The House of Hades av Rick Riordan

Tittel: The House of Hades
Forfatter: Rick Riordan
Serie: Heroes of Olympus #4
Sider: 583
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
THE STAKES HAVE NEVER BEEN HIGHER. IF PERCY JACKSON AND ANNABETH FAIL IN THEIR QUEST, THERE'LL BE HELL ON EARTH. LITERALLY.

Wandering the deadly realms of Tartarus, every step leads them further into danger. And, if by some miracle they do make it to the Doors of Death, there's a legion of bloodthirsty monsters waiting for them.

Meanwhile, Hazel and the crew of the Argo II have a choice: to stop a war or save their friends. Whichever road they take, one thing is certain - in the Underworld, evil is unstoppable.

Mine tanker:
Jeg har ventet så lenge på The House of Hades, og nå er den endelig her! Jeg elsket de tre første bøkene i serien og var kjempespent! Boka er enda en kjempegod, morsom og spennende én fra Rick Riordan. Jeg skjønner ikke hvordan han får det til. For hver bok, blir de bare bedre og bedre.

Det første som møtte meg da jeg åpnet boka var den lille hilsenen til hvem enn forfatteren har dedikert boka til. Vanligvis står det noe sånn som:

 "To Jill

Love you"

Rick Riordan hadde skrevet:

"To my wonderful readers:

Sorry about that last cliff-hanger.

Well, no, not really, HAHAHAHA.

But, seriously, I love you guys."

Det er bare så typisk Rick Riordan. Han fikk meg til å le før boka hadde begynt. Hvordan går det an? 

Det er så mange geniale karakterer i disse bøkene. Jeg elsker Leo. Han er så morsom og smart. Det var scener hvor jeg lo høyt på grunn av ham. Bob, haha, han er så søt. (Litt rart å kalle en titan søt, men Bob er det). Dragen Festus er også fantastisk. La oss putte inn en gal gud for jordbruk og en ilder som fjerter hele tiden(-.-), så skjønner du kanskje hvorfor disse bøkene er utrolig morsomme. Det er så mange morsomme karakterer, og jeg elsker mange av vitsene. Noen av dem er så teite at de blir morsomme.  

!!!SPOILER ALERT!!!

Stakkars Percy og Annabeth som er i Tartarus. Hvordan kan du gjøre noe sånt Rick? Du kunne like så godt ha sendt dem til Helvete, vent litt... De er i Helvete-.- Og Leos møte med Calypso... Det er så fantastisk søtt og det knuste hjertet mitt. Jeg elsket det!!!

!!!SPOILER OVER!!!

Det er noe med måten Rick Riordan skriver på. Jeg klarer ikke å beskrive det; finner ikke de rette ordene. Boka fanget meg, jeg satt en hel søndag for å få lest den ferdig. Det er spennende, morsomt å litt trist på en gang. Jeg skjønner ikke hvordan han greier det. (Hvis dette ikke ga noen mening, burde du lese boka. Da vil du forstå hva det er jeg prøver å si).

Åh, Nico. Stakkars, stakkars Nico. Hvorfor gjør Rick dette mot deg? Jeg tror at jeg endelig forstår Nico litt bedre. Jeg forstår i hvert fall hvorfor han har hatt slik motvilje mot Percy og Annabeth. Nå håper jeg at han vil godta det og vil la noen andre en bare Jason få vite det. Kanskje han endelig kan få fred med seg selv og føle tilhørighet..?

Da jeg var ferdig med boka var det eneste jeg tenkte, ferdig alt? Hvorfor må det være ett helt år til neste, The Blood of Olympus, kommer? Neeei!!!

Anbefaler på det aller sterkeste. Heroes of Olympus er en av mine favorittserier. 

Anmeldelse av tidligere bøker:
The Son of Neptune - bok 2
The Mark of Athena - bok 3

- Anna 

Ender in Exile av Orson Scott Card

Tittel: Ender in Exile
Forfatter: Orson Scott Card
Serie: Ender's Saga #1.5
Sider: 384
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
At first, Ender believed they would bring him back to Earth as soon as things quietened down. But things were quiet now, had been quiet for a year, and it was pøain to him now that they would not bring him back at all, that he was much more useful as a name and a story than he would ever be as an inconveniently flesh-and-blood person.

At the close of Ender's Game, Andrew Wiggin - better known as ender - knows that he cannot live on Earth. He has become far more than just a boy who won a game: he is the Saviour of Earth, a herom a military genius whose allegiance is sought by every nation of the newly shattered Earth Hegemony.

He is offered the choice of living undr the Hegemon's control, a pawn in his brother Peter's political games. Or he can join the colony ships and go out to settle one of the new worlds won in the war.

The story of those years on the colony worlds has never been told... until now.

Mine tanker:
Ender in Exile er oppfølgeren til Ender's Game som kom år etter at serien egentlig var ferdig. Den handler om det som skjer mellom bok én, Ender's Game, og bok to, Speaker for the Dead. Den beskriver i detaljer det som så vidt ble nevnt i siste kapittel i Ender's Game, pluss mye mer. Jeg har ikke lest bok to, men gikk rett på denne da jeg var ferdig med bok én.

Jeg likte den veldig godt. Den er ikke fullt så god som den første, men det er ikke veldig langt unna. Problemet mitt var at den var litt treg i begynnelsen, og at det ikke var noe konkret mål i boka, men alt som skjedde, dukket opp underveis. Det var ingen fiende som skulle bekjempes eller noe annet de jobbet for å få til. Man kan argumentere med at Ender kjemper mot sin egen skyldfølelse gjennom hele boka, men det er ikke helt det samme som å ha en fysisk fiende synes jeg.

Jeg likte veldig godt at boka var skrevet fra forskjellige av karakterenes synsvinkel. Jeg syntes det var interessant og gøy å få historien fra for eksempel Valentines side av saken og ikke bare Enders. Spesielt godt likte jeg scenene med Valentine, Peter og foreldrene deres. Det var litt trist å lese om hvordan Val og Peter tror de forstår foreldrene deres, men så gjør de egentlig ikke det i det hele tatt. Det er akkurat det samme den andre veien, men foreldrene forstår Val og Peter litt bedre. Det var trist å se hvordan et familieforhold kunne ende opp som det. Derfor likte jeg spesielt godt samtalen Val hadde med foreldrene før hun dro. Da virket det som om de endelig forstod hverandre, i hvert fall litt.

Det at hvert kapittel begynner med en e-mail fra en av karakterene til en annen, likte jeg veldig godt. E-mailene får fram deler av historien, som ikke ville ha kommet fram ellers. Det var gøy å lese, og ga boka forskjellige måter å fortelle historien på. Av en eller annen grunn har jeg alltid syntes det er gøy med slikt som e-mailer, brev, notater og slikt i bøker. Det gir et lite avbrekk fra en ellers ganske kompakt tekst.

En ting som forvirret meg litt, var at the Buggers, som Ender kjempet mot i første boka, plutselig ble kalt the Formics. Jeg grublet over dette, og til slutt kom jeg fram til at det måtte være deres ekte navn, at Buggers bare var slang. Noen kalte dem fortsatt Buggers, og det var noe av det som forvirret meg mest, men jeg overlevde. Det var ikke noe stort problem for meg.

Det var mange nye karakterer som dukket opp i Ender in Exile. En av dem var Alessandra. Jeg likte henne veldig godt. Hun var modig, sta og hadde sin egen mening, men moren styrte for mye av livet hennes. Moren virket helt sprø. Hun gikk rundt og snakket om feer hele tiden. Jeg likte henne ikke noe særlig. Ikke likte jeg Quincy Morgan noe særlig heller. Han var alt for maktsyk og paranoid, og måten han behandlet Ender på var uakseptabel. Achilles syntes jeg nesten synd på. Han var så misledet av den gale moren sin at det ikke var rart at han handlet slik han gjorde.

Til min store glede og fortvilelse dukket Bean opp igjen. Han var min favoritt i Ender's Game. I denne boka blir han bare nevnt, men det man får høre er utrolig trist. Stakkars søte, lille Bean! Hvorfor måtte det ende slik?

Ender er genialt skrevet. Det er virkelig gøy å se hvordan han forandrer seg gjennom boka; hvordan han vokser. Jeg kunne tydelig se at Ender ble eldre, og at han fikk flere venner. Han var ikke særlig nær noen i den forrige boka, og det har satt sine spor i ham.

Til slutt vil jeg bare si at jeg likte slutten veldig godt. Det var gøy å se Petra igjen. Jeg er veldig fornøyd med boka, og anbefaler den.

Anmeldelse av tidligere bøker:
Ender's Game - bok 1

- Anna

Terminal av Roderick Gordon og Brian Williams

Tittel: Terminal

Originaltittel: Terminal

Forfatter: Roderick Gordon og Brian Williams

Oversetter: Marius Middelthon

Serie: Tunneler #6

Sider: 386

Sjanger: Fantasy

Baksidetekst:

MED TERMINAL SETTES DET ENDELIGE PUNKTUMET FOR SUKSESSERIEN.

Styxene herjer over hele England og etterlater seg død og forferdelse overalt. Det ser ut som om det er umulig å stoppe dem. Will og Elliot prøver så godt de kan. Fra et sted ingen visste fantes: Jordens indre.

Mine tanker:

Terminal er den siste boka i serien om Will og Chester. Det er en god stund siden de oppdaget Kolonien i første bok, og det er mye som har hendt siden den gang. Terminal begynner der Spiral sluttet. Det likte jeg veldig godt, for det skapte spenning fra begynnelsen. Dessverre er det ganske lenge siden jeg leste Spiral, og det tok derfor litt tid før jeg husket alt som hadde skjedd og hvem alle var. 

Boka er utrolig spennende! Den var utrolig vanskelig å legge fra seg. Underveis i boka var det så mange spørsmål jeg ville ha svar på. (Heldigvis fikk jeg svar!) Som for eksempel, hvem er buskmennene? Danforth, er han snill eller slem? Hvordan skal de bekjempe grensevokterne (På baksiden av boka blir de kalt styxene, men inni boka kalles de grensevokterne)? 

Persongalleriet i denne serien er stort. De fleste av karakterene liker jeg veldig godt. Som Will. Han er hovedpersonen i serien. Jeg liker godt vennskapet hans med Chester og vennskapet han har med Elliot. Stakkars Chester. Jeg både skjønner ham og skjønner ham ikke. Så har ikke jeg opplevd noe så traumatisk som det han har. Det er ganske grusomt å lese om at han bare blir galere og galere. Hadde jeg vært Stephanie, hadde jeg óg vært livredd. Mrs. Burrows har forandret seg mye i løpet av serien. I starten så hun bare på tv. Nå er hun aktiv og gjør det hun kan. Jeg liker henne mye bedre nå. Likte henne ikke noe særlig i starten. Colly, jaktkatten, er alltid sammen med henne. Colly er skikkelig søt. Så har vi jo Drake. En av mine favorittpersoner i serien. Hvorfor måtte det ende slik? (Hvis dette ikke gir noen mening, så skjønner jeg det godt, men hvis du har lest boka, skjønner du hva jeg sikter til...)

Også er det så mange jeg absolutt ikke liker. Som Rebecca-tvillingene og Hermione. Kan ikke de bare gå og dø i et hull? Jeg ble nesten litt sint når jeg leste om dem. Og grensevokterne og armagiene deres. Måten Fasen utføres på er bare helt motbydelig!!! Selvfølgelig må jo Martha også dukke opp. Den gale kjerringa. Har ikke du skapt nok trøbbel for stakkars Chester? 

Jeg elsket slutten. Den samlet sammen mange løse tråder.  I tillegg kom den helt overraskende på meg. Hadde virkelig ikke sett for meg at det skulle ende slik. Ikke i mine villeste drømmer, med det passet godt!

Jeg anbefaler virkelig!

Anmeldelse av tidligere bøker:
Tunneler - bok 1

- Anna

Ender's Game av Orson Scott Card

Tittel: Ender's Game
Forfatter: Orson Scott Card
Serie: Ender's Saga #1
Sider: 326
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
TO SAVE MANKIND

THEY NEED A HERO

BUT ARE THEY CREATING 

A MONSTER

Mine tanker:
Ender's Game handler om det unge geniet Andrew "Ender" Wiggin. Han blir valgt til å lede menneskeheten i kampen mot deres største fiender, the Buggers. Boka handler om treningstiden hans på the Battle School og på the Commander School.

Før boka starter, er det en introduksjon forfatteren har skrevet. Den handler om Ender's Game, hvordan den ble mottatt, og om det å skrive historier. Han skriver at det ikke er han som bestemmer hvordan historien blir. Det er du som leser som bestemmer. Du legger til det du tenker å føler. Slik blir en bok forskjellig fra person til person som leser den. Introduksjonen er utrolig bra skrevet.

Allerede etter først kapittel, hadde jeg en følelse av at dette kom til å bli en av mine favorittbøker. Jeg visste ikke noe særlig om boka, men jeg hadde en følelse... Og slik ble det. Jeg elsket Ender's Game.

Hovedpersonen i boka er Ender. Han er seks år i starten av boka, og han er tretten på slutten. Det betyr at boka strekker seg over et langt tidsrom. Ender opplever mye fælt. Jeg synes det er helt forferdelig hvor mye han må gjennomgå, og jeg kunne tydelig se hvordan det preget ham. Stakkars Ender...

Jeg elsker ideen til Orson Scott Card. Jorda i framtiden. En framtid hvor verden er delt i to. Den ene delen styres av the Hegemon, USA med flere land, og den andre delen er under den andre Warszawa-pakten, Russland med de fleste landene i Europa og mer. Jorda er overbefolket. Derfor har de satt i gang en to-barnspolitikk. Det minner litt om ett-barnspolitikken til Kina. Forskjellen er at i Ender's Game kan man få et tredje barn hvis de som styrer bestemmer det. De kan komme å si at dere to skal få et barn til. Det tredje barnet blir kalt en Third. Ender er en Third. De blir ofte mobbet.

Jeg liker veldig godt ideen med the Battle School og the Commander School. Det er en type Boarding School, bare at de ikke har vanlige fag, men lærer å sloss og styre en flåte med romskip. Guttene og jentene som kommer dit skal bli soldater.

Det er mange gode bikarakterer i Ender's Game. Jeg kan ramse opp en masse navn. Alai; han er sterk, har guts og  er snill mot Ender, Shen; en av Enders første venner, og han er veldig skjønn, Bean; jeg likte ham veldig godt, han har også sin egen serie som heter Shadow Saga, Dink, Valentine og Peter. Jeg tror ikke jeg skal gå noe grundigere inn på dette temaet. Det er et stort persongalleri i boka.

Boka er veldig spennende og har en vakker slutt.

Jeg anbefaler virkelig!!!

- Anna