The Raven King av Maggie Stiefvater

Tittel: The Raven King
Forfatter: Maggie Stiefvater
Serie: The Raven Cycle #4
Sider: 438
Sjanger: Fantasy
Handling:
For years, Gansey has been on a quest to find a lost king. One by one, he's drawn others into his mission: Ronan, who steals from dreams; Adam, whose life is no longer his own; Noah, whose life is no longer a life; and Blue, who loves Gansey ... and is certain she is destined to kill him.

Nothing dead is to be trusted.

Now the endgame has begun. 

Nothing living is safe.

Dreams and nightmares are converging. Love and loss are inseparable. And the quest refuses to be pinned to a path.

Mine tanker:
Da har jeg lest den siste boka i Maggie Stiefvaters Raven Cycle, og nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Dette er en helt utrolig serie, og jeg kan ikke tro hvor glad jeg ble i verdenen og karakterene Maggie Stiefvater har skapt. The Raven Cycle er en av mine absolutte favorittserier noen sinne!

Historien i The Raven King er like spennende, om ikke mer, enn de forrige bøkene i serien. Spenningen er høy, og handlingen holder et høyt tempo. Det hele er utrolig intenst, og jeg bare måtte vite hva som kom til å skje videre. Det er virkelig en verdig slutt på en helt fantastisk serie, og spenningen var på topp gjennom hele boka. Likevel fikk man pustepauser innimellom, men det ble aldri kjedelig. Noen av disse pustepausene var noen av de søteste scenen i hele serien!

Handlingen tar nye vendinger hele tiden, og jeg klarte aldri å gjette meg til hva som kom til å skje. Maggie Stiefvater er utrolig god på realistiske plot twists, og derfor ble historien aldri kjedelig eller forutsigbar. I tillegg ble den heller ikke urealistisk, og det er et tegn på at en forfatter er god. Jeg kan bare applaudere Maggie Stiefvater for å ha skrevet en så god og troverdig historie.

Jeg varmet sakte, men sikkert opp til Henry Cheng, og mot slutten var jeg blitt veldig glad i ham. Han var ganske annerledes fra de andre Raven Boys, men samtidig hadde han ganske mye til felles med Gansey. I starten irriterte han meg litt. Han virket som en typisk rik, privilegert drittsekk, men han viste stadig vekk nye sider, og jeg innså fort at jeg hadde fullstendig misforstått ham som karakter.

Maggie Stiefvater skriver utrolig godt, og skrivestilen hennes er en av de bedre jeg har lest. Den passet perfekt til historien, og spesielt godt likte jeg hvordan hun brukte gjentakelse som et virkemiddel. Det var med på å skape en mystisk stemning i boka, og det passet helt perfekt. I tillegg har hun noen utrolig gode beskrivelser, og det var kjempelett å se for seg hva som skjedde. Jeg er veldig imponert!

Jeg er så glad for at alle trådene ble samlet i The Raven King, og jeg sitter ikke igjen med noen store spørsmål jeg følte burde besvares. Mange av trådene ble samlet på måter jeg aldri kunne ha gjettet meg til, men det føltes riktig. Så for meg var det en veldig tilfredsstillende siste bok, og jeg har fått svar på det aller viktigste.

The Raven King var helt fantastisk, og jeg gråt så mye på slutten. For en emosjonell berg-og-dalbane... Jeg anbefaler The Raven Cycle på det aller sterkeste! Det er rett og slett en helt fantastisk serie. I tillegg er coverene utrolig fine!

Tidligere anmeldelser:
The Raven Boys - bok 1
The Dream Thieves - bok 2
Blue Lily, Lily Blue - bok 3

- Anna

Blue Lily, Lily Blue av Maggie Stiefvater

Tittel: Blue Lily, Lily Blue
Forfatter: Maggie Stiefvater
Serie: The Raven Cycle #3
Sider: 389
Sjanger: Fantasy
Handling:
For the first time in her life, Blue Sargent has found a place where she feels at home. The Raven Boys have taken her in as one of their own and she is sure that this is where she belongs.

But certainties can unravel.

Visions can mislead.

And friends can betray.

The trick with found things is how easily they can be lost...

Mine tanker:
Jeg er så utrolig glad i disse bøkene! Hvorfor begynte jeg ikke på The Raven Cycle tidligere? Da har jeg lest tredje boka i Maggie Stiefvaters Raven Cycle, og selv om den ikke er den beste boka i serien, er det fortsatt en utrolig god bok, som jeg likte kjempegodt.

I Blue Lily, Lily Blue er det like spennende å se Blue og the Raven Boys utvikle seg, og jeg liker kjempegodt å se interaksjonene dem imellom. De utfordrer hverandre som personer, men samtidig er de der når noen av de andre trenger det. Spesielt godt likte jeg at vi får se en mykere og mer rolig versjon av Ronan, og det blir tydelig at han ikke er en så stor drittsekk som han vil folk skal tro. Spesielt godt likte jeg hans scener med Adam. Gansey har også forandret seg mye, og jeg liker helt klart Gansey slik han er nå mye bedre enn slik han var i starten.

Noe av det jeg likte best med Blue Lily, Lily Blue, er Adams utvikling gjennom boka. Adam går fra å være Adam Parrish, one man army, til å innse at det ikke er så ille å be om hjelp når det trengs. Dette gjør at han får et mindre anstrengt forhold til de andre, spesielt Gansey, og han krangler mye mindre med dem. Jeg blir så glad når jeg ser hvor mye Adam har vokst gjennom historien.

Det var gøy at Mallory faktisk dukket opp i historien. Man har fått høre om ham siden første boka, og Gansey har pratet med ham på telefonen, så derfor var det gøy da han faktisk dukket opp i historien. Mallory er eldgammel og utrolig rar, og jeg må si meg enig med Ronan og Adam om at han var ganske irriterende. Likevel likte jeg godt at vi faktisk fikk sett hvordan han var som person, og det gjorde også at jeg fikk sett en ny side av Gansey.

Historien var like spennende som i de to første bøkene, men ikke like emosjonell. Jeg hadde problemer med å legge boka fra meg, og hele tiden var jeg nødt til å vite hva som kom til å skje videre. Maggie Stiefvater kom med den ene plot twisten etter den andre, og jeg klarte aldri å gjette meg til hva som kom til å skje videre.

Blue Lily, Lily Blue er ikke like god som de to første bøkene, men den er fortsatt en av de bedre jeg har lest i det siste. Det sier mer om de to første enn om Blue Lily, Lily Blue. Jeg likte boka supergodt, og anbefaler serien på aller sterkeste!

Tidligere anmeldelser:
The Raven Boys - bok 1
The Dream Thieves - bok 2

- Anna

The Dream Thieves av Maggie Stiefvater

Tittel: The Dream Thieves
Forfatter: Maggie Stiefvater
Serie: The Raven Cycle #2
Sider: 450
Sjanger: Fantasy
Handling:
Blue didn't mean to fall for the Raven Boys, but she has - and the more her life entwines with theirs, the more dangerous it becomes.

Ronan is the most dangerous of all.

He's the haunted one, the darkest, the most raven.

His dreams invade reality and confuse what is true.

With magic growing stronger around them, now is a time to be wary. Before everything unravels... Friendship will be tested. Someone will get hurt.

And a kiss will be shared. 

Mine tanker:
Jeg kan ikke tro hvor gode disse bøkene er! Jeg leste ferdig The Dream Thieves i går, og er allerede 120 sider inn i Blue Lily, Lily Blue, bok tre. Til nå er The Dream Thieves min favoritt. Skulle trodd det ikke var mulig at serien kunne bli bedre etter den første boka, men Maggie Stiefvater motbeviste det. Jeg er bare ... wow ... mind blown!!

The Dream Thieves fokuserer mye på Ronan Lynch. Han er helt klart min favoritt blant the Raven Boys, og det er fordi han er så utrolig interessant. Ronan er et paradoks. Han lyver aldri, men er en mester til å sno seg unna sannheten. Han er rebelsk og sint og er helt klart den som banner mest, men samtidig er han katolikk og går i kirka hver søndag. Jeg likte utrolig godt å se hvordan han utviklet seg gjennom boka og se han godta rollen som Greywaren. Kanskje han endelig kan få litt fred med seg selv.

I tillegg likte jeg utrolig godt å se de andre karakterene, Blue, Gansey, Adam og Noah, utvikle seg. De blir alle mer modne, og de lærer seg bedre og bedre hvordan de skal arbeide sammen. Likevel krangler de, og det går ikke alltid like bra. Det er en av tingene jeg liker så med disse bøkene. Maggie Stiefvater skriver om fem ulike og sterke personligheter, og det er veldig realistisk at de krangler; at de ikke er enige om alt. Bøker hvor hovedpersonene ikke krangler er egentlig litt urealistisk... Likevel er det ikke noe gøy når de krangler, og det har hendt at tårene begynte å renne ved enkelte anledninger. Av en eller annen grunn er det verst når det er Adam som krangler med en av de andre...

I The Dream Thieves introduserer Maggie Stiefvater noen nye karakterer, og blant dem er Joseph Kavinsky. Jeg må innrømme at jeg ikke liker Kavinsky i det hele tatt. Jeg er fortsatt usikker på hva agendaen hans var,  og hva det var han egentlig ville med Ronan. Kavinsky gikk på Aglionby sammen med Ronan og de andre, og han gikk helt klart under kategorien "farlig". Han var likere Ronan enn noen av de andre, og det var det som var mest skremmende. Kavinsky var rebelsk på en selvdestruktiv måte, og han var helt klart ikke redd for å ta med seg alle rundt seg da han eksploderte. Jeg var livredd for at han kom til å trekke Ronan med seg.

Historien er like spennende som i den første boka, om ikke mer spennende. Jeg har aldri lest noe liknende før, og det er en fantastisk følelse. Hele tiden blir jeg overrasket av nye fasetter ved virkeligheten Maggie Stiefvater har skapt, og alt virker så godt planlagt. Det er en emosjonell berg-og-dalbane, og jeg var gjennom så godt som alle følelsene en bok kan fremkalle. I det ene øyeblikket lo jeg høyt av de geniale dialogene, mens jeg i andre øyeblikk satt med tårer i øynene. Jeg var redd for hvordan det kom til å gå, mens andre ganger var jeg utrolig lettet. Glede, tristhet og sinne var også følelser jeg var innom mens jeg leste The Dream Thieves. Det er rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

Jeg gleder meg utrolig til å se hvordan det går videre med Blue og the Raven Boys, og jeg er så glad for at jeg har både Blue Lily, Lily Blue og The Raven King, de to siste bøkene, slik at jeg kan lese dem med en gang. The Raven Cycle anbefales på det aller sterkeste!

Tidligere anmeldelser:
The Raven Boys - bok 1

- Anna

The Raven Boys av Maggie Stiefvater

Tittel: The Raven Boys
Forfatter: Maggie Stiefvater
Serie: The Raven Cycle #1
Sider: 419
Sjanger: Fantasy
Handling:
Even if Blue hadn't been told her true love would die if she kissed him, she would stay away from boys. Especially the ones from the local privat school. Known as Raven Boys, they only meant trouble.

But this is the year that everything will change for Blue.

This is the year that she will be drawn into the strange and sinister world of the Raven Boys. And the year Blue will discover that magic does exist.

This is the year she will fall in love. 

Mine tanker:
The Raven Boys er langt fra så cheezy som omtalen bak på boka får den til å virke som. Det er egentlig ganske misvisende. Hadde jeg ikke lest noe annet om boka, er det ikke sikkert jeg ville ha plukket den opp. Jeg hadde trodd at The Raven Boys bare var en annen YA romanse, noe den absolutt ikke er. The Raven Boys er annerledes fra alt annet jeg noen gang har lest, og jeg elsket boka så mye! Jeg er så glad jeg valgte å lese den.

Blue er den eneste i en familie med synske som ikke kan se fremtiden. Helt fra hun var liten, har hun fått vite at hvis hun kysser sin sanne kjærlighet, kommer han til å dø. Derfor holder hun seg unna gutter, og da spesielt guttene fra Aglionby, den lokale privatskolen, the Raven Boys. Hvert år, på St. Mark's Day, drar Blue og moren hennes, Maura, ut til kirkegården. På St. Mark's Day kan nemlig de synske se hvem som kommer til å dø i løpet av det neste året. Blue har aldri sett noe, men dette året er annerledes. Dette året ser hun ham. Gansey.

Gansey, en Aglionby-student, er obsessed med det han kaller for ley lines. Dette er energilinjer som går på tvers av hele verden, og han mener at langs en av disse linjene ligger den gamle walisiske kongen Glendower og sover. Det sies at den som vekker Glendower vil få oppfylt et ønske. Sammen med vennene sine, Ronan, Adam og Noah, er Gansey på leting etter Glendower, og ved en tilfeldighet (eller er det det?) blir Blue dratt inn i letingen deres.

Karakterene i The Raven Boys er utrolig interessante, og jeg likte dem alle supergodt. Blue Sargent er sær, og stolt av det, og hun er aldri redd for å si det hun mener. Gansey, eller Richard Campbell Gansey III, som han heter, kan virke som en typisk rik soss, men under overflaten finnes en gutt som er obsessed med det overnaturlige, og som absolutt ikke er normal. Ronan Lynch er sint. Til tider kan han virke litt for direkte og nesten slem, men når vi blir mer kjent med ham, ser vi at det ligger mer i bunnen enn en rebelsk tenåring. Adam Parrish har kommet seg inn på Aglionby ved hjelp av stipender, og jobber tre jobber ved siden av skolen bare for å kunne få fortsette der. Han gjør alt han kan for å lykkes i livet. Noah, vel, hva kan jeg si om Noah... Noah er stille og forsiktig, og til tider kan han nesten virke litt usynlig.

Historien er helt forskjellig fra alt jeg har lest tidligere, og den er langt fra slik jeg hadde forestilt meg. Jeg vet ikke egentlig hva jeg hadde forestilt meg, men det var i hvert fall ikke The Raven Boys. Boka har akkurat rett mengde av mysterier, fantasy og spenning. Jeg kunne ikke legge boka fra meg, og måtte bare vite hva som kom til å skje videre. Jeg må innrømme at historien er litt rar, men den er rar på en veldig positiv måte. Til tider er den også litt creepy, og jeg kan ikke vente med å se hva som skjer videre i serien. Jeg endte faktisk opp med å bestille bok to og tre selv om jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal kjøpe flere bøker på en god stund. Oh well...

Språket i boka er magisk, og Maggie Stiefvater beskriver hendelsene på en måte som gjør det utrolig lett å se for seg. I tillegg klarer hun å skrive morsom dialog som virker ekte. Ingenting virker tvunget; alt kommer helt naturlig. Maggie Stiefvater har fått meg til å både le og gråte mens jeg leste The Raven Boys, og jeg kan ikke vente til jeg kan starte på bok to.

Meg da jeg var ferdig med The Raven Boys

Jeg har ikke ord for hvor fantastisk The Raven Boys er, og jeg anbefaler boka på det aller sterkeste! Hvorfor har jeg ikke lest denne boka tidligere??? Det er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge!!

- Anna