Prosessen av Franz Kafka

Tittel: Prosessen
Originaltittel: Der Prozess (tysk)
Forfatter: Franz Kafka
Oversetter: Paul Gjesdahl
Sider: 190
Sjanger: Dystopi
Handling: 
Prosessen er et genialt dikterverk, en besettende lignelse om menneskets evige angst og sjelekamper, dets forsvar og anklage foran en uhåndgripelig domstol og en uavvendelig dom.

Kafka søkte hele sitt liv etter meningen med tilværelsen, men fant sjelden annet enn irrganger og uendelige labyrinter, der han og hans diktede personer vandret rundt som i en drømmeverden. Josef K., hovedpersonen i Prosessen, blir arrestert tidlig en morgen. Han får ikke vite hva galt han har gjort. Innbitt men forgjeves arbeider han på sin frifinnelse. Spørsmålet er om han kanskje ikke er så uskyldig likevel... 

Franz Kafka ble født i Praha 1883 av tysktalende foreldre. Både Prosessen, som vel er hans mest berømte verk, og romanen Slottet, ble først utgitt etter hans død i 1924.

Mine tanker:
Ok, det er fem dager siden jeg fullførte Prosessen av Kafka, men jeg har dessverre ikke hatt tid til å skrive om boka før nå. Dette er en veldig spesiell bok, og jeg er fortsatt litt forstyrret og frustrert. Så, ja, jeg likte boka veldig godt.

Josef K. blir en morgen arrestert, men han får aldri vite hvorfor. Gjennom boka følger vi K., som prøver å finne ut av hva som har skjedd. Han besøker advokater, funksjonærer, rettsbetjenter og mange flere, og alle har noe å si om K.s rettssak. Historien blir sakte, men sikkert mer og mer intrikat og innviklet, samtidig som man egentlig ikke får noen svar. Det er både utrolig fascinerende og veldig frustrerende.

I hele mitt liv kan jeg kun huske en annen gang jeg har sett historien for meg like tydelig mens jeg leste, og det var da jeg leste Coraline av Neil Gaiman for utrolig mange år siden. Jeg så tydelig for meg uendelige trappeoppganger og mennesker med utydelige fjes, og K. som løp rundt og spurte om veien. Flere av sekvensene i boka er veldig drømmeaktige, og jeg fikk veldig lyst til å filmatisere boka etter slik jeg så den for meg i hodet mitt. Det kommer mest sannsynlig aldri til å skje, men det var en veldig spesiell opplevelse for meg.

K. er en utrolig fascinerende hovedperson, og det er spennende å se hvordan han takler situasjonen han har blitt kastet inn i. Hvordan han først reagerer med å tro at det hele er en spøk, men senere tar saken mer alvorlig. Jeg ser for meg en K. som blir sakte, men sikkert gal i løpet av historien, en K. som raser og kjefter, men som også til tider er rolig og uinteressert, og det fascinerer meg så utrolig mye.

Jeg synes det er litt vanskelig å si hva det er Kafka ville fram til med Prosessen. Selv tenkte jeg at han kritiserte samtidens rettssystem og ineffektiviteten i offentlige instanser, men jeg har senere lest at boka handler om angst, og det at vi dømmes av en domstol som er uhåndgripelig. Kan det være han mener at vi dømmer hverandre, og at det er utrolig vanskelig å endre andres oppfattelse av oss? I don't know, men det er likevel en utrolig god bok, og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt en klassiker.

Ikke spør meg hvorfor jeg plutselig fikk lyst til å lese Prosessen av Franz Kafka, men jeg er glad for at jeg har gjort det. Det er en fascinerende, men også veldig frustrerende bok. Kan virkelig anbefales!

- Anna