Tittel: IldOriginaltittel: Fyre (Engelsk)
Forfatter: Angie Sage
Oversetter: Carina Westberg
Serie: Septimus Heap #7
Sider: 497
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
Nå som Septimus, Jenna og Bille er blitt fjorten år gamle, spiller de alle en viktigere rolle i den magiske verdenen de lever i. Bille er blitt kryptoskriftspesialist ved manuskriptoriet, og Jenna skal snart krones til dronning, mens Septimus fortsatt strever med å bekjempe restene av mørkefeltet, som vil bestå til kreftene i ringen med dobbeltansikt blir tilintetgjort. For at det skal kunne skje, må den eldgamle alkymistilden atter tennes - et oppdrag som fører Septimus helt tilbake til magiens og kurkunstens opprinnelse. Både evnene hans og lojaliteten ovenfor ypperstemagikeren Martha Overgård og alkymisten Marcellus Pyk blir satt på prøve. I løpet av denne ferden, som sammenfatter hele serien om Septimus Heap, finner Septimus ut stadig mer om hvem han egentlig er, samtidig som hans magiske krefter og evner øker. I Septimus Heap, bok 7: Ild får vi et gjensyn med hver eneste figur fra hele serien, og vi finner igjen mange av de magiske stedene fra foregående bøker. Ild er skrevet med Angie Sages umiskjennelige varme og humor og er en storslagen finale, en hyllest til den aller største magien som finnes: Når den indre ilden blir tent, og tiden er inne, er alt mulig.
Mine tanker:
Da har jeg lest siste bok i serien om Septimus Heap. Det er litt trist. Jeg kommer til å savne verdenen og karakterene. I løpet av syv bøker har Angie Sage fortalt historien om magikeren Septimus Heap. Det har vært en fantastisk reise, og jeg kommer helt klart til å lese mer av Angie. Heldigvis skriver hun en ny serie fra Septimus' verden: TodHunter Moon skal trilogien hete. Jeg gleder meg veldig!
Jeg har virkelig savnet Angies karakterer. Det var gøy å lese om dem igjen. Se hvordan det gikk med Septimus, Bille, Jenna, Simon og Lisa, osv... Det var hyggelig å se at Simon var blitt tatt inn i varmen igjen. Det har jeg ventet lenge på. Siden jeg liker karakterene så godt, likte jeg godt at Angie har en Dette skjedde med dem-del på slutten. Det har hun hatt i alle bøkene, og jeg har alltid likt det. Jeg synes det gir meg mer innsikt i hva som skjer videre med karakterene. Det er alltid gøy.
I Ild fikk jeg mange svar på spørsmål jeg hadde lurt på. For eksempel om ringen med dobbeltansikt. Endelig fikk jeg forklaring på hvordan den ble laget. Det var interessant å lese.
I boka er det mange "magiord". Jeg liker godt at de er uthevet. Det gir en forklaring på hva som er magisk og hva som ikke er det. Det gjør boka lettere å lese, og så får jeg en bedre innsikt i historien. Det er i hvert fall slik jeg føler det. Det er et virkemiddel jeg har likt helt fra jeg begynte på første boka.
Hvert kapittel blir innledet med en tegning av Mark Zug. De er utrolig vakre! Jeg har alltid likt dem kjempegodt, og de har hjulpet meg med å skape et bilde av karakterene. Det har hendt at jeg har sittet og bladd gjennom boka for å se på bildene. Her kommer et bilde av Septimus. Det er i farger, men bildene i boka er i svart-hvitt.
Historien i Ild var spennende, og jeg ble drevet fremover. Jeg snudde side etter side; kunne ikke stoppe. Jeg ville så gjerne vite hvordan det endte. Jeg synes det var en fin slutt til en av mine favorittserier. Det var litt trist da det ikke var flere sider igjen. Jeg satt igjen med en tom følelese inni meg. Det var slutt. Ikke mer Septimus Heap. Uff... Men jeg gleder meg til Angie Sages neste trilogi, TodHunter Moon.
Jeg anbefaler virkelig Septimus Heap-serien til folk som liker fantasy og magi.
- Anna
.JPG)