Nineteen Eighty-four av George Orwell

Tittel: Nineteen Eighty-four (1984)
Forfatter: George Orwell
Sider: 268
Språk: Engelsk
Baksidetekst:
Newspeak, Doublethink, Big Brother, the Thought Police - George Orwell's world-famous satire coined new and potent words of warning for us all.

In 1984 the world is divided into three parts, Oceania, Eastasia and Eurasia, all perpetually at war. In Oceania, the Party has created a totalitarian state that annihilates all opposition. In the forefront of the Party stands Big Brother, a figure of almost mythical power.

The story of Winston Smith's rebellion against the Party, of his hatred of Big Brother, and of the thoughtcrime which must result in his destruction was first published in 1949. Now in the eighties - our present and Orwell's brilliantly imagined future - his vision of brutalized and manipulated humanity is still gripping and still supremely relevant. 

Mine tanker:
Dette er en utrolig spennende og god bok. Historien griper fatt i deg og slipper deg ikke før siste side. Den kan være litt treg i starten, men blir mye bedre etter hvert.

Det er helt utrolig hvordan noen i det hele tatt kan se for seg en slik framtid som George Orwell ser for seg i 1984. Jeg er såååå utrolig glad for at det ikke er slik framtiden er! George Orwell ser for seg en framtid med et terrorregime, og hvor folk som setter seg opp mot styresmaktene forsvinner. De forsvinner ikke bare, men blir også helt borte fra hukommelsene til folk og fra alle skriftlige verk hvor de er nevnt. De tre landene er alltid i krig. Så utrolig slitsomt! I tillegg er alt the Party sier sannheten. De forandrer på fortiden slik at den passer best til det de mener. 

Winston er en sterk karakter. Han er godt beskrevet og godt laget. Han utvikler seg gjennom boka. Først syntes jeg at alt ble bedre, og så plutselig ødelegger Orwell alt. Hvorfor?

The Party lager et nytt språk. De kaller det Newspeak. Her er et lite utdrag fra boka hvor det er en som snakker om det: 

[...] Take "good", for instance. If you have a word like "good", what need is there for a word like "bad"? "Ungood" will do just as well - better, because it's an exact opposite, which the other is not. Or again, if you want a stronger version of "good", what sense is there in having a whole string of vague useless words like "excellent" and "splendid" and all the rest of them? "Plusgood" covers the meaning, or "doubleplusgood" if you want something stronger still. [...]

Tenk å ha et slikt språk. Det må bli noen utrolig kjedelige bøker!

Det er også noen veldig rare argumenter i boka. For eksempel dette.

[...] "The earth is as old as we are, no older. How could it be older? Nothing exist except through human consciousness" [...] "What are the stars?" [...] "They are bits of fire a few kilometres away. We could reach them if we wanted to. Or we could blot them out. The earth is the centre of the universe. The sun and the stars go round it"[...]

Og dette tror folk på bare fordi the Party sier at det er slik!

Jeg synes at dette er en utrolig viktig og relevant bok og at alle burde lese den. Men jeg vil anbefale folk å lese den på norsk fordi den er litt vanskelig på engelsk.

- Anna 

PS! Uttrykket "Storebror ser deg!" oppstod med denne boka. Det kommer av at "sjefen" i Oceania kalles Big Brother, og fordi alle har en "telescreen" i huset sitt. Det er en type TV som man kan bli overvåket igjennom. 

Kamerat Napoleon av George Orwell

Tittel: Kamerat Napolen
Originaltittel: Animal Farm
Forfatter: George Orwell
Oversetter: Tor Bjerkmann
Sider: 93
Språk: Norsk
Originalspråk: Engelsk 
Baksidetekst:
Denne verdensberømte politiske satiren, som på engelsk heter Animal Farm, er skrevet av forfatteren av 1984, og er nå kommet ut i mer enn 50 land over hele verden. Den kom for første gang ut i billigbokform i 1964 som Pax-bok nr.1. Ved første øyekast er boka bare en uskyldig og undeholdene dyrefabel, som forteller om Revolusjonen: Under ledelse av gjøgrisen Napoleon overtar dyra på Manor Farm kontrollen over gården, fordriver eieren Jones og innfører Dyrismen. De lager forbud mor å ha på seg klær, sove i senger, drikke alkohol og drepe andre dyr, og under mottoet "Alle dyr er like" går de i gang med å drive gården selv. Men det viser seg snart at grisene, som naturlig blir ledere, ikke har like god moral som intelligens, og livet på Dyregården blir snart preget av terror og ulikhet. Den politiske parallell er nå blitt åpenbar. Satiren i Kamerat Napoleon er bitende, og dessuten er boka enestående morsom og sjarmerende.

Mine tanker:
Hva minner dette om? Å jo, den russiske revolusjonen og Sovjetunionen. Kamerat Napoleon er en treffende beskrivelse av Sovjet under kommunismen. Her kan du trekke tydelige likheter mellom to av grisene og Stalin og Lenin, og det er veldig likt slik det blir på gården som det var i Sovjet.

I starten var dette en søt bok med flere morsomme ting. Små hendelser. Griser som leste, og de utrolig dumme sauene. En sur og tverr geit. En hest som bare greide å lære seg A, B, C og D, (hvis han lærte seg E, F, G og H glemte han de fire første). Men etter hvert forandret historien seg. Det ble tristere, og jeg kunne se tydeligere likheter til Sovjetunionen.

Vi har lært om hvordan det var i Sovjetunionen, men jeg må si at jeg ble sjokkert da jeg leste denne boka. Jeg hadde ikke sett for meg at det var slik. Det er jo helt forferdelig!!!

Språket er bra, men det er litt gammeldags. Så er jo boka gitt ut for første gang på norsk i 1964. Det forklarer en del. I tillegg er den veldig kort.

Jeg anbefaler virkelig. Dette er lesestoff som de aller fleste burde lese!!! Jeg skal i hvert fall lese mer av George Orwell. Har 1984 liggende på nattbordet mitt klar til å leses.

- Anna