Appelsinpiken av Jostein Gaarder

Tittel: Appelsinpiken
Forfatter: Jostein Gaarder
Sider: 175
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
"Faren min døde for elleve år siden. Da var jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke at jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå skriver vi bok sammen ..."

Georg lever som femtenåringer flest - helt til den dagen han mottar et brev som faren skrev til ham like før han døde. I brevet forteller ham om jakten på den gåtefulle Appelsinpiken, en mystisk skikkelse som dukker opp på de mest uventede steder.

Selv har Georg nylig skrevet en særoppgave om Hubbleteleskopet, og nå fletter han sine egne tanker om universet inn i farens brev. Slik samarbeider de to om å viske ut grensene mellom liv og død, fortid og nåtid.

Mine tanker:
Vi fikk i oppgave å lese en bok av en norsk forfatter til en norskpresentasjon, og jeg valgte Appelsinpiken av Jostein Gaarder. Grunnen til at jeg valgte den var egentlig bare at jeg tilfeldigvis fant den i bokhylla mi. Jeg tenkte at siden jeg har fått boka en gang, kunne jeg like godt lese den nå.

I Appelsinpiken møter vi Georg, en femten år gammel gutt. For elleve år siden døde faren hans, og nå har de funnet et gammelt brev han skrev til Georg. Boka er skrevet som om Georg skriver en bok om det som skjer. I boka han skriver deler han farens brev og sine egne tanker rundt det han får vite. Jeg synes det var en interessant måte å skrive historien på og likte det godt. Georg henvendte seg både til leseren og faren sin.

Historien var litt merkelig. Farens leting etter Appelsinpiken skjønte jeg meg ikke helt på, og det hjalp ikke så mye at jeg fort skjønte hvem hun var. Det var ikke så vanskelig å gjette seg til. Dessverre... Jeg skulle ønske at det ikke var så lett. Det ødela litt for meg.

Mot slutten var boka veldig rørende. Det var da faren henvendte seg direkte til Georg, og det var den delen jeg likte best. Mot slutten fikk jeg en klump i halsen fordi de siste sidene var så godt skrevet. I tillegg likte jeg veldig godt Georgs tanker rundt brevet og hvordan han reagerte.

Dette var en bok som fikk meg til å tenke over livet, og både Georg og faren stiller noen veldig gode spørsmål. Det er ikke så ofte jeg sitter igjen med slike tanker etter å ha lest en bok, og det synes jeg virkelig er godt gjort.

Selv om mysteriet var litt for lett å løse, var Appelsinpiken en tankevekkende bok, og jeg likte den godt.

- Anna

A Storm of Swords: Blood and Gold av George R. R. Martin

Tittel: A Storm of Swords: Blood and Gold
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #3.2
Sider: 554
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE THIRD BOOK, PART TWO OF A SONG OF ICE AND FIRE

The Starks are scattered.

Robb Stark may be King in the North, but he must bend to the will of the old tyrant Walder Frey if he is to hold his crown. And while his youngest sister, Arya, has escaped the clutches of the depraved Cersei Lannister and her son, the capricious boy-king Joffrey, Sansa Stark remains their captive.

Meanwhile, across the ocean, Daenerys Stormborn, the last heir of the Dragon King, delivers death to the slave-trading cities of Astapor and Yunkai as she approaches Westeros with vengeance in her heart.

Mine tanker:
Siste halvdel av A Storm of Swords er ferdiglest. Det tok tid, men jeg kom meg gjennom den til slutt. Jeg har dessverre hatt lite tid til å lese for tiden. Det har vært så mye annet som har skjedd, og jeg har hatt masse å gjøre på skolen. For eksempel måtte jeg lese Billy Elliot i engelsktimene, og må nå lese en bok av en norsk forfatter til en norskoppgave. Det gjør at jeg ikke kommer meg gjennom A Song of Ice and Fire så fort som jeg skulle ønske, men jeg skal bli ferdig før sommerferien. Det er mitt mål. Jeg skal forresten lese Appelsinpiken av Jostein Gaarder til norskoppgaven.

Jeg elsket A Storm of Swords: Blood and Gold så mye. Jeg har sagt det i tidligere anmeldelser, men jeg sier det igjen. Disse bøkene blir bare bedre og bedre, og nå er denne min favoritt. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor...

A Storm of Swords: Blood and Gold var superspennende, og jeg klarte nesten ikke legge den fra meg. Det var et problem siden jeg ikke hadde mye tid til å lese. Jeg hadde hele tiden lyst til å lese videre, men jeg hadde ikke tid, og det var ikke noe gøy. Det var både distraherende og kjipt.

I denne boka dør de søren meg som fluer. Jeg har ikke lest noen andre bøker hvor så mange navngitte karakterer dør. Jeg skal love deg at det ikke er gøy... Vel, noen av dem som døde fortjente det virkelig, men andre var bare helt unødvendig. Hvorfor?! Jeg visste at mange kom til å dø i løpet av serien, men ikke så mange på en gang. Bare i løpet av de tre siste kapitlene døde fire karakterer. Det er ganske godt gjort. Man skulle trodd at det var fordi det er krig i boka de dør, men de fleste dør ikke i slag engang. Huff... Jaja, sånn kan det gå.

Arya vil aldri komme seg hjem vil hun? Jeg har hatt en følelse av det lenge nå, og det ser ikke akkurat lyst ut. Hun var så nærme, men selvfølgelig måtte det komme noe i veien. Det gjør alltid det. Stakkars Arya. Arya er en av mine favoritter. Det er kanskje litt farlig å si at jeg har favoritter, for da kommer de sikkert til å dø senere i serien... Det har allerede skjedd én gang, så det kan fint skje igjen. George R. R. Martin er ond sånn.

Det er flere karakterer som dukker opp på helt uventede steder. De har tidligere forsvunnet fra serien, og nå, plutselig, dukker de opp igjen, og det på steder jeg absolutt ikke hadde forventet. Det er litt rart. De hører liksom ikke til der, og jeg ble flere ganger litt forvirret, men jeg liker det. Det er uventet og gjør at jeg ikke kan gjette meg til hva som skjer videre.

Jeg liker ikke Petyr Baelish aka Littlefinger. Seriøst. Han er så ekkel, og han er absolutt ikke til å stole på. Jeg hadde litt medfølelse for ham i de første bøkene, men nå virker han bare utrolig sleip, og det er ubehagelig. Jeg vet aldri hvor jeg har ham og hvem han kommer til å forråde neste gang. Littlefinger, jeg får frysninger på ryggen av ham. Vel, hva kan man forvente seg av en som kalles Littlefinger...

Jeg er så fornøyd med A Storm of Swords: Blood and Gold, og jeg skulle ønske jeg kunne starte på A Feast for Crows med en gang, men jeg må lese Appelsinpiken, så det kan jeg ikke. Anbefales på det sterkeste.

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
A Clash of Kings - bok 2
A Storm of Swords: Steel and Snow - bok 3 del 1

- Anna

Skammerens datter

Som bursdagsgave tok Anders Synne og meg med på kino for å se Skammerens datter. Filmen er basert på den første boka i Skammar-serien til den danske forfatteren Lene Kaaberbøl. Bøkene er oversatt til nynorsk, og den første heter Skammarens dotter. Det er veldig lenge siden mamma og pappa leste bøkene for oss, så jeg husket ikke så mye av hva som skjedde.

Dina (Rebecca Emillie Sattrup) og moren hennes, Melussina Tonerre (Maria Bonnevie), har skammerevnene. Når de ser folk i øynene, husker de alt de skammer seg over. Når fyrsten av Dunark, hans kone og unge sønn blir funnet drept i kammerset sitt, og fyrstens eldste sønn, Nicodemus (Jakob Oftebro), får skylden, blir Dinas mor hentet for å finne sannheten. Drakan (Peter Plaugborg), Nicos halvbror, får ikke de svarene han ønsker, og henter derfor Dina til Dunark. Kanskje hun kan gi ham de svarene han ønsker. Men hva er det egentlig Drakan vil? Er Nico skyldig? Og hvorfor kan Drakan se Dina i øynene uten å skamme seg?

Skammerens datter er danskprodusert. Etter som jeg forstod det, er alle skuespillerne danske bortsett fra Jakob Oftebro. Han snakket godt dansk, men jeg er kanskje ikke den rette til å dømme det. Heldigvis var det norsk tekst, for ellers hadde ikke jeg forstått noe særlig. Jeg forstår ikke dansk... Det var litt rart å se en film hvor de snakket dansk; jeg er så vant til at de alltid snakker engelsk på film, men det var spennende å se noe annerledes. Jeg likte det.

Ettersom historien utspilte seg, husket jeg mer og mer av boka. Jeg kan ikke fortelle deg om filmen er helt tro mot boka, men utifra det jeg husket, virket det sånn. Jeg likte spesielt godt hvordan de hadde fått med små detaljer som at Dina hadde annerledes hår en moren og søsknene. Det blir viktig senere i serien når spørsmålet om hvem faren hennes egentlig er kommer opp, så jeg synes det var bra at de hadde tatt det med.

Jeg synes skuespillerne gjorde en god jobb. Mange av skuespillerne er veldig unge, og til å være så unge, var de veldig flinke. Når man ser filmen, må man tenke på at dette ikke er en Hollywood-film. Så med tanke på det, synes jeg skuespillerne var veldig flinke. Jeg trodde på dem, og det er det viktigste.

I løpet av filmen får Dina håret sitt klippet kort. I enkelte øyeblikk lignet hun litt på Asa Butterfield, som spiller Bruno i Gutten i den stripete pyjamasen, Hugo i Hugo og Ender i Ender's Game. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom til å tenke på mens vi så filmen. 

I starten var jeg litt usikker på han som spilte Drakan. Jeg har alltid sett for meg Drakan med et mer ondskapsfullt utseende, så i starten synes jeg han var litt for pen. Jeg endret fort mening. Peter Plaugborg gjorde en veldig god jobb som Drakan, og jeg skjønner godt at de valgte ham. 

Jeg likte godt dragene. De var ikke så majestetiske som de er i andre filmer, og det passet veldig godt. I Skammerens datter er ikke dragene majestetiske. De er ondskapsfulle vesener, og det var slik de så ut. Jeg likte også at de ikke hadde vinger. Jeg husker ikke om de hadde det i boka eller ikke, men det gjorde at de så mer groteske ut. Vinger har en viss eleganse over seg. 

Jeg likte filmen, og jeg vil absolutt anbefale andre å se den. Du burde kanskje lese bøkene først. De er veldig gode. Jeg håper de filmer de andre bøkene også! 

- Anna

April - en oppsummering

April. Nå er det virkelig vår. For meg har april bestått av tentamener og besøk fra Nederland. For noen uker siden fikk vi besøk av klassen vi besøkte i Nederland. Det var en veldig hyggelig uke, og jeg ble mye bedre kjent med folk i klassen min.

I dag er det faktisk bursdagen min. 1. mai. Det er en fin dag; jeg har alltid fri på bursdagen min. Det blir deilig med langhelg. Skolen er veldig stressende for tiden, selv om jeg er ferdig med tentamen. Vi skal feire konfirmasjonen til broren min til søndag. Det blir koselig.

Jeg har på en eller annen måte greid å få en betennelse på regnbuehinnen i det venstre øyet mitt. Det gjør ikke vondt, men jeg må dryppe øyedråper i øyet ganske ofte. I starten var det hver time, men nå er det bare hver andre time. Fra mandag er det hver tredje time. Var hos øyelegen i går, og han sa det så mye bedre ut. Det er nok over snart. Heldigvis.

Men nå over til det denne posten skal handle om:

BØKER

1. A Storm of Swords: Steel and Snow av George R. R. Martin

2. Billy Elliot av Melivin Burgess

To bøker. Det er færre enn forrige måned. Jeg er også halvveis gjennom A Storm of Swords: Blood and Gold av George R. R. Martin, men jeg teller den ikke med siden jeg ikke er ferdig med den. George R. R. Martins bøker tar så lang tid å lese, men jeg liker dem utrolig godt. I tilleg fikk jeg ikke mye tid til å lese den uka nederlenderne var på besøk, så det er litt av grunnen til at jeg ikke har lest så mye. 

Jeg likte veldig godt A Storm of Swords: Steel and Snow. Billy Elliot, derimot, var grei nok, men den var ikke noe mer enn middelmådig. Jeg kunne godt ha tenkt meg å lese mer denne måneden, men det rakk jeg altså ikke... Jaja, får håpe mai blir en bedre lesemåned for meg. 

Min favoritt denne måneden var...

A STORM OF SWORDS: STEEL AND SNOW av George R. R. Martin

Surprise, surprise. Haha, det var kanskje ikke så vanskelig å gjette seg til... Jeg elsker George R. R. Martins A Song of Ice and Fire-serie, og til nå er det A Storm of Swords: Steel and Snow jeg liker best. Den er rett og slett fantastisk. Les min anmeldelse her. 

FILMER

1. Into the Woods

2. Avengers: Age of Ultron

To filmer og to bøker denne måneden. Haha, Det var helt tilfeldig. Begge filmene jeg har sett denne måneden var fantastiske. Into the Woods er en musikal basert på flere eventyr, og Avengers: Age of Ultron er fortsettelsen på Marvels Avengers-serie. Dette er to veldig forskjellige filmer. En musikal og en actionfilm. Jeg likte begge to kjempegodt.

Min favoritt denne måneden var...

AVENGERS: AGE OF ULTRON

Selv om jeg elsket Into the Woods, så var det etter at jeg så Age of Ultron at jeg kom ut av kinoen med en WOW-følelse. Den var rett og slett fantastisk! Så mye bedre enn den første. Jeg har ikke mer å si enn wow. Gå å se Avengers: Age of Ultron! I tillegg var Ultron utrolig sassy.

MINE INNKJØP

Jeg har nesten ikke kjøpt noe denne måneden. Nice! Jeg har kun kjøpt to tegneserier, Lucifer Book One av Mike Carey og Saga Volume One av Brian K. Vaughan og Fiona Staples. Begge har jeg hatt lyst på lenge, og jeg gleder meg til å lese dem. Har du hørt om dem?

Hvordan har din måned vært?

- Anna

Billy Elliot av Melvin Burgess

Tittel: Billy Elliot
Forfatter: Melvin Burgess (basert på filmmanus av Lee Hall)
Sider: 155
Sjanger: Contemporary, Realistisk Fiksjon
Handling:
Go Billy!

Billy Elliot's tough, funny and heart-warming story is given new depth by best-selling author, Melvin Burgess.

Billy's mother is dead, and his father and brother are fiercely involved in a bitter miners' strike that has split the local community. Billy's father wants his son to learn boxing, like he did and his father before him. But Billy is fascinated by the grace and magic of ballet and is determined to dance his way to a different future.

Telling the story from the differing viewpoints of Billy, his father and brother and his friend Michael, Melvin Burgess has captured the spirit of the original film screenplay while demonstrating the skill and inspiration he showed in his award-winning novel, Junk.

Mine tanker:
I engelsktimene denne uka måtte vi lese Billy Elliot. Jeg hadde hørt om historien, men har ikke sett filmen. Jeg ble litt overrasket da jeg fikk vite at boka er basert på filmen og ikke motsatt. Dette er et sjeldent fenomen, men det er ikke lenge siden jeg leste en bok basert på en TV-serie, The Returned. Det er tydeligvis ikke så uvanlig som jeg trodde.

Billy Elliot var en helt ok bok. Den var underholdende, og det tok veldig kort tid å lese dem, men for meg ble den aldri bedre enn middelmådig. Jeg kan skjønne at mange liker denne boka veldig godt. Historien og karakterene er lett å bli glad i, men tematikken traff meg ikke helt. Det kan ha noe med at det tok veldig lang tid før jeg skjønte at handlingen var satt til 1980-årene, og i tillegg var ikke tidspunktet det beste. For tiden leser jeg A Clash of Kings: Blood and Gold, som er mye mer spennende, og jeg hadde mye heller lyst til å lese den. Det kan ha gjort at jeg følte at å lese Billy Elliot ble som å gjøre lekser. Måtte bare få det overstått.

I tillegg var språket i boka fullt av slang fra Nord-England. Det var enkelte ord jeg ikke forstod før etter en god stund, og i tillegg skrev forfatteren alltid "me dad" istedet for "my dad". Derfor tok det litt tid for meg å komme inn i historien, men etter en stund gikk det veldig fint. Det ga boka et spesielt særpreg, og det likte jeg. For meg var dette både positivt og negativt.

Jeg likte slutten veldig godt. Den var veldig søt, og jeg synes den passet, men jeg satt igjen med noen spørsmål. Holdt Billy kontakten med Michael? Hvordan trivdes Billy dit han kom? Hva ble det egentlig av Michael? Får man bedre forklaring på dette i filmen? Er det noen som vet det?

Alt i alt likte jeg boka, men det var ikke helt riktig tidspunkt for meg. Det kan hende jeg hadde likt den bedre hadde jeg plukket den opp av meg selv.

- Anna

Topp 10 den tiende (veldig forsinket) - Topp 10 historiske filmer / TV-serier

Jeg er så lei for det; jeg har helt glemt å skrive et Topp 10 den tiende-innlegg denne måneden. Jeg kom på det da jeg ryddet rommet i dag og fant notatene mine. Men her kommer månedens innlegg likevel. Åtte dager for sent. Sorry.

Denne gangen skal det handle om historiske filmer og TV-serier. Jeg liker veldig godt filmer og TV-serier satt i fortiden, men jeg må innrømme at da jeg skulle sette meg ned å lage lista mi med ti stykker, kom jeg nesten ikke på noen. Det var nesten litt flaut. Så derfor kan det hende at disse ti ikke akkurat er mine topp ti, men mange av dem stemmer.

1. The Hour
På femtitallet i London jobber et BBC-team med å lage nyhetshowet The Hour. Med den kalde krigen som bakgrunn gjør de alt de kan for å få frem sannheten. Dette skaper problemer for dem, og vil de få frem sannheten på tross av russiske spioner, regler fra regjeringen og kriser i inn- og utlandet?

The Hour er en BBC-serie med to sesonger. Jeg ble utrolig fascinert med en gang jeg begynte å se serien, og har kjøpt begge sesongene på DVD. Femtitallets London er spennende, og jeg likte godt både historien og karakterene. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle like en serie om et nyhetsprogram så godt, men det gjorde jeg, og The Hour er en av mine favorittserier.

2. Ripper Street
Like etter Jack the Ripper-mordene løser Edmund Reid, Bennet Drake og Homer Jackson mordmysterier i Whitechapel i London. Hele tiden henger trusselen om at Jack the Ripper skal ha kommet tilbake over dem.

Jeg er veldig fascinert av 1800-tallet, og jeg synes krim er veldig spennende. En blanding av de to tingene må jo bare bli bra, og det skal jeg love deg det har blitt. Ripper Street er en av de mest fascinerende krimseriene jeg har sett! I tillegg bryr jeg meg om karakterene, og det er ikke alltid slik i krimserier. Dette er virkelig en serie det er verdt å sjekke ut.

3. 12 Years a Slave
En svart, fri mann blir kidnappet midt på lyse dagen og tvunget inn i slaveri. Dette er historien om Solomon Northup, Filmen er basert på en sann historie, og er en utrolig sterkt opplevelse. Vi følger Solomon gjennom de tolv årene han er slave, og vi ser hvordan han sakte, men sikkert bryter sammen. Hvordan skal det gå for Solomon Northup?

Vi så 12 Years a Slave på skolen, og dette er en av filmene som har gjort mest inntrykk på meg noen sinne. Jeg visste ikke hvor grusom slavetiden i USA var, og 12 Years a Slave åpnet øynene mine på det området. Det forundrer meg ikke at den vant Oscar for beste film i fjor. 

4. Downton Abbey
På godset Downton Abbey bor Jarlen av Grantham, hans kone og døtre, og i underetasjen bor tjenerne. Vi følger familien og deres tjenere fra 1912, gjennom 1. verdenskrig, og videre ut i 1920-årene. Her er det drama, krangler, død, fødsler og alt som skjer i livet til en familie gjennom årene.

Jeg elsker Downton Abbey, og gleder meg utrolig mye til sesong 6 som kommer ut i år. Her er det drama i massevis, og det er utrolig spennende å følge med på hvordan familien og tjenerne deres utvikler seg. I tillegg ble jeg fort veldig glad i karakterene, og jeg håper de får det bra i neste sesong. Jeg tviler litt på det da...

5. The Book Thief
Under 2. verdenskrig blir Liesel Meminger sendt for å bo hos familien Hubermann. Alt går fint inntil fosterforeldrene hennes bestemmer seg for å gjemme en jøde i kjelleren. Hvordan skal de klare å holde det hemmelig? Hva vil Nazistene gjøre hvis de finner ut av det?

The Book Thief er en historie om krig, en historie om motstand mot Nazistregimet, men det er også en historie om en ung jentes kjærlighet til bøker, en historie om vennskap og en historie om ord. Dette er en vakker film. Filmen er basert på Markus Zusaks bok med samme navn, som jeg absolutt anbefaler alle å lese. En ting som skiller denne filmen fra alle andre filmer om 2. verdenskrig er at det er døden som forteller historien. Det er utrolig fascinerende, og man får en helt annen innsikt i historien enn man ville ha gjort ellers. Dette er en fantastisk film. Les min anmeldelse her.

6. The Musketeers
Basert på Alexander Dumas bok om de tre musketerene er The Musketeers en ny versjon av historien. Her er det konger og dronninger, sverdkamp, hester og vakre kvinner, og så må vi ikke glemme hovedpersonene: de tre musketerene og d'Artagnan. De er ute å kjemper for fedreland og ære.

Enda en BBC-serie. BBC er utrolig gode på historiske serier, og The Musketeers er ikke noe unntak. Jeg har selv ikke lest Alexander Dumas' bok, men etter å ha sett serien, har jeg fått veldig lyst til å lese boka. Eller er det flere bøker? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at denne serien er utrolig spennende, og jeg gleder meg allerede til neste sesong. 

7. Stolthet og fordom
Jane Austens klassiker. Så klart måtte den med på lista. Vi følger Elisabeth Bennet og hennes søstre. En dag flytter den kjekke Mr Bingley og vennen hans Mr Darcy til landsbyen de bor i. Elisabeth er fascinert, men ikke så veldig imponert over Mr Darcy, men er han virkelig slik han virker? Eller er det mer ved ham en det øyet ser?

Fant ikke noe bedre bilde... 

Dette er en fantastisk søt historie. Jeg tror muligens jeg har sett filmen tre ganger nå. Minst. Hver gang er det like spennende å se hvordan forholdet mellom Mr Darcy og Elisabeth utvikler seg, og jeg tar meg selv i å heie på dem hver gang. Selv om jeg vet hvordan det ender. Les min anmeldelse her.

8. Gutten i den stripete pyjamasen
En ung, tysk gutt flytter sammen med familien sin ut på landet. Her har faren fått en viktig jobb, men unge Bruno er ikke så fornøyd med tilværelsen. Det er områder på eiendommen han ikke for lov til å utforske, og han har fått klar beskjed om at han ikke må gå til det store gjerdet. Bruno gjør det likevel, og på andre siden av gjerdet finner han en gutt på hans alder. En gutt i en stripete pyjamas.

I niende klasse leste vi boka av John Boyne og så filmen. Gutten i den stripete pyjamasen er en utrolig sterk og trist opplevelse, og jeg synes fortsatt den er en av de beste filmene jeg har sett fra andre verdenskrig. Asa Butterfield, som spiller Bruno, gjør en fantastisk jobb, og det er en vakker, men også utrolig trist film. Jeg anbefaler!

9. The Great Gatsby
Nick Carraway forteller historien om da han møtte Jay Gatsby. I USA på 1930-tallet møter Nick Carraway Jay Gatsby, og de to blir venner. Gatsby drar med seg Carraway på alt mulig, men har han de så fint som han vil ha det til? Sakte, men sikkert nøster Nick Carraway opp historien rundt denne mannen Gatsby. Hvem er han egentlig? Hvor kommer han fra? Hva er sant?

Det er en stund siden jeg så filmen, og enda lenger siden jeg leste boka av F. Scott Fitzgerald, likevel er dette en film som gjorde inntrykk på meg. Jeg elsker det de har fått til, og det er utrolig spennende hvordan de har flettet moderne musikk inn i en 1930-tallsfilm. Dette er en visuelt vakker film, og den er utrolig godt laget. Verdt å se. Les min anmeldelse her.

10. En dag uten krig
Basert på en sann historie. Det er første året av første verdenskrig. Julaften. Plutselig stopper kampene opp, og soldatene fra begge sider kommer opp av skyttergravene og feirer jul sammen. De glemte krigen, men krigen glemte ikke dem.

Elendig bilde, men jeg fant ikke noe bedre...

Dette er en helt spesiell historie, og med tanke på at den er sann gjør den enda mer spesiell. Alle kampene bare stanser opp, og alle feirer jul sammen. Tyskere, franskmenn, engelskmenn og alle andre. Vi så filmen på skolen da vi hadde om første verdenskrig, og den gjorde inntrykk på meg. Tenk at noe sånt kunne skje midt i en krig. Det er helt utrolig.

Dette var mine topp ti historiske filmer og TV-serier. Har du hørt om noen av dem? Unnskyld igjen for at denne posten kommer altfor sent. Unnskyld. Jeg kommer ikke til å glemme det neste gang. Har satt på varsel på mobilen. 

Har du noen favoritter når det kommer til historiske filmer og TV-serier? 

Har du sett noen av dem jeg nevnte?

Hva synes du?

- Anna 

A Storm of Swords: Steel and Snow av George R. R. Martin

Tittel: A Storm of Swords: Steel and Snow
Forfatter: George R. R. Martin
Serie: A Song of Ice and Fire #3.1
Sider: 569
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE THIRD BOOK, PART ONE OF A SONG OF ICE AND FIRE

Winter approaches Westeros like an angry beast. 

The Seven Kingdoms are divided by revolt and blood feud. In the northern wastes, a horde of hungry, savage people steeped in the dark magic of the wilderness is poised to invade the Kingdom of the North where Robb Stark wears his new-forged crown. And Robb's defences are ranged against the South, the land of the cunning and cruel Lannisters, who have his young sisters in their power.

Throughout Westeros, the war for the Iron Throne rages more fiercely than ever, but if the Wall is breached, no king will live to claim it. 

Mine tanker:
Jeg fortsetter å lese A Song of Ice and Fire. Nå er jeg ferdig med del én av bok tre. Bok tre er så lang at den er delt inn i to deler, Steel and Snow, som jeg nettopp har lest, og Blood and Gold, som jeg har liggende ved siden av senga. Jeg kommer til å starte på den så fort som mulig. 

Krigen herjer fortsatt i Westeros, og ingen slipper unna. Nye allianser dannes og gamle brytes. Her er det svik, mord, bestikkelser og løsepenger, men det er også kjærlighet, lojalitet og mot. Alt står på spill, og ingen er trygge. Hvem kommer til å vinne the Iron Throne og bli konge over hele Westeros til slutt?

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig, men bøkene til George R. R. Martin blir bare bedre og bedre. De blir mer og mer spennende, og jeg greide nesten ikke legge boka fra meg. Jeg bare måtte vite hva som skjedde videre. I tillegg greide jeg aldri å gjette meg til hva som kom til å skje. Det er et stort pluss siden jeg ikke liker så godt når jeg fort skjønner hva som kommer til å skje.

Det dukker opp en del nye karakterer i A Storm of Swords: Steel and Snow, og jeg ble veldig fort glad i dem. Lady Olenna Tyrell, eller the Queen of Thorns, som hun også er kalt er utrolig kul. Her er det konkurranse for Tyrion Lannister. En mer frittalende dame har jeg sjeldent opplevd. Hun sier akkurat det hun mener, og er ikke redd for hvordan andre kommer til å reagere.

Oberyn Martell er også en ny karakter i A Storm of Swords: Steel and Snow. Han er rimelig cocky, og han mangler ikke på selvtillit, men han har også god humor, og jeg ble fort veldig glad i ham. Noe som ikke er så bra siden jeg vet hvordan det ender for ham... Jeg gleder meg til å se mer av ham senere i serien.

I tillegg har jeg blitt mer glad i karakterer jeg ikke likte før. I A Storm of Swords: Steel and Snow får vi Jaime Lannisters historie, og jeg har begynt å like ham. Det trodde jeg aldri kom til å skje. Jeg kommer ikke til å tilgi ham for det han gjorde mot Bran, men jeg har begynt å skjønne valgene han tar, og vennskapet, hvis man kan kalle det det, mellom ham og Brienne er fantastisk.

En annen karakter jeg har begynt å bli glad i er Theon Greyjoy. What?! Jeg likte ham i første boka, men i andre boka mistet jeg veldig sansen for ham. Nå i tredje boka er han nesten ikke med, men jeg har hørt hva andre har å si om ham, og det har fått meg til å se at han ikke er slik jeg trodde. Han er ganske misforstått egentlig, og han fortjener ikke det som kommer til å skje ham. Han har en vanskelig tid foran seg.

Ygritte irriterte meg litt. Jeg likte henne godt; hun er veldig badass, men hun sa "You know nothing, Jon Snow." altfor ofte. *Sukk* Jeg hadde likt henne mye bedre hvis hun ikke gjorde det... Sorry, alle Ygritte-fans der ute.

En ting som var positivt var at ingen av karakterene jeg liker veldig godt døde i denne boka. Yay! Kan ha noe med at favoritten min allerede er død, og jeg har fortsatt ikke kommet over det. Jeg nekter å tro at han er død. Jeg nekter! Men jeg må nok bare innse det. Hvem som helst kan dø i A Song of Ice and Fire. Ingen er trygge. Det er helt spesielt for denne serien. I de fleste andre bøker trenger du ikke bekymre deg for om hovedpersonen overlever eller ikke. Her er ingen trygge, og det har George R. R. Martin bevist gang på gang.

Språket er utrolig godt. George R. R. Martin har noen utrolig fine skildringer og treffende beskrivelser. I tillegg skriver han utrolig morsomt til tider. Andre ganger er det utrolig trist. Mitt favorittsitat er det Loras Tyrell som sier. Han beskriver følelsen av å miste den man elsker høyest i verden.

"When the sun has set, no candle can replace it."

Det er bare så utrolig vakkert sagt, og selv om det ikke er en følelse jeg kjenner til, kan jeg godt tenke meg at det er slik det føles. Ingen vil noen gang skinne like sterkt. 

Endelig fikk vi møte Beric Dondarrion og hans gjeng med fredløse. De herjer rundt i skogene i Westeros og driver en slags geriljakrig. De kjemper for folket som ikke har noen som kjemper for dem, sier de. Det er en helt spesiell gjeng med Beric Dondarrion, Lynlorden, og Thoros of Myr, Den røde presten, i spissen. Det var utrolig spennende å lese om dem. 

Til nå er A Storm of Swords: Steel and Snow min favoritt i A Song of Ice and Fire-serien. Jeg anbefaler virkelig, men man burde ikke være for ung når man leser disse. De kan bli litt grafiske. 

Tidligere anmeldelser:
A Game of Thrones - bok 1
A Clash of Kings - bok 2

- Anna