Jeg ble tagget av Julianne på bloggen bibliophilia til å gjøre denne taggen. Det er lenge siden jeg har gjort en slik tag, så jeg gleder meg allerede. Dere burde forresten sjekke ut bloggen hennes. It's very nice!
What do you like about buying new books?
Jeg liker veldig godt tanken på at jeg nå eier boka jeg har kjøpt, og at jeg kan lese den når jeg vil. Det å ha boka i hylla mi liker jeg veldig godt, og det er en av grunnene til at jeg som regel kjøper bøker i stedet for å låne dem på biblioteket, som garantert hadde vært en løsning som hadde vært bedre for lommeboka mi.
How often do you buy new books?
Jeg kjøper nye bøker altfor ofte... Som regel kjøper jeg minst én bok i måneden, men jeg prøver å kjøpe færre bøker og faktisk lese de jeg allerede har. Nå i september har jeg kjøpt tre bøker i tillegg til flere mangaer.
Book store or online book shopping - which do you prefer?
Jeg er veldig glad i å gå i bokhandler. Det er nesten litt farlig... Samtidig er det veldig lett å kjøpe bøker på nettet, og de har som regel mye bedre utvalg enn bokhandlene her jeg bor. So, yeah, jeg liker begge.
Do you have a favourite bookshop?
Outland i Oslo, garantert. Der finner jeg som regel alltid det jeg leter etter, og de har også et utrolig godt utvalg av tegneserier og manga i tillegg til bøker. Blant nettbutikker er Book Depository helt klart favoritten min. De har gunstige priser og fri frakt. I tillegg til at bøkene som regel kommer fort frem.
Do you pre-order books?
Kun bøker jeg absolutt ikke kan vente på. Jeg har tidligere forhåndsbestilt flere bøker av Rick Riordan, og Carry On av Rainbow Rowell. Går nå og venter på Crooked Kingdom av Leigh Bardugo og Goldenhand av Garth Nix. Gleder meg!
Do you have a monthly book buying limit?
Jeg har ikke en månedlig grense for hvor mange bøker jeg kan kjøpe, men jeg prøver å kjøpe så få som mulig. Jeg har allerede 70+ bøker jeg ikke har lest, så det er på tide at jeg får lest noen av dem. I tillegg har pappa flere bøker jeg har lyst til å lese.
Book buying bans - are they something for you?
Jeg prøver, ok?! Men det går dessverre ikke så bra... Jeg har bestemt meg for at jeg må lese fem bøker før jeg kan kjøpe én, men jeg klarer ikke helt å følge den regelen.
How big is your wish list?
Det er altfor mange bøker i ønskelista mi. *Sukk* Jeg har bare lyst til å kjøpe dem alle sammen.... I cry.
Which three books from your wish list do you wish to own NOW?
Kun tre? Ok, da må jeg tenke litt... Hvis vi velger blant bøker som allerede er gitt ut, må det bli The Marvels av Brian Selznick, Aristotle and Dante Discover the Secrets of the Universe av Benjamin Alire Sáenz og House of Leaves av Mark Z. Danielewski.
Jeg nominerer:
Elena - Boknerdens Bokblogg
Siri - siribokoholiker
- Anna
mandag 26. september 2016
We Were Liars av E. Lockhart
Tittel: We Were Liars
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary
Handling:
We are liars
We are beautiful and privileged
We are cracked and broken
A tale of love and romance
A tale of tragedy
Which are lies?
Which is truth?
You decide
Mine tanker:
Da jeg kjøpte We Were Liars var jeg overbevist om at jeg kom til å like boka. Jeg hadde hørt masse om den, og lest flere positive anmeldelser. Nå, etter at jeg har lest den, er jeg ikke helt sikker lenger. Deler av boka likte jeg veldig godt, mens andre deler hatet jeg. Ugh, jeg er så forvirret.
Jeg klarte ikke å sette meg inn i karakterenes situasjon. Det var så langt fra det jeg selv er vant til, og jeg fikk ikke noe medfølelse med dem. De er rett og slett en gjeng privilegerte drittsekker med problemer jeg ikke klarte å ta seriøst. Cady, som er fortelleren, vet jeg ikke hva jeg synes om. Det var vanskelig å si hva av det hun fortalte som var sant og hva som bare var en desillusjon fra hennes side. Det at jeg veldig gjerne ville vite hva som hadde skjedd med henne tidligere, var en av grunnene til at jeg faktisk fullførte boka.
Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om plottet i boka, fordi det er utrolig vanskelig å si noe om boka uten å spoile for mye. Det var for det meste mysteriet i boka som gjorde at jeg leste videre, og men ellers var det ikke så veldig mye jeg likte godt.
Språket til E. Lockhart bruker i boka er til tider utrolig godt, men dessverre andre ganger altfor pretensiøst og overflødig. Det ble bare for mye til tider, og jeg klarte ikke å ta det helt seriøst. For min del ble det litt for mange voldsomme beskrivelser av Cadys migrener. *Sukk*
Slutten, derimot, kom utrolig overraskende på meg, og jeg likte den supergodt. Den gjorde opp for hvor skuffet jeg var over resten av boka, og jeg satt igjen og var helt mind blown. Her er det dilemmaet mitt ligger. Jeg likte generelt sett ikke mesteparten av We Were Liars, men slutten var helt utrolig god. Do you see my point?
Så, ja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om We Were Liars av E. Lockhart... men jeg tror ikke jeg anbefaler den.
- Anna
Forfatter: E. Lockhart
Sider: 225
Sjanger: Contemporary
Handling:
We are liars
We are beautiful and privileged
We are cracked and broken
A tale of love and romance
A tale of tragedy
Which are lies?
Which is truth?
You decide
Mine tanker:
Da jeg kjøpte We Were Liars var jeg overbevist om at jeg kom til å like boka. Jeg hadde hørt masse om den, og lest flere positive anmeldelser. Nå, etter at jeg har lest den, er jeg ikke helt sikker lenger. Deler av boka likte jeg veldig godt, mens andre deler hatet jeg. Ugh, jeg er så forvirret.
Jeg klarte ikke å sette meg inn i karakterenes situasjon. Det var så langt fra det jeg selv er vant til, og jeg fikk ikke noe medfølelse med dem. De er rett og slett en gjeng privilegerte drittsekker med problemer jeg ikke klarte å ta seriøst. Cady, som er fortelleren, vet jeg ikke hva jeg synes om. Det var vanskelig å si hva av det hun fortalte som var sant og hva som bare var en desillusjon fra hennes side. Det at jeg veldig gjerne ville vite hva som hadde skjedd med henne tidligere, var en av grunnene til at jeg faktisk fullførte boka.
Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om plottet i boka, fordi det er utrolig vanskelig å si noe om boka uten å spoile for mye. Det var for det meste mysteriet i boka som gjorde at jeg leste videre, og men ellers var det ikke så veldig mye jeg likte godt.
Språket til E. Lockhart bruker i boka er til tider utrolig godt, men dessverre andre ganger altfor pretensiøst og overflødig. Det ble bare for mye til tider, og jeg klarte ikke å ta det helt seriøst. For min del ble det litt for mange voldsomme beskrivelser av Cadys migrener. *Sukk*
Slutten, derimot, kom utrolig overraskende på meg, og jeg likte den supergodt. Den gjorde opp for hvor skuffet jeg var over resten av boka, og jeg satt igjen og var helt mind blown. Her er det dilemmaet mitt ligger. Jeg likte generelt sett ikke mesteparten av We Were Liars, men slutten var helt utrolig god. Do you see my point?
Så, ja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om We Were Liars av E. Lockhart... men jeg tror ikke jeg anbefaler den.
- Anna
tirsdag 20. september 2016
Prosessen av Franz Kafka
Tittel: Prosessen
Originaltittel: Der Prozess (tysk)
Forfatter: Franz Kafka
Oversetter: Paul Gjesdahl
Sider: 190
Sjanger: Dystopi
Handling:
Prosessen er et genialt dikterverk, en besettende lignelse om menneskets evige angst og sjelekamper, dets forsvar og anklage foran en uhåndgripelig domstol og en uavvendelig dom.
Kafka søkte hele sitt liv etter meningen med tilværelsen, men fant sjelden annet enn irrganger og uendelige labyrinter, der han og hans diktede personer vandret rundt som i en drømmeverden. Josef K., hovedpersonen i Prosessen, blir arrestert tidlig en morgen. Han får ikke vite hva galt han har gjort. Innbitt men forgjeves arbeider han på sin frifinnelse. Spørsmålet er om han kanskje ikke er så uskyldig likevel...
Franz Kafka ble født i Praha 1883 av tysktalende foreldre. Både Prosessen, som vel er hans mest berømte verk, og romanen Slottet, ble først utgitt etter hans død i 1924.
Mine tanker:
Ok, det er fem dager siden jeg fullførte Prosessen av Kafka, men jeg har dessverre ikke hatt tid til å skrive om boka før nå. Dette er en veldig spesiell bok, og jeg er fortsatt litt forstyrret og frustrert. Så, ja, jeg likte boka veldig godt.
Josef K. blir en morgen arrestert, men han får aldri vite hvorfor. Gjennom boka følger vi K., som prøver å finne ut av hva som har skjedd. Han besøker advokater, funksjonærer, rettsbetjenter og mange flere, og alle har noe å si om K.s rettssak. Historien blir sakte, men sikkert mer og mer intrikat og innviklet, samtidig som man egentlig ikke får noen svar. Det er både utrolig fascinerende og veldig frustrerende.
I hele mitt liv kan jeg kun huske en annen gang jeg har sett historien for meg like tydelig mens jeg leste, og det var da jeg leste Coraline av Neil Gaiman for utrolig mange år siden. Jeg så tydelig for meg uendelige trappeoppganger og mennesker med utydelige fjes, og K. som løp rundt og spurte om veien. Flere av sekvensene i boka er veldig drømmeaktige, og jeg fikk veldig lyst til å filmatisere boka etter slik jeg så den for meg i hodet mitt. Det kommer mest sannsynlig aldri til å skje, men det var en veldig spesiell opplevelse for meg.
K. er en utrolig fascinerende hovedperson, og det er spennende å se hvordan han takler situasjonen han har blitt kastet inn i. Hvordan han først reagerer med å tro at det hele er en spøk, men senere tar saken mer alvorlig. Jeg ser for meg en K. som blir sakte, men sikkert gal i løpet av historien, en K. som raser og kjefter, men som også til tider er rolig og uinteressert, og det fascinerer meg så utrolig mye.
Jeg synes det er litt vanskelig å si hva det er Kafka ville fram til med Prosessen. Selv tenkte jeg at han kritiserte samtidens rettssystem og ineffektiviteten i offentlige instanser, men jeg har senere lest at boka handler om angst, og det at vi dømmes av en domstol som er uhåndgripelig. Kan det være han mener at vi dømmer hverandre, og at det er utrolig vanskelig å endre andres oppfattelse av oss? I don't know, men det er likevel en utrolig god bok, og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt en klassiker.
Ikke spør meg hvorfor jeg plutselig fikk lyst til å lese Prosessen av Franz Kafka, men jeg er glad for at jeg har gjort det. Det er en fascinerende, men også veldig frustrerende bok. Kan virkelig anbefales!
- Anna
Originaltittel: Der Prozess (tysk)
Forfatter: Franz Kafka
Oversetter: Paul Gjesdahl
Sider: 190
Sjanger: Dystopi
Handling:
Prosessen er et genialt dikterverk, en besettende lignelse om menneskets evige angst og sjelekamper, dets forsvar og anklage foran en uhåndgripelig domstol og en uavvendelig dom.
Kafka søkte hele sitt liv etter meningen med tilværelsen, men fant sjelden annet enn irrganger og uendelige labyrinter, der han og hans diktede personer vandret rundt som i en drømmeverden. Josef K., hovedpersonen i Prosessen, blir arrestert tidlig en morgen. Han får ikke vite hva galt han har gjort. Innbitt men forgjeves arbeider han på sin frifinnelse. Spørsmålet er om han kanskje ikke er så uskyldig likevel...
Franz Kafka ble født i Praha 1883 av tysktalende foreldre. Både Prosessen, som vel er hans mest berømte verk, og romanen Slottet, ble først utgitt etter hans død i 1924.
Mine tanker:
Ok, det er fem dager siden jeg fullførte Prosessen av Kafka, men jeg har dessverre ikke hatt tid til å skrive om boka før nå. Dette er en veldig spesiell bok, og jeg er fortsatt litt forstyrret og frustrert. Så, ja, jeg likte boka veldig godt.
Josef K. blir en morgen arrestert, men han får aldri vite hvorfor. Gjennom boka følger vi K., som prøver å finne ut av hva som har skjedd. Han besøker advokater, funksjonærer, rettsbetjenter og mange flere, og alle har noe å si om K.s rettssak. Historien blir sakte, men sikkert mer og mer intrikat og innviklet, samtidig som man egentlig ikke får noen svar. Det er både utrolig fascinerende og veldig frustrerende.
I hele mitt liv kan jeg kun huske en annen gang jeg har sett historien for meg like tydelig mens jeg leste, og det var da jeg leste Coraline av Neil Gaiman for utrolig mange år siden. Jeg så tydelig for meg uendelige trappeoppganger og mennesker med utydelige fjes, og K. som løp rundt og spurte om veien. Flere av sekvensene i boka er veldig drømmeaktige, og jeg fikk veldig lyst til å filmatisere boka etter slik jeg så den for meg i hodet mitt. Det kommer mest sannsynlig aldri til å skje, men det var en veldig spesiell opplevelse for meg.
K. er en utrolig fascinerende hovedperson, og det er spennende å se hvordan han takler situasjonen han har blitt kastet inn i. Hvordan han først reagerer med å tro at det hele er en spøk, men senere tar saken mer alvorlig. Jeg ser for meg en K. som blir sakte, men sikkert gal i løpet av historien, en K. som raser og kjefter, men som også til tider er rolig og uinteressert, og det fascinerer meg så utrolig mye.
Jeg synes det er litt vanskelig å si hva det er Kafka ville fram til med Prosessen. Selv tenkte jeg at han kritiserte samtidens rettssystem og ineffektiviteten i offentlige instanser, men jeg har senere lest at boka handler om angst, og det at vi dømmes av en domstol som er uhåndgripelig. Kan det være han mener at vi dømmer hverandre, og at det er utrolig vanskelig å endre andres oppfattelse av oss? I don't know, men det er likevel en utrolig god bok, og jeg skjønner godt hvorfor den har blitt en klassiker.
Ikke spør meg hvorfor jeg plutselig fikk lyst til å lese Prosessen av Franz Kafka, men jeg er glad for at jeg har gjort det. Det er en fascinerende, men også veldig frustrerende bok. Kan virkelig anbefales!
- Anna
lørdag 10. september 2016
Star Wars: Jedi Academy, Return of the Padawan av Jeffrey Brown
Tittel: Star Wars: Jedi Academy, Return of the Padawan
Forfatter: Jeffrey Brown
Serie: Jedi Academy #2
Sider: 176
Sjanger: Science fiction
Handling:
I thought my second year at Jedi Academy would be better, and it was ... at first. I built an awesome robot, took a field trip to an ice planet, and avoided Gammy's alien cooking. But then things got all mixed-up! Star pilot training was harder than I expected, my best friends started ignoring me, and the class bullies are trying to lead me to the dark side - which actually looks fun. Just when I thought I had school all figured out...
Mine tanker:
Roan Novachez er tilbake for sitt andre år på Jedi Academy, og ting går ikke slik han skulle ønske. Vennene hans ignorerer ham, og klassens bøller prøver å lede ham over til den mørke siden. Vent hva..? Hva er det som har gått galt?
Roans andre år på Jedi Academy er underholdende, og det var gøy å se hva Jeffrey Brown hadde på lager for karakterene. Scenarioet i historien er ganske typisk high school-film-scenario, men det er underholdende likevel. Av og til gjør det ikke så mye at historien er full av klisjeer. Den er søt, men jeg må innrømme at jeg, personlig, likte den første boka best.
Vi fikk faktisk se Roan vokse litt som karakter i løpet av Return of the Padawan, og det likte jeg godt. Han er ikke akkurat tredimensjonal akkurat, men det var gøy å se at det skjedde en endring i løpet av historien. Han lærte mye i denne boka.
Jeg er nok ikke akkurat i målgruppa for disse bøkene, men de er underholdende likevel. De er søte, og man trenger ikke å tenke for å la se underholde.
Tidligere anmeldelser:
Star Wars: Jedi Academy - bok 1
- Anna
Forfatter: Jeffrey Brown
Serie: Jedi Academy #2
Sider: 176
Sjanger: Science fiction
Handling:
I thought my second year at Jedi Academy would be better, and it was ... at first. I built an awesome robot, took a field trip to an ice planet, and avoided Gammy's alien cooking. But then things got all mixed-up! Star pilot training was harder than I expected, my best friends started ignoring me, and the class bullies are trying to lead me to the dark side - which actually looks fun. Just when I thought I had school all figured out...
Mine tanker:
Roan Novachez er tilbake for sitt andre år på Jedi Academy, og ting går ikke slik han skulle ønske. Vennene hans ignorerer ham, og klassens bøller prøver å lede ham over til den mørke siden. Vent hva..? Hva er det som har gått galt?
Roans andre år på Jedi Academy er underholdende, og det var gøy å se hva Jeffrey Brown hadde på lager for karakterene. Scenarioet i historien er ganske typisk high school-film-scenario, men det er underholdende likevel. Av og til gjør det ikke så mye at historien er full av klisjeer. Den er søt, men jeg må innrømme at jeg, personlig, likte den første boka best.
Vi fikk faktisk se Roan vokse litt som karakter i løpet av Return of the Padawan, og det likte jeg godt. Han er ikke akkurat tredimensjonal akkurat, men det var gøy å se at det skjedde en endring i løpet av historien. Han lærte mye i denne boka.
Jeg er nok ikke akkurat i målgruppa for disse bøkene, men de er underholdende likevel. De er søte, og man trenger ikke å tenke for å la se underholde.
Tidligere anmeldelser:
Star Wars: Jedi Academy - bok 1
- Anna
torsdag 1. september 2016
August - en oppsummering
Er det bare meg som synes august gikk veldig langsomt? Jeg vet ikke hvorfor, men det føles ut som om det er mer enn en måned siden det var juli. Oh well, sånn er vel livet i blant... Jeg har jobbet en god del i august, og for litt ca. to uker siden, begynte jeg på skolen igjen. Det er mitt siste år på videregående, og det er allerede mye snakk om russetiden. Ja ja, vi får vel se hvordan det går.
BØKER
1. Daredevil: Guardian Devil av Smith, Quesada og Palmiotti
2. Warm Up av V. E. Schwab
3. Jeppe på Berget; Erasmus Montanus; Niels Klim av Ludvig Holberg
4. Summerhouse Land av Roderick Gordon
5. The Ladies of Grace Adieu and Other Stories av Susanna Clarke
6. Kindred Spirits av Rainbow Rowell
7. The Foxhole Court av Nora Sakavic
8. The Raven King av Nora Sakavic
9. The King's Men av Nora Sakavic
Sider lest: 2,281
Jeg er utrolig fornøyd med hvor mange bøker jeg fikk lest denne måneden. To av dem er noveller, Warm Up og Kindred Spirits, og det er også en tegneserie, Daredevil: Guardian Devil, men ellers er alle bøker, og jeg er imponert over hvor mange jeg rakk å lese. Jeg likte alle sammen veldig godt, selv om noen av dem var på grensa til litt kjedelige til tider. I tillegg har jeg lest en av de beste seriene jeg noen sinne har lest denne måneden, nemlig All for the Game av Nora Sakavic, som rett og slett er helt fantastisk. Så, ja, jeg er kjempefornøyd med denne måneden.
Min favoritt denne måneden var...
THE KING'S MEN av Nora Sakavic
The King's Men var en fantastisk avslutning på en av de beste seriene jeg har lest på lenge. Jeg er så imponert over hva Nora Sakavic har fått til med disse bøkene, Hun tar opp mange viktige, men tunge temaer i løpet av bøkene i serien, og jeg liker utrolig godt hvor menneskelige karakterene hennes er. De sliter med mange problemer, men på en eller annen måte kommer de seg gjennom det, og det er veldig oppløftende å se. Les anmeldelsen min her.
MANGA
1. Of the Red, the Light and the Ayakashi av HaccaWorks* og Nanao
2. Pandora Hearts av Jun Mochizuki
Ok, så fra nå av kommer jeg kun til å skrive om mangaer jeg har startet på denne måneden. Det er ikke så interessant for dere å lese om at jeg endelig, etter tre måneder eller noe, leste ferdig Tokyo Ghoul. Derfor kommer jeg i stedet kun til å skrive om de to nye mangaene jeg startet på denne måneden, nemlig Of the Red, the Light and the Ayakashi og Pandora Hearts.
Of the Red, the Light and the Ayakashi handler om en ung gutt, Yue, som lever et skjermet liv sammen med spirits, (jeg kan ikke finne et godt norsk ord for å beskrive disse skapningene). Yue og revespiriten, Kurogitsune, drar en dag ned til landsbyen når det er vinterfestival der. De har ingen anelse om hvilke krefter de har satt i spill...
Jeg har dessverre ikke funnet hele Of the Red, the Light and the Ayakashi oversatt til engelsk, men jeg likte veldig godt det jeg fant. Serien er mystisk, og man sitter med mange spørsmål man ønsker svar på. Hvem er egentlig Yue? Hvorfor lever han ikke sammen meg de andre menneskene? Og hva er det egentlig som har skjedd med den lokale landsbyen? Jeg håper resten av serien blir oversatt snart, siden jeg skulle veldig gjerne visst hva som skjer videre.
Pandora Hearts handler om Oz Vessalius. Han er arving til en av de fire store hertugfamiliene. Hele livet har han fått høre om det mystiske stedet "the Abyss" og monstrene kalt "Chains", som et eventyr som skulle skremme barn. Men dagen Oz fyller femten, under hans "coming-of-age"-seremoni dukker en gjeng kuttekledde mennesker fra den mystiske Baskerville-klanen opp, og de anklager Oz for å ha begått en grov synd og kaster ham inn i the Abyss. Der møter han en Chain kalt Alice, og med hennes hjelp kommer han seg ut derfra, bare for å få vite at ti år har gått siden han forsvant.
Jeg har ikke lest så mye av Pandora Hearts enda, men så langt liker jeg serien supergodt. Oz er søt og morsom, og historien om ham er overraskende trist. Jeg ler ofte høyt av det som skjer i serien, men samtidig merker jeg at jeg allerede er veldig investert i serien, og bryr meg litt for mye om karakterene. Hjelpes. Jeg gleder meg til å se hva som skjer videre med Oz og Alice. Oh, og serien er veldig inspirert av Alice i eventyrland, noe som er veldig kult.
Min favoritt denne måneden var...
PANDORA HEARTS av Jun Mochizuki
Etter å ha lest litt over 30 av 107 kapitler, er jeg allerede veldig investert i denne serien, og jeg kan ikke vente med å se hva som skjer videre. Pandora Hears er veldig spennende, men også morsom og til tider skikkelig trist. I tillegg bryr jeg meg allerede litt for mye om karakterene (Gilbert Nightray er bae), og jeg elsker klærne deres. De er litt steam punk-aktige, og det er så kult!
FILMER
1. Great Expectations
2. Pitch Perfect
Jeg så to filmer meg foreldrene mine i august. Jeg likte både Great Expectations og Pitch Perfect godt, men jeg var ikke superimponert. Det var underholdende filmer, og de var begge fascinerende på hver sin måte, men det var nok ikke noen nye favorittfilmer akkurat.
Min favoritt denne måneden var...
GREAT EXPECTATIONS
Jeg er veldig glad i Dickens bok, Store forventninger, som denne filmen er basert på, og likte derfor historien godt. Jeg tror den hadde vært litt vanskeligere å forstå hvis jeg ikke hadde lest boka allerede; det skjer så mye på veldig kort tid, men likevel synes jeg det var en godt film. Skuespillerne overbeviste meg, og det var litt morsomt at veldig mange av dem har også spilt i Harry Potter-filmene.
MINE INNKJØP
Jeg har kjøpt tre bøker (to Kindle-bøker, så de er ikke på bildet), en novelle og et spill til Nintendo DS. Bøkene jeg kjøpte var Summerhouse Land av Roderick Gordon og The Raven King og The King's Men av Nora Sakavic. Novella var Kindred Spirits av Rainbow Rowell, og spillet var Animal Crossing: New Leaf til 3DS. Jeg er veldig fornøyd med denne månedens innkjøp, selv om det ble litt mer enn jeg så for meg.
Hvordan har din måned vært?
Lest noen gode bøker?
- Anna
Abonner på:
Innlegg (Atom)