på det aller sterkeste. Hvorfor har ikke flere lest disse?

- Anna

Photoshop Elements

Hei,

For en stund siden kjøpte jeg Photoshop Elements. Jeg vil gjerne vise deg noen av bilene jeg har redigert. Det er jeg som har tatt alle bildene, og de er tatt med Nikon D3200.

Fire bilder av et ekorn:

Originalbildet

 Tre bilder av samme blomst:

Bildet er slik, jeg har ikke gjort noe med fargene

Spornes, Hove

Spornes, Hove

Hva synes du?

- Anna