Topp 10 den tiende - Topp 10 fantastiske sitater

Jeg samler på sitater. Jeg skriver dem ned i skrivebøker og tar dem frem igjen og leser på dem senere. Nå er det tid for en ny Topp 10 den tiende-post, og som du sikkert har skjønt, skal det handle om sitater. Det er ikke bare sitater jeg synes er spesielt fine, men også sitater som sier meg noe. Derfor vil det kommer mye forskjellig nå :)

1. 

People think that time is a strict progression of cause to effect, but actually from a non-linear, non-subjective viewpoint - it's more like a big ball of wibbly wobbly... time-y wimey... stuff.

- The Doctor, Doctor Who

Jeg vet ikke hvorfor, men dette sitatet har alltid talt til meg. Jeg synes sitatet summerer opp Doctor Who på en veldig bra måte. Det hele starter veldig bra, og det høres veldig proft og vitenskaplig ut, men så skjærer det seg, og ender med stuff. Det viser hvordan the Doctor er som karakter; han er veldig smart, men greier ikke alltid å ordlegge seg best mulig. Sitatet viser også hvordan Doctor Who er som TV-serie. Det er veldig seriøst, men så funker det ikke helt, og de ender opp med noe tull. Og det er et kompliment til serien :) Det er seriøst ikke mulig å snakke om Doctor Who uten å høres ut som en idiot.

2.

There's what I believe, and then there's you.

- Simon Monroe, In the Flesh

Akkurat denne replikken gjorde veldig inntrykk på da jeg så In the Flesh. Det viste at Simon er villig til å ofre alt for Kieren, og det viste hvor mye han elsker Kieren. Simon er i serien en person som ikke har stort mer liv en "jobben". Det er ikke akkurat en jobb, han er mer en slags misjonær; han prøver å få flere til å bli med i samme gjeng/organisasjon som ham. Kieren Walker er en av de få som ikke tror på det han sier, og når de likevel finner sammen, så synes jeg det er så fantastisk søtt at Simon er villig til å ofre alt for Kieren, og det viser dette sitatet.

3.

We all carry our prisons with us.

- Kahler-Jex, Doctor Who

Enda et sitat fra Doctor Who. Det er det siste, jeg lover. Jeg liker dette sitatet veldig godt, fordi Kahler-Jex snakker om det at vi alle er vår største fiende. Det er oss selv som hindrer oss til å leve livet fullt ut. Jeg kan kjenne meg igjen i akkurat dette sitatet. Jeg er innadvent, og synes det er vanskelig å prate med folk jeg ikke kjenner. Det gjør at jeg har vanskelig for å bli kjent med folk jeg ikke kjenner. Så det med at vi lager våre egne stengsler kjenner jeg meg igjen i. Det kan være både fysisk og psykisk, men uansett er det oss selv som hindrer utvikling.

4.

Machines never come with any extra parts. They come with the exatct amount they need. So I figured out, if the world is one big machine I couldn't be an extra part. I had to be here for some reason.

- Hugo Cabret, The Invention of Hugo Cabret

Jeg blir alltid glad når jeg ser dette sitatet. Det er så optimistisk, og det forteller at det er en grunn til at vi aller er her. Jorda blir ikke det samme uten hver en av oss, og når vi dør, påvirker det andre. Vi har alle en grunn til å leve; vi har vår oppgave å utføre, som delene i en maskin. Det er et veldig søtt sitat, og det gir meg troen på at det er en grunn til at akkurat jeg lever. Verden vil ikke bli den samme uten meg.

Boka er skrevet av Brian Selznick.

5.

No one escapes from a war. No one. Not even the survivors. You accept things that would appal you at any other time because life has temporarily lost meaning.

- Mistress Coyle, The Ask and the Answer

Selv har jeg aldri opplevd krig, og takk for det, men når vi ser tilbake på historien, kan vi se hendelser som tyder på at dette sitatet er sant. Jeg synes sitatet belyser et viktig tema, og kanskje vi kan forstå det som har skjedd tidligere. Kanskje vi kan forstå mennesker som har opplevd krig. I tillegg er det veldig bra skrevet, og jeg føler at det er veldig riktig. Ingen som har opplevd krig kommer uskadet fra det; om det er fysisk eller psykisk. Det får meg til å tenke på soldatene i første verdenskrig som fikk "shell shock", og mange ble aldri de samme igjen. Krig er skadelig, og som det blir sagt senere i samme boka: "War makes monsters of men". 

Boka er skrevet av Patrick Ness.

6.

In the beginning the Universe was created. This has made a lot of people very angry and been widely regarded as a bad move.

- Douglas Adams, The Restaurant at the End of the Universe

Douglas Adams. Haha. Han skriver så morsomt, og jeg liker spesielt godt dette sitatet. Det hele er så utrolig merkelig, men det gir mening hvis du leser boka det kommer fra. Douglas Adams pleier alltid å ha noen skikkelig merkelige beskrivelser og formuleringer. Her snakker han om skapelsen av Universet. I følge ham er det visst mange som mener det var et dårlig trekk. Hvorfor? Det gir ikke mening, men kanskje det er derfor jeg liker det så godt. Haha... Uff...

7.

Listen to me. Love is a Yeti. It is bigger than you and frightening and terrible. It makes loud and vicious noises. It is hungry all the time. It has horns and teeth and the force of its fists is more than anyone can bear. It speeds up time and slows it down. And it has its own aims and missions that those who are lucky enough to see it cannot begin to guess. You might see a Yeti once in your life or never. You might live in a village of them. But in the end, no matter how fast you think you can go, the Yeti is always faster than you, and you can only choose how you say hello to it, and whether you shake its hand.

- Catherynne M. Valente, The Girl Who Soared over Fairyland and Cut the Moon in Two

Jeg liker godt denne beskrivelsen av kjærlighet. Det er en ny og original måte å beskrive kjærlighet, men jeg synes det funker veldig bra. Det er så sant, og det er en perfekt metafor. Kjærlighet er som en Yeti. Jeg liker det! I tillegg synes jeg det er veldig bra skrevet, og det viser sjelen i boka; man får en følelse av hvordan denne boka er og hvordan den er skrevet. Det er en veldig søt beskrivelse.

8.

People see stories everywhere, [...] We take random events and we put them together in a pattern so we can comfort ourselves with a story, no matter how much it obviously isn't true. [...] We have to lie to ourselves to live. Otherwise, we'd go crazy.

- Regine, More Than This

Dette er dessverre litt for sant. Når det er noe som har skjedd som vi ikke takler, dikter vi opp en historie og lurer oss selv til å tro på det i stedet. Spesielt folk som har opplevd traumatiske opplevelser gjør dette. Det er et menneskelig instinkt, og som Regine sier: Hvis vi ikke hadde gjort det, ville vi blitt sprø. Det er synd at det er slik; at noen har opplevd så grusomme ting, men det er bra at hjernen vår kan redde oss på en slik måte. Dette er et sitat som rører meg veldig.

Boka er skrevet av Patrick Ness.

9.

What is the world coming to when an honest man cannot burn corpses without suspicion?

- Nothing, Half a King

Jeg vet det, dette sitatet er bare merkelig, men det fikk meg til å le. Derfor liker jeg det så godt. Det er mitt favorittsitat fra Half a King. Han som sier det er helt seriøs, og det er bare så utrolig langt fra vårt samfunn man kan komme. Det verste er at sitatet gir mening i konteksten det står i. Når man tar det ut av sammenhengen slik som dette, gir det absolutt ikke mening...

Boka er skrevet av Joe Abercrombie.

10.

It was crazier than a mad monkey.

- Ford Prefect, The Hitchhiker's Guide to the Galaxy

Dette sitatet summerer opp hele boka perfekt. Det er en av de rareste og morsomste bøkene jeg noen gang har lest, og jeg elsket den. Dette sitatet festet seg, og jeg kan ikke glemme det. Det er perfekt! Hvordan kan du forklare The Hitchhiker's Guide bedre enn dette? Det er ikke mulig.

Boka er skrevet av Douglas Adams.

Er du som meg og skriver ned sitater?

I så fall hvilke er dine favoritter? 

Jeg kunne ha nevnt flere, men det var disse jeg ville skrive nå, og som du ser, er det en god blanding av morsomme, dype og rett og slett merkelige sitater. Hva synes du? Har du andre tolkninger enn meg?

- Anna

Nøkkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

Tittel: Nøkkelen
Originaltittel: Nyckeln (svensk)
Forfatter: Mats Strandberg og Sara B. Elfgren
Oversetter: Gry Brenna
Serie: Engelsfors-trilogien #3
Sider: 843
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Slutten nærmer seg i Engelsfors

Det har så vidt gått en måned siden tragedien i gymsalen på Engelsfors videregående skole, men De utvalgte får ingen tid til å hente seg inn. Snart blir verden snudd opp ned igjen. Spørsmål blir besvart. Hemmeligheter avslørt. Lojalitet settes på prøve. Tiden er i ferd med å renne ut, og De utvalgte kan bare være sikre på en ting - alt vil forandres.

Nøkkelen er siste del i Engelsfors-trilogien. De første bøkene Sirkelen og Ild, har gjort stor suksess hos kritikere og lesere. Bøkene kommer ut i over tretti land og skal filmatiseres.

Mine tanker:
Nøkkelen er siste bok i Engelsfors-trilogien. Jeg har gledet meg så lenge på denne boka, og kjøpte den med en gang den kom ut i butikkene. Engelsfors-trilogien er en svensk serie jeg kom over for noen år siden, og jeg elsket første boka. Da den andre boka kom ut, kjøpte jeg den med en gang og elsket den óg. Derfor hadde jeg ganske høye forventninger til Nøkkelen, men jeg kan trygt si at den innfridde mine forhåpninger.

Jeg leste den norske oversettelsen av boka; jeg er ikke så veldig flink i svensk... Det er dumt, men det er vanlig at det er små skrivefeil i oversettelser. Ofte er det navn som blandes, og det var det her også. Jeg synes det er synd at det blir sånn. Det kan ødelegge opplevelsen av en bok. Jeg håper virkelig at oversettere kan skjerpe seg på det området. Det trengs!

Det er en stund siden jeg leste Ild og enda lenger siden jeg leste Sirkelen, så jeg merket at det var ting jeg hadde glemt. Heldigvis kom det tilbake til meg etter hvert. Det ble litt forvirrende, men jeg klarte meg.

Jeg blir stadig vekk imponert av hvor gode karakterer Sara B. Elfgren og Mats Strandberg har skapt. De er veldig virkelige, og jeg synes de har skildret forskjellige typer jenter veldig bra. Ofte synes jeg kvinnelige karakterer i bøker kan bli litt for like, men slik er det ikke her. Her er karakterene tydelig forskjellige, og de er veldig lett å tro på og kjenne seg igjen i. Selv kan jeg kjenne meg igjen i Minoo. Jeg har opplevd lignende situasjoner og skjønner valgene hennes svært godt.

Det dukker opp noen nye og noen gamle fjes i Nøkkelen. Noen av dem følte jeg med en gang at De utvalgte ikke kunne stole på. Spesielt gjelder det Walter og Sigrid. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg fikk den følelsen med en gang selv om jeg ikke hadde noen grunn til det. Viktor, Clara og Felix derimot, stolte jeg på med en gang. Jeg vet ikke hvorfor jeg følte det slik, og jeg kommer ikke til å fortelle om jeg hadde rett eller ikke.

Jeg likte slutten veldig godt! Jeg hadde ikke gjettet at det ville gå slik. Når jeg tenker over det, var slutten veldig passende. Det var en perfekt avslutning på en veldig spennende serie, og avslutningen tydet på at det muligens kan komme noe mer en gang. Jeg vet ikke om det kommer til å skje, men det hadde vært veldig gøy!

Hvis det er noe jeg kan klage på, er det at boka er kanskje litt lang. 800+ er litt mye, og kan gjøre at folk ikke har så lyst til å lese boka. Dessverre kjenner jeg folk som dømmer bøker på lengden... For meg var det ikke et problem, og jeg vet ikke helt hva de skulle ha kutta vekk, så...

Nøkkelen innfridde mine forhåpninger, og er en veldig spennende og god avslutning på serien. Jeg anbefaler serien til alle som like fantasy.

Anmeldeleser av tidligere bøker:
Sirkelen - bok 1
Ild - bok 2

- Anna

Header

Jeg trenger litt hjelp - jeg har laget to nye headere til bloggen, men jeg vet ikke hvilken jeg skal velge. Det hadde vært fint å få høre deres mening, og hva dere synes om det jeg har laget.

Hvilken synes dere jeg burde bruke?

Nr. 1

Eller Nr. 2

Jeg håper dere kan hjelpe meg med dilemmaet, og at jeg får svar så fort som mulig. Takk på forhånd.

- Anna

Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett

Tittel: Good Omens: The Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch
Forfatter: Neil Gaiman og Terry Pratchett
Sider: 398
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Put Neil Gaiman (New York Times bestselling author of Anansi Boys and revered creator of Sandman) and Terry Pratchett (New York Times bestselling author of Thud! and exalted Father of Discworld) together... and all Hell breaks loose. 

According to The Nice and Accurate Prophecies of Agnes Nutter, Witch (the world's only completely accurate book of prophecies, written in 1655, before she exploded), the world will end on a Saturday. Next Saturday, in fact. Just before dinner. So the armies of Good and Evil are amassing, Atlantis is rising, frogs are falling, tempers are flaring. Everything appears to be going according to Divine Plan. Except a somewhat fussy angel and a fast-living demon - both of whom have lived amongst Earth's mortals since The Beginning and have grown rather fond of the lifestyle - are not actually looking forward to the coming Rapture. And someone seems to have misplaced the Antichrist...

Mine tanker:
Jeg har fått anbefalt Good Omens ganske mange ganger, spesielt av pappa. For noen helger siden var jeg i Stavanger, og jeg fikk da vite at jeg MÅTTE lese Good Omens snart, og sener, uka etter, fikk jeg høre det samme fra en i klassen. Jeg tok dette som et tegn og begynte å lese boka, og nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke begynte på den før. Den er fantastisk morsom og rar.

Både Neil Gaiman og Terry Pratchett er forfattere jeg har lest en del av, og jeg er kjempeimponert over det de får til. Dem sammen er helt utrolig! Jeg kunne se hint av Terry Pratchetts spesielle humor, og andre steder kunne jeg kjenne igjen Neil Gaimans poetiske, men til tider litt groteske stil. Det er en fantastisk bok de har skrevet sammen. De er to av fantasysjangerens mest profilerte forfattere, og jeg har ikke ord for det de har fått til sammen.

Det er så utrolig mye merkelig i Good Omens. For eksempel satanistnonner. Hva søren?! I tillegg har de forskjellige karakterene fantastiske navn og beskrivelser. I begynnelsen av er det en liste over de viktigste karakterene i boka. Der står det for eksempel: Crowley (An Angel who did not so much Fall as Saunter Vaguely Downwards), Thou-Shalt-Not-Commit-Adultery Pulisifer (A Witchfinder), Dog (Satanic hellhound and cat-worrier) og mye mer. Bare det at en karakter heter Thou-Shalt-Not-Commit-Adultery Pulsifer... Jeg vet ikke hva jeg si. Det hele er så fantastisk merkelig.

Historien er veldig spesiell. Det er veldig mye som skjer, og det innebærer Apokalypsens frie ryttere, en Hell's Angels-gjeng, Antikristen - en gutt kalt Adam, en demon som kjører en Bentley og en engel som samler antikke bøker, og det er bare noe av det. Vel, jeg hadde ikke sett for meg at det var slik Apokalypsen skulle utarte seg og i hvert fall ikke at det kom til å bli så morsomt. Det hente flere ganger at jeg lo høyt. Det hele er så teit og merkelig... Vidunderlig nonsens!

Alle karakterene var veldig forskjellige, og det var ingen jeg ikke likte. Jeg likte Anathema og Newt veldig godt; de var veldig søte. Crowley og Aziraphale likte jeg også veldig godt. De minnet meg litt om Castiel og Crowley (Jepp, det samme navnet. Tilfeldig? Neppe) fra Supernatural. Bortsett fra at Aziraphale hadde mer humor en det Cas har.

Det er nesten ikke noe å klage på ved denne boka, men hvis jeg skal finne noe, må det være at det av og til var litt vanskelig å forstå Shadwell. Han pratet dialekt, og det var ikke alltid like lett å forstå, Men... Dette er kun småpirk, så jeg er superfornøyd :)

Good Omens er en av de mest fantastiske og merkeligste bøkene jeg har lest i år, og jeg vil anbefale ALLE å lese den. Og så burde dere lese noe annet av Neil Gaiman og Terry Pratchett.

- Anna

The Maze Runner

På søndag var jeg på kino og så The Maze Runner med noen venner. Jeg hadde lenge gledet meg til å se denne filmen fordi jeg likte boka veldig godt. Boka filmen er basert på, The Maze Runner, er skrevet av James Dashner, og jeg synes den var veldig spennende. Jeg hadde forventninger til filmen, og den leverte!

Når Thomas (Dylan O'Brian) våkner befinner han seg i en heis som beveger seg oppover. Han kan ikke huske noe om seg selv, og når han kommer opp, finner han ut at han er i en lysning sammen med en gjeng andre gutter. De kan heller ikke huske noe annet om seg selv en navnene sine, og de forteller Thomas at de befinner seg i midten av en labyrint. Målet deres er å komme seg ut. Litt etter at Thomas ankom lysningen kommer en jente, og da forandrer alt seg...

The Maze Runner er veldig spennende, og det er mye action. Det var en av tingene jeg likte med boka, og jeg synes det funker veldig bra på film. The Maze Runner funker generelt veldig bra som film! Jeg synes Wes Ball, regissøren, har gjort en veldig god jobb, og han har laget en dramatisk og fengslende film.

Filmen har holdt seg tett opptil boka, men de har måtte forandre noen småting. Jeg synes det er bra hvor stor respekt de har hatt for boka da de lagde filmen, og jeg skjønner godt at de måtte gjøre noen endringer. Det er ikke alt som funker like godt på film som i bok. De endringene de har gjort, er lett å forstå, og det er tydelig at de har blitt gjort for at ikke filmen skulle bli for lang. Jeg synes resultatet ble veldig bra.

Dylan O'Brian som Thomas i blå genser.

Jeg synes skuespillerne som spilte i filmen var veldig flinke. De er alle veldig unge, og jeg er imponert over det de har fått til. Dylan O'Brian spilte Thomas akkurat slik jeg hadde sett ham for meg, og Thomas Brodie-Sangster passer perfekt som Newt; min favorittkarakter :) Jeg er veldig spent på hvordan de kommer til å utvikle seg i de neste filmene; hvis det kommer flere filmer. Jeg håper de filmer de to andre bøkene, The Scorch Trials og The Death Cure. Jeg er nemlig veldig spent på hvordan de kommer til å fremstille the Scorch, som er området ungdommene befinner seg i i de neste bøkene.

The Maze Runner var veldig godt filmet, og jeg er spesielt imponert over labyrinten. Jeg hadde selvfølgelig bilder i hodet av labyrinten, men slik den ser ut i filmen overgår mine villeste tanker. Det er utrolig imponerende det de har fått til å lage, og det var visuelt vakkert.

I filmen er det et monster kalt sørgerne, the Grivers. Jeg er så imponert! Selv hadde jeg aldri klart å se for meg noe slikt. Beskrivelsene i boka er ganske vage, så effektteamet har ikke hatt mye å jobbe med. Resultatet er grotesk og veldig riktig. Det var lett å se at de var redde for dem; de var skikkelig ekle.

En ting jeg synes filmen mangler, er at de ikke forteller om navnene. De navnene ungdommene har er ikke deres egne. De er alle sammen oppkalt etter kjente vitenskapsfolk. Thomas er oppkalt etter Thomas Alva Edison, Newt er Isaac Newton, Gally er Galileo Galilei, Alby er Albert Einstein osv...  Jeg synes det var veldig stilig, og savnet det i filmen.

Jeg vet det er veldig mange som sammenligner The Maze Runner med The Hunger Games. Til dere som mener at The Maze Runner er en rip off av The Hunger Games vil jeg bare si: Maze Runner kom ut først. Den ble bare ikke like populær med en gang. Selv liker jeg The Maze Runner best. Det er på grunn av plottet og karakterene; jeg synes det er bedre i The Maze Runner.

Da vi kom ut av kinoen, sa vennene mine at de fikk lyst til å se den neste filmen og lese boka. Det sier litt om at det er en bra film som det er verdt å se. Jeg likte den i hvert fall veldig godt!

- Anna

Det tause vitnet av Agatha Christie

Tittel: Det tause vitnet
Originaltittel: Dumb Witness (engelsk)
Forfatter: Agatha Christie
Oversetter: Thor Chr. Borch
Serie: Hercule Poirot #16
Sider: 239
Sjanger: Krim
Baksidetekst:
Frøken Arundell er gammel og styrtrik. Hun har to nieser og en nevø, alle i desperat pengemangel. De tilbringer påsken hos henne, og frøken Arundell blir utsatt for et merkelig ulykkestilfelle. Hun overlever, og skriver et brev til Hercule Poirot. Men da den belgiske mesterdetektiven åpner det, er hun allerede død.

Den lille mustasjeprydede belgieren Hercule Poirot dukket første gang opp i Agatha Christies debutroman Stylesmysteriet (1920), og han opptrer i 32 romaner og syv novellesamlinger før han gjør sin sorti. Denne skarpsynte logikeren - pertentlig og korrekt - gjør flittig bruk av sine "små grå hjerneceller" når et mysterium skal løses. Han er ingen handlingens mann, men går veien om gjerningsmannens psyke for å avsløre forbrytelsen. Dessuten er Poirot giftekspert, og i ikke mindre enn 40 av sakene han har vært med på å løse, ble gift brukt som mordvåpen. Sammen med sin private dr. Watson, kaptein Hastings, bistår Hercule Poirot ofte, og med stort hell, førstebetjent Japp ved Scotland Yard.

Mine tanker:
Jeg fant noen Agatha Christie-bøker blant pappas og mammas gamle bøker, i tillegg til at jeg kjøpte noen på et loppemarked, for ganske lenge siden. Til nå har jeg lest tre av seks. Jeg har lest Giftige krystaller,  Ti små negerunger og denne, Det tause vitnet. Til nå liker jeg Ti små negerunger best.

Det tause vitnet er ganske annerledes enn jeg hadde sett for meg. Det tar lang tid før det kommer fram at det er et mysterium i det hele tatt. Jeg synes det ble litt langtekkelig, og jeg lurte på hvorfor Poirot og Hastings vandret rundt i en liten by på landsbygda i England. De hadde jo ikke noe å gjøre der, trodde jeg, men når det er en krimbok, må det være et mord. Så de måtte ha en grunn, fant jeg ut til slutt.

Dette er min første bok om Poirot. I følge Goodreads er det nummer 16 om Poirot, men de trenger ikke å leses i riktig rekkefølge. Det jeg har sett av Poirot til nå minner meg om Sherlock Holmes. Begge bokseriene har en detektiv som er litt for smart for sitt eget beste, Hercule Poirot og Sherlock Holmes. Begge har en side kick som forteller historien, og ikke alltid er like skarp som detektiven, kaptein Hastings og doktor Watson. Watson er smartere enn Hastings, da. I tillegg hjelper begge detektivene en førstebetjent ved Scotland Yard, Poirot hjelper Japp og Holmes hjelper Lestrade. Dette er min mening etter å ha lest Det tause vitnet om Poirot og Hunden fra Baskerville om Holmes, så ikke skyt meg hvis du mener noe annet. Vær så snill!

Jeg synes både Poirot og Hastings har et litt gammeldags kvinnesyn. Jeg vet at boka er skrevet på 1930-tallet, så det er ikke så rart, men likevel irriterte det meg litt. Jeg synes at noen av utsagnene deres var dumme og diskriminerende. For eksempel snakket de om at tåpelige kvinner er tåpelige uansett hva de snakket om, og jeg synes ikke det var en særlig flatterende beskrivelse, hverken av en mann eller kvinne. Poirot og Hastings virket litt patroniserende ovenfor kvinner.

Språket var litt gammeldags. Jeg likte det! Jeg synes det er fascinerende å se hvor mye stivere folk var da de kommuniserte før enn nå. I Det tause vitnet brukes både De og Dem, og av og til dukket det opp noen engelske ord, som Weekend; det var veldig rart. Jeg vet ikke hvorfor oversetteren har valgt å gjøre det slik.

Det hendte at det dukket opp noen ordspråk i boka, og noen var bedre oversatt enn andre. Et av ordspråkene var oversatt helt ordrett fra engelsk, og da ga det ikke mening på norsk. Da jeg leste det, var det første jeg tenkte: "HVA SØREN?!" Så lo jeg høyt. Det var litt flaut fordi jeg satt på flyet hjem fra Stavanger... Det var Poirot som sa det, og han sa: "Dere har et uttrykk, ikke sant, når det stikker noe under: 'Det er en neger i vedstabelen'." Jeg hadde aldri hørt det før, og på norsk gir det ikke noe mening... Og det ble ikke bedre. Han fortsatte med å si: "Eh bien, sånn er det her også. Det er - ikke en neger, men en morder - i vår vedstabel." "Det er en neger i vedstabelen" er visst et amerikansk uttrykk, "There's a nigger in the wood pile", men når du oversetter det til norsk gir det ikke mening... (Dette er en ganske gammel bok. Det forklarer de litt upassende ordene, og for det vil jeg unnskylde hvis noen føler seg støtt. Det er absolutt ikke meningen.)

Som de fleste krimhistorier, greide jeg ikke å gjette hva som var løsningen på gåten. Jeg er elendig på det, og tenker ofte at det kan det ikke være, og så er det det... Haha... Vel, er det ikke alltid sånn? Jeg føler i hvert fall det. Det er ikke ofte jeg skjønner hva det er som har skjedd før løsningen blir fortalt.

Det tause vitnet er en underholdende bok, men den var ikke mer en helt grei. Jeg kommer likevel til å lese mer av Agatha Christie. Liker du klassisk krim er Agatha Christies bøker for deg.

- Anna

Topp 10 den tiende - Topp 10 karakterer fra filmer og TV-serier

Jeg har gledet meg en stund til å skrive denne posten. Jeg blir lett knyttet til karakterer i filmer og TV-serier, og da spesielt i TV-serier fordi man følger dem så lenge. Det finnes så mange fantastiske karakterer i filmer og TV-serier, og jeg vil veldig gjerne dele mine ti favoritter med dere.

1. The Doctor (som spilt av William Hartnell, Patrick Troughton, Jon Pertwee, Tom Baker, Peter Davison, Colin Baker, Sylvester McCoy, Paul McGann, John Hurt, Christoher Eccleston, David Tennant, Matt Smith og Peter Capaldi)
The Doctor kommer helt på topp, og dere som kjenner meg godt synes nok ikke dette er en overraskelse. Å fortelle om the Doctor kan ta veldig lang tid... Så jeg må velge ut det viktigste, men hvor skal jeg starte?

The Doctor er hovedpersonen i TV-serien Doctor Who. Han er en Time Lord fra planeten Gallifrey, og ved hjelp av en tidsmaskin (TARDIS) kan han reise i tid og rom. Han reiser ofte sammen med en eller flere andre; han blir litt ensom når han reiser alene.

Time Lordene ser akkurat ut som mennesker, men de har to hjerter og kan tåle mye mer enn oss (fall fra høyt oppe, kan holde ut lengre i giftige gasser etc.). Derfor kan the Doctor fint reise til Jorda uten at folk ser rart på ham. I tillegg så er det ikke så veldig lett å ta livet av en Time Lord. Hvis en Time Lord blir dødelig skadet, regenererer han i stedet for å dø. Det vil si at han heles og for så og endres; han kommer ut som en helt ny mann med ny personlighet. Han har fortsatt de samme minnene som før, men personligheten er annerledes. Derfor er det så mange som har spilt the Doctor.

Min favoritt er David Tennants versjon av the Doctor. Hans Doctor er veldig livlig og smiler lett, men han har også alvorlige sider. Han er beklager veldig ofte, og er kjent for replikken "I'm sorry. I'm so, so sorry!"

Doctor Who har blitt sendt på TV i 51 år. Det er derfor det har vært så mange skuespillere som har spilt the Doctor. Selv har jeg sett episoder med den første Doktoren, William Hartnell, the War Doctor (han har ikke nummer), John Hurt, den niende, Christopher Eccleston, den tiende, David Tennant, den ellevte, Matt Smith og den tolvte, Peter Capaldi. 

2. Ianto Jones (som spilt av Gareth David-Lloyd)
Ianto Jones er en karakter fra TV-serien Torchwood. Torchwood er en spin off av Doctor Who, og serien omhandler Captain Jack Harkness og hans team. Et av medlemmene av Torchwood-teamet er Ianto Jones.

Man kan si utrolig mye om Ianto Jones. Han jobbet tidligere for Torchwood 1, London, men jobber nå for Torchwood 3, Cardiff. Der jobber han sammen med Toshiko Sato, Owen Harper, Gwen Cooper og Jack Harkness. De jakter på aliens og beskytter Jorda fra fiendtlige innstilte romvesner. 

Det er den walisiske skuespilleren Gareth David-Lloyd som spiller Ianto Jones, og han gjør en formidabel jobb. I starten er Ianto er litt mystisk karakter. Han henter kaffe og te for de andre, og man får ikke vite så veldig mye om han. Bare at han ser veldig bra ut i dress, som Captain Jack sier. Det var fantastisk å se hvordan Ianto forandret seg, hvordan han ble tryggere og etter hvert ble et fullverdig medlem av teamet. Jeg synes Gareth David-Lloyd får frem mange nyanser ved karakteren, og derfor er Ianto en veldig realistisk karakter. Han får vist et stort spekter av følelser gjennom serien. I tillegg er han den mest sassie karakteren i hele serien.

3. DC Emerson Kent (som spilt av Sam Stockman)
I TV-serien Whitechapel spiller Sam Stockman DC Emerson Kent. Kent er en del av DI Joseph Chandlers team, og Chandler og teamet hans jobber for kriminalpolitiet i Whitechapel, London. Kent er den yngste på teamet, og han er mest sannsynlig den mest usikre.

Kent er en av et tvillingpar. Han og søstera, Erica, er veldig forskjellige. Han er en veldig forsiktig og usikker, og han gjør alt han kan for å imponere sjefen, Chandler. Utover i serien får man se mange sider av Kent. Han er nervøs, men av og til dukker det frem nye, og nesten litt aggressive sider ved ham. Sam Stockman spiller på et bredt spekter av følelser. Det er så mye mer å oppdage ved hans karakter. Det er en av grunnene til at ITV ikke burde ha kansellert Whitechapel. Jeg synes Kent får litt for mye ris og ikke nok ros. Han er en slik karakter du får veldig lyst til å gi en stor og god klem.

4. Donna Noble (som spilt av Catherine Tate)
Donna Noble er også en karakter fra Doctor Who. Hun er en av dem the Doctor har reist sammen med. Det er komikeren Catherine Tate som spiller Donna, og hun gjør det med komikk, men også med alvor. Donna er alt i alt min favorittcompanion (the Doctors reisefølge kalles for en companion).

Donna vikarierer på forskjellige bedrifter, men en dag møter hun the Doctor. Hun blir med ham i the TARDIS, og de reiser rundt i tid og rom. I starten virker Donna veldig usikker på seg selv, men hun utvikler seg masse i løpet av den sesongen hun er med i. Catherine Tate får vist veldig mange nye sider. Hun er mest kjent som komiker, men som skuespiller gjør hun det utrolig bra. Hun spiller Donna med varme og medfølelse, men også med en snert av komikk. Derfor er Donna kort sagt AWESOME!!!

5. Castiel (som spilt av Misha Collins)
Castiel er en engel fra TV-serien Supernatural. Han er spilt av Misha Collins, ikke et jentenavn. Siden Cas er en engel, en av guds krigere, har han ikke mange menneskelige føleleser, men i møte med Winchester-brødrene forandrer han seg mye.

Castiel er en engel. Englers oppgave er å følge ordre, og mange av disse ordrene er ikke koselige. Englene er krigere, og ikke små bevingede babyer med tøybleier. Cas har blitt satt til å passe på Winchester-brødrene, Sam og Dean. De har skapt mye trøbbel, og englene ønsker å stanse dem. Men Castiel sympatiserer med Sam og Dean, og han blir en god venn og medhjelper.

Hvis det finnes en karakter med stor karakterutvikling, er det Castiel. Han forandrer seg utrolig mye, fra å være en kriger uten egne meninger, blir han en viktig støttespiller for Sam og Dean i kampen mot ondskap. Det er veldig morsomt å følge denne utviklingen. Han er utrolig klein sosialt sett, og har så godt som ingen sosiale antenner. Måten han lærer på er fascinerende, og det var en stor seier for ham da han kunne si: "I got that reference." You just gotta love, Cas :)

6. Charlie Bradbury (som spilt av Felicia Day)
Charlie Bradbury er også en karakter fra Supernatural. Hun er spilt av den fantastiske Felicia Day. Charlie er ikke så mye med i serien, men de episodene hun er med i, er noen av de beste episodene. Hun lyser opp tilværelsen for Sam og Dean og er en kilde til mye humor.

Charlie er en typisk nerdete jente. Hun elsker bøker, filmer, rollespill osv. Hun har alltid noen gode kommentarer, og det er ikke sjeldent hun referer til bøker eller filmer. Det er veldig gøy når jeg skjønner referansen :) Hun er en veldig lystig person, og humøret hennes smitter over på de andre. I starten er hun ikke så villig til å hjelpe Sam og Dean, men etter hvert skjønner hun at hun kan være med på å redde verden. Hun har ikke akkurat noe valg... Men jeg liker godt at hun bestemmer seg for å hjelpe Sam og Dean i stedet for å løpe og gjemme seg.

7. Kaylee Frye (som spilt av Jewel Staite)
Kaylee Frye er fra TV-serien Firefly. En av de aller beste TV-seriene jeg noen gang har sett, men den ble kansellert alt for raskt. Kaylee er spilt av Jewel Staite.

Kaylee er mekaniker ombord på romskipet Serenity. Hun er den beste mekanikeren Captain Malcolm Reynolds kunne ha drømt om, og alle ombord på skipet er veldig glad i henne. Hun er en type person det er veldig lett å bli glad i. Kaylee er alltid positiv og prøver alt hun kan for å muntre de andre opp. Selv om hun er mekaniker, er hun veldig jentete; hun elsker kjoler og at Inara duller med henne. Likevel er hun ikke redd for å bli skitten. Kaylee redder dagen flere ganger, og jeg kan lett se at de andre setter stor pris på å ha henne ombord.

8. Legolas (som spilt av Orlando Bloom)
Hvem kjenner vel ikke til Legolas? Legolas er en alv i Ringenes herre-filmene og i Hobbiten-filmene. Han er mesterlig spilt av Orlando Bloom.

I Ringenes herre er Legolas et av medlemmene i ringens brorskap. Han skal hjelpe hobbiten Frodo og de andre med å frakte ringen til Dommedagsfjellet i landet Mordor; der den onde Sauron hersker. 

Legolas er en alv. Han kan leve utrolig lenge og fortsatt se like bra ut. Urettferdig... Legolas er egentlig litt snål. Han står ganske mye og lusker i bakgrunnen, men alle elsker ham for det. Han er veldig flink med pil og bue, og vennskapet hans med dvergen Gimli er det morsomste. Det er umulig å ikke bli glad i Legolas.

9. Lady Sybil Crawley (som spilt av Jessica Brown Findlay)
Sybil Crawley er et medlem av familien Crawley i BBCs dramaserie Downton Abbey. Hun er spilt av Jessica Brown Findlay. Som den yngste av tre søstre, får ikke Sybil være med på å bestemme noe særlig, men likevel er hun den av søstrene med flest meninger.

Sybil har mange meninger. Hun er den av de tre søstrene Crawley som viser interesse for politikk, og hun bryr seg ikke så mye om hva samfunnet synes. Det viser hun ved å gifte seg med familiens sjåfør, Tom Branson; det var ikke godkjent på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg er Sybil den mest omtenksomme av søstrene; den av dem det er lettest å like. Jeg liker godt hvordan hun uttrykker seg, og synes Jessica Brown Findlay har gjort en veldig god jobb med å portrettere Sybil Crawley, senere Branson.

10. Hugo Cabret (som spilt av Asa Butterfield)
Hugo Cabret er hovedperson i filmen Hugo. Asa Butterfield, den unge skuespilleren som spiller Hugo, gjør en utrolig god jobb. Han portretterer en levende gutt, som er på letning etter faren sin.

Hugos far fant en gammel, mekanisk mann før han døde. Den overtok Hugo, og han er overbevist om at hvis han får den til å funke, vil den skrive en melding til ham fra faren. Hugo jakter på nye deler, og dette leder ham ut på et eventyr som fører ham inn i filmens historie. 

Jeg er veldig imponert over hvordan Asa Butterfield spiller Hugo. Han får frem mange nyanser ved Hugos karakter, og han var akkurat slik jeg så ham for meg da jeg leste boka. Hugo er veldig sta, og vil gjøre alt han kan for å få den mekaniske mannen til å funke. Det er alt som betyr noe for ham. Etter hvert skjønner han at det er andre ting som er viktigere, og det er veldig rørende å se hvordan han forandrer seg. Hugo er veldig skjønn!

Det var ti stykker. Det tok veldig lang tid å skrive, så jeg håper dere liker det jeg har skrevet. Jeg kunne sikkert skrevet om andre karakterer, men jeg valgte ut disse ti. 

Har dere sett noen av filmene/TV-seriene disse karakterene er fra?

Har dere noen favorittkarakterer fra filmer og TV-serier?

I så fall, hvilke?

- Anna