Tittel: The Hammer of Thor
Forfatter: Rick Riordan
Serie: Magnus Chase and the Gods of Asgard #2
Sider: 457
Sjanger: Fantasy
Handling:
MY NAME IS MAGNUS CHASE. TWO MONTHS AGO I DIED FIGHTING A FIRE GIANT AND WOKE UP IN HOTEL VALHALLA AS ONE OF ODIN'S WARRIORS. TIME FOR A REST? I WISH.
When I meet Otis, an informant with a lead on Thor's missing hammer, all I get is the name "Provincetown" before a wolf-masked assassin takes him out and warns me to stay away.
Someone really doesn't want me to find the hammer, and even if I could it's rumoured to be underground, guarded by powerful magic.
But the giant armies are on the move, preparing to invade. If I don't find it, they'll ravage the Nine Worlds, starting with the streets of Boston.
There's just one person who could help. Someone who demands a very high price: the gods' worst enemy, Loki.
Mine tanker:
Jeg har gledet meg til å lese The Hammer of Thor i over et år nå, og endelig fikk jeg boka i posten. Jeg begynte selvfølgelig å lese boka så fort jeg fikk sjansen, og leste den ut i løpet av tre dager. Bok én, The Sword of Summer, var utrolig god, og utrolig nok var The Hammer of Thor bedre. Rick Riordan overrasker meg gang på gang med hvor fantastiske bøkene hans er.
Jeg glemmer alltid hvor morsomme bøkene til Rick Riordan er. De er fulle av sarkasme og dumme puns, og jeg lo høyt flere ganger mens jeg leste boka. Det er utrolig hvordan han får meg til å le gang på gang, og det er rett og slett helt fantastisk. Han putter inn referanser til populærkultur, men også sine egne bøker, og det gjør det hele mye morsommere.
Likevel tar boka opp seriøse temaer, og selv om det er mye humor, ligger det et viktig budskap bak. Et av temaene som har vært viktig i Riordans bøker er vold i hjemmet, og da både fysisk og psykisk. Han har skrevet om barn som ikke har det greit hjemme tidligere, her er for eksempel Percy Jacksons forhold til stefaren et godt eksempel, men det har aldri vært så tydelig som det er i The Hammer of Thor. Samtidig som han får frem at ikke alle har det bra, viser han også at disse menneskene likevel kan "redde verden". Ja, de sliter med problemene sine, men man kan komme seg gjennom det og finne lykke og glede på den andre siden.
I tillegg er Riordan kjempeflink til å inkludere et variert persongalleri, og det er utrolig viktig i barne- og ungdomslitteraturen. Han skriver for egentlig for barn mellom 9 og 12 år, og derfor er det fantastisk at han inkluderer karakterer med forskjellige seksualiteter, etniske bakgrunner, religioner og funksjonshemminger. Gjennom bøkene sine gir Rick Riordan sterkt uttrykk for at det er greit å være annerledes. Det er greit å skille seg ut. Han forteller barn og unge at det er greit at du har ADHD, dysleksi eller at du er døv. Det er greit å være homofil eller genderfluid (at kjønnet du regner deg som skifter). Det er greit å være muslim eller ateist. Det er greit å være mørk, halvt kinesisk eller hvit. Uansett hvem du er er du verdt like mye, og det er et budskap mange barn og unge trenger å få høre.
Det er fem hovedpersoner i The Hammer of Thor, og de er alle forskjellige. Jeg liker dem alle utrolig godt. Magnus Chase er den viktigste av dem. Han er en tidligere hjemløs, nå dessverre død, tenåring, som på en eller annen måte har blitt en einherjer; en av Odins krigere. Ikke spør ham hvordan det skjedde, han har ikke peiling. Dessverre er han ikke en veldig god kriger, og siden han er en sønn av Frøy, er han mye bedre til å helbrede enn å slåss. Samirah al-Abbas, er en muslims jente, som er valkyrie på si. Hun klarer å balansere skole, familie og deltidsjobben som valkyrie, samtidig som hun ber fem ganger om dagen. I tillegg har hun en magisk hijab. Amazing, right?? Hearthstone er en døv alv. Selv om han har en far som er en drittsekk, har han klart å komme seg videre i livet, og det at han er døv, gjør han ikke mindre viktig enn de andre. Hearth er den rette personen å gå til hvis du trenger hjelp med magi. Blitzen er en mørkhudet dverg, eller svartalv, som de også kalles. Trenger du hjelp med mote og må ha en ny dress som også fungerer som rustning, er det Blitz du må gå til. Til sist, men ikke minst er det Alex Fierro. Alex er genderfluid, det vil si at hun noen dager føler seg som en jente og andre som en gutt. Som regel er hun en jente. I tillegg er hun en "shapeshifter", og kan ta på seg en hvilken som helst annen skikkelse. Disse kreftene har hun fordi hun er en datter av Loke.
Jeg liker supergodt å lære mer om norrøn mytologi, og i bøkene til Rick Riordan lærer man masse. Det er spennende å se hvordan han inkluderer de gamle mytene i den moderne verden, og det er noe av det jeg liker aller best med bøkene hans. Det er gøy å se hvordan de moderne versjonene av Tor, Loke og Trym er, og det skaper mye humor.
The Hammer of Thor er rett og slett fantastisk. Historien var spennende, men morsom. Riordan tar opp flere viktige temaer, og karakterene i boka er rett og slett fantastiske. Jeg anbefaler på det sterkeste. Gleder meg utrolig til neste bok, som kommer ut om et år!
Tidligere anmeldelser:
The Sword of Summer - bok 1
- Anna
tirsdag 18. oktober 2016
fredag 14. oktober 2016
Crooked Kingdom av Leigh Bardugo
Tittel: Crooked Kingdom
Forfatter: Leigh Bardugo
Serie: Six of Crows #2
Sider: 536
Sjanger: Fantasy
Handling:
Jesper tapped his fingers restlessly.
"Has anyone noticed this whole city is looking for us, mad at us, or wants to kill us?"
"So?" said Kaz.
"Well, usually it's just half the city."
Kaz Brekker and his crew have just pulled off a heist so daring even they didn't think they'd survive. But instead of divvying up a fat reward, they're right back to fighting for their lives. Double-crossed and badly weakened, the crew is low on resources, allies, and hope. As powerful forces from around the world descend on Ketterdam to root out the secrets of the dangerous drug known as jurda parem, old rivals and new enemies emerge to challenge Kaz's cunning and test the team's fragile loyalties. A war will be waged on the city's dark and twisting streets - a battle for revenge and redemption that will decide the fate of the Grisha world.
Mine tanker:
Jeg har gledet meg til Crooked Kingdom helt siden jeg leste den første boka i serien, Six of Crows. Crooked Kingdom er siste boka i duologien, (jepp, de finnes), og jeg var veldig spent på hvordan Leigh Bardugo kom til å ende serien. Om det i det hele tatt var mulig å gjøre det i løpet av én bok. Jeg elsket Six of Crows, og hadde derfor veldig høye forventninger til Crooked Kingdom. Den levde definitivt opp til forventningene mine. Boka er faktisk bedre enn jeg hadde forventet.
Jeg elsker persongalleriet i disse bøkene. Leigh Bardugo har skapt seks fantastiske hovedpersoner, og bipersonene er like interessante. Det er helt fantastisk hvor mye de vokser i løpet av boka, og da spesielt Kaz, som definitivt blir en bedre person i løpet av bøkene. Min personlige favoritt er Jesper Fahey, teamets skarpskytter, og det er så gøy å se hvordan han lyser opp tilværelsen i livene deres selv om han har sine egne problemer å hanskes med. Spesielt godt liker jeg scenene med ham og Wylan, som er kjempesøte. Nina, Matthias og Inej er også fantastiske, og jeg elsker egentlig alle karakterene like mye. Jeg er så glad for at jeg har fått sjansen til å bli kjent med dem.
Historien er kjempespennende, og det var fantastisk å hoppe inn i Leigh Bardugos verden igjen. Handlingen har perfekt tempo; ikke for raskt, men heller ikke for tregt, og det var spennende å få vite mer om Ketterdam; byen flere av karakterene er fra. I første boka fikk vi ikke vite så mye om Ketterdam, siden mesteparten av handlingen foregikk andre steder i Leigh Bardugos "Grishaverse", men i Crooked Kingdom spilte Kaz på hjemmebane. Det gjorde at vi fikk virkelig se hvor genial han er, og jeg likte kjempegodt å lære mer om denne korrupte byen han vokste opp i.
Crooked Kingdom er en emosjonell berg-og-dalbane. I det ene øyeblikket fikk boka meg til å le høyt, mens jeg like etterpå hadde tårer i øynene og lyst til å kaste boka på tvers av rommet. Den var altså perfekt. Den godlynte småkranglingen mellom karakterene var fantastisk og kjempemorsom. Samtidig var det deler av boka som gjorde meg utrolig trist, og dette hadde mye med karakterenes fortider å gjøre. Det var gøy, men trist å se hva som hadde ført til at de var kommet dit de var.
Crooked Kingdom var rett og slett perfekt, og utrolig nok likte jeg den bedre enn Six of Crows.Er det mulig?? Perfekt slutt på en av mine favorittserier!! Jeg anbefaler denne serien på det sterkeste!
Tidligere anmeldelser:
Six of Crows - bok 1
- Anna
Forfatter: Leigh Bardugo
Serie: Six of Crows #2
Sider: 536
Sjanger: Fantasy
Handling:
Jesper tapped his fingers restlessly.
"Has anyone noticed this whole city is looking for us, mad at us, or wants to kill us?"
"So?" said Kaz.
"Well, usually it's just half the city."
Kaz Brekker and his crew have just pulled off a heist so daring even they didn't think they'd survive. But instead of divvying up a fat reward, they're right back to fighting for their lives. Double-crossed and badly weakened, the crew is low on resources, allies, and hope. As powerful forces from around the world descend on Ketterdam to root out the secrets of the dangerous drug known as jurda parem, old rivals and new enemies emerge to challenge Kaz's cunning and test the team's fragile loyalties. A war will be waged on the city's dark and twisting streets - a battle for revenge and redemption that will decide the fate of the Grisha world.
Mine tanker:
Jeg har gledet meg til Crooked Kingdom helt siden jeg leste den første boka i serien, Six of Crows. Crooked Kingdom er siste boka i duologien, (jepp, de finnes), og jeg var veldig spent på hvordan Leigh Bardugo kom til å ende serien. Om det i det hele tatt var mulig å gjøre det i løpet av én bok. Jeg elsket Six of Crows, og hadde derfor veldig høye forventninger til Crooked Kingdom. Den levde definitivt opp til forventningene mine. Boka er faktisk bedre enn jeg hadde forventet.
Jeg elsker persongalleriet i disse bøkene. Leigh Bardugo har skapt seks fantastiske hovedpersoner, og bipersonene er like interessante. Det er helt fantastisk hvor mye de vokser i løpet av boka, og da spesielt Kaz, som definitivt blir en bedre person i løpet av bøkene. Min personlige favoritt er Jesper Fahey, teamets skarpskytter, og det er så gøy å se hvordan han lyser opp tilværelsen i livene deres selv om han har sine egne problemer å hanskes med. Spesielt godt liker jeg scenene med ham og Wylan, som er kjempesøte. Nina, Matthias og Inej er også fantastiske, og jeg elsker egentlig alle karakterene like mye. Jeg er så glad for at jeg har fått sjansen til å bli kjent med dem.
Historien er kjempespennende, og det var fantastisk å hoppe inn i Leigh Bardugos verden igjen. Handlingen har perfekt tempo; ikke for raskt, men heller ikke for tregt, og det var spennende å få vite mer om Ketterdam; byen flere av karakterene er fra. I første boka fikk vi ikke vite så mye om Ketterdam, siden mesteparten av handlingen foregikk andre steder i Leigh Bardugos "Grishaverse", men i Crooked Kingdom spilte Kaz på hjemmebane. Det gjorde at vi fikk virkelig se hvor genial han er, og jeg likte kjempegodt å lære mer om denne korrupte byen han vokste opp i.
Crooked Kingdom er en emosjonell berg-og-dalbane. I det ene øyeblikket fikk boka meg til å le høyt, mens jeg like etterpå hadde tårer i øynene og lyst til å kaste boka på tvers av rommet. Den var altså perfekt. Den godlynte småkranglingen mellom karakterene var fantastisk og kjempemorsom. Samtidig var det deler av boka som gjorde meg utrolig trist, og dette hadde mye med karakterenes fortider å gjøre. Det var gøy, men trist å se hva som hadde ført til at de var kommet dit de var.
Crooked Kingdom var rett og slett perfekt, og utrolig nok likte jeg den bedre enn Six of Crows.
Tidligere anmeldelser:
Six of Crows - bok 1
- Anna
lørdag 1. oktober 2016
September - en oppsummering
Da var enda en måned over, og det er nesten litt skremmende hvor fort det går. September har ikke vært veldig spesiell egentlig. Skolen har kommet ordentlig i gang, og det er egentlig ganske greit. Så langt har ikke 3. klasse vært for stressende, men jeg har en følelse av at det kommer til å komme senere. Oh well, we'll see. Har vært en tur i Oslo og besøkt søsteren min, som var kjempehyggelig. Ellers har det ikke skjedd stort.
BØKER
1. Star Wars: Jedi Academy, Return of the Padawan av Jeffrey Brown
2. Prosessen av Franz Kafka
3. Six of Crows av Leigh Bardugo
4. We Were Liars av E. Lockhart
5. Harry Potter and the Cursed Child av J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne
Sider lest: 1,383
De tre første bøkene jeg leste denne måneden likte jeg kjempegodt. Jedi Academy er veldig søt, Prosessen er forstyrrende, men utrolig fascinerende, og Six of Crows, som jeg leste for andre gang, er en av mine absolutte favoritter. Jeg er dessverre litt mer skuffet over We Were Liars og The Cursed Child, som jeg ikke likte så veldig godt. Ellers er jeg fornøyd med hvor mange bøker jeg fikk lest, og det har generelt sett vært en fin måned.
Min favoritt denne måneden var...
SIX OF CROWS av Leigh Bardugo
Surprise! Surprise! Hvem skulle ha trodd det? Six of Crows er en av de beste bøkene jeg har lest i år, og jeg leste den på nytt i september siden bok nummer to, Crooked Kingdom, som også er den siste boka i serien, kom ut nå i slutten av måneden. Har startet på bok nummer to, og liker den kjempegodt allerede. Les min anmeldelse av boka her.
MANGA
1. Yuki no Shita no Qualia av Kanna Kii
2. Rurouni Kenshin: Restoration av Nobuhiro Watsuki
Jeg holder fortsatt på med Pandora Hearts, som jeg begynte på forrige måned, men jeg leste også to nye mangaer denne måneden. Nemlig Yuki no Shita no Qualia av Kanna Kii, også kalt Qualia Under the Snow, og Rurouni Kenshin: Restoration Nobuhiro Watsuki.
I Yuki no Shita no Qualia møter vi Umi og Akio. Begge har opplevd store tap i livet, og har problemer med å stole på andre. De takler dette på helt forskjellige måter. Akio har trukket seg inn i seg selv, mens Umi har mange, men korte forhold med andre. Klarer de å lære seg å stole på hverandre?
Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hva jeg synes om denne mangaen. Tegningene er veldig søte, og jeg likte karakterene godt, men det var vanskelig å si hva som egentlig skjedde. Mangaen er veldig kort, og jeg var litt forvirret på slutten. Ellers er det en søt manga.
Rurouni Kenshin er en av mine favorittmangaer noen sinne, og Rurouni Kenshin: Restoration er en aternativ versjon av historien. Nobuhiro Watsuki bestemte seg å for å skrive en annen versjon av historien, og slik var det Restoration ble til. Jeg likte den supergodt!
Det er ti år siden borgerkrigen var over og Meiji-perioden begynte. Under borgerkrigen var en av de mest fryktede krigerne kalt Hitokiri Battousai, men han ble fort en myte etter krigen. Himura Kenshin vandrer Japan rundt etter krigen og hjelper dem han kan, som soning for forbrytelsene han begikk som den fryktede Hitokiri Battousai. Restoration er en alternativ historie om hvordan Kenshin møter Kamiya Kaoru, Myoujin Yahiko og Sagara Sanosuke.
Min favoritt denne måneden var...
RUROUNI KENSHIN: RESTORATION av Nobuhiro Watsuki
Rurouni Kenshin er en av mine favorittmangaer, og en av de første jeg noen sinne leste. Det var veldig gøy å se igjen flere av karakterene, og det var en spennende ny versjon av historien Watsuki har skapt i Restoration. I approve!
MINE INNKJØP
Jeg har bestilt en del CD'er denne måneden, og i tillegg var jeg i Oslo, så da kjøpte jeg en del manga og noen bøker. CD'ene jeg kjøpte var The Age of the Understatement og Everything You've Come to Expect av The Last Shadow Puppets, Tell Me I'm Pretty av Cage the Elephant, Junk of the Heart av The Kooks og Port of Morrow av The Shins. Alle er fantastiske album. Anbefales! Av manga kjøpte jeg Fullmetal Alchemist volum 4-6 av Hirumo Arakawa, Rurouni Kenshin: Restoration volum 1 og 2 av Nobuhiro Watsuki, Monthly Girls' Nozaki-kun, også kjent som Gekkan Shoujo Nozaki-kun, av Izumi Tsubaki og Vagabond volum 1-3 av Takehiko Inoue i Oslo. Jeg kjøpte også tre bøker i Olso; nemlig A Gathering of Shadow og Vicious av V. E. Schwab og The Song of Achilles av Madeline Miller. Six of Crows og Crooked Kingdom av Leigh Bardugo kom i posten mot slutten av måneden. Det ble litt mye, men jeg er veldig fornøyd!
Hvordan har din måned vært?
- Anna
Harry Potter and the Cursed Child av J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne
Tittel: Harry Potter and the Cursed Child
Forfatter: J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne
Serie: Harry Potter #8
Format: Teaterstykke
Sider: 330
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE EIGHT STORY.
NINETEEN YEARS LATER...
It was always difficult being Harry Potter and it isn't much easier now that he is an overworked employee of the Ministry of Magic, a husband, and father of three school-age children.
While Harry grapples with a past that refuses to stay where it belongs, his youngest son Albus must struggle with the weight of a family legacy he never wanted. As past and present fuse ominously, both father and son learn the uncomfortable truth: sometimes, darkness comes from unexpected places.
Based on an original story by J. K. Rowling, John Tiffany and Jack Thorne, Harry Potter and the Cursed Child is a new play by Jack Thorne. It is the eight Harry Potter story and the first to be officially presented on stage. This Special Rehearsal Edition of the script brings the continued journey of Harry Potter and his friends and family to readers everywhere, immediately following the play's world premiere in London's West End on 30 July 2016.
This stage production of Harry Potter and the Cursed Child is produced by Sonia Friedman Productions, Colin Callender and Harry Potter Theatrical Productions.
Mine tanker:
Jeg var kjempespent da jeg fikk høre at J. K. Rowling skulle skrive mer om Harry Potter, men nå ønsker jeg hun ikke hadde gjort det. Dessverre likte jeg ikke Harry Potter and the Cursed Child noe særlig, og er egentlig ganske skuffet. Boka føltes ikke ut som en Harry Potter-historie i det hele tatt...
Historien inneholdt altfor mange klisjeer, og det var til tider lett å gjette seg til hva som kom til å skje. Store deler av tiden føltes det mer som om jeg leste en dårlig fan fiction enn den 8. boka i serien. Jeg hadde ingen problemer med at boka er manuskriptet til et teaterstykke, og var egentlig ganske spent på hvordan det kom til å fungere. For min del var det historien som ødela leseropplevelsen. Den er litt for tynn...
Flere av replikkene var helt utrolig kleine, og jeg har sjeldent opplevd så mange klisjeer på en gang. Ugh, det var litt for ille til tider. Jeg blir litt lei meg bare av å tenke på det.
Likevel var ikke alt bare negativt. Jeg likte Scorpius Malfoy, Draco Malfoys sønn, kjempegodt. Han var søt og nerdete, og han var store deler av grunnen til at jeg fullførte boka. Dessverre likte jeg ikke de andre karakterene så godt, og flere av dem oppførte seg på måter som ikke stemte med tidligere karakteriseringer. De oppførte seg rett og slette ikke som seg selv.
Jeg lånte boka av en venninne, og hun advarte meg at den ikke var så god. Det kan man trygt si. Det funket rett og slett ikke... Jeg må innrømme at jeg er skuffet og bitter, og nekter og tro at Cursed Child er en del av Harry Potter-canon. Bare nei. Jeg nekter.
Sorry, men jeg anbefaler ikke Harry Potter and the Cursed Child. Jeg likte ikke boka, og skulle egentlig ønske at den ikke fantes. Den er ikke verdt det.
- Anna
Forfatter: J. K. Rowling, John Tiffany og Jack Thorne
Serie: Harry Potter #8
Format: Teaterstykke
Sider: 330
Sjanger: Fantasy
Handling:
THE EIGHT STORY.
NINETEEN YEARS LATER...
It was always difficult being Harry Potter and it isn't much easier now that he is an overworked employee of the Ministry of Magic, a husband, and father of three school-age children.
While Harry grapples with a past that refuses to stay where it belongs, his youngest son Albus must struggle with the weight of a family legacy he never wanted. As past and present fuse ominously, both father and son learn the uncomfortable truth: sometimes, darkness comes from unexpected places.
Based on an original story by J. K. Rowling, John Tiffany and Jack Thorne, Harry Potter and the Cursed Child is a new play by Jack Thorne. It is the eight Harry Potter story and the first to be officially presented on stage. This Special Rehearsal Edition of the script brings the continued journey of Harry Potter and his friends and family to readers everywhere, immediately following the play's world premiere in London's West End on 30 July 2016.
This stage production of Harry Potter and the Cursed Child is produced by Sonia Friedman Productions, Colin Callender and Harry Potter Theatrical Productions.
Mine tanker:
Jeg var kjempespent da jeg fikk høre at J. K. Rowling skulle skrive mer om Harry Potter, men nå ønsker jeg hun ikke hadde gjort det. Dessverre likte jeg ikke Harry Potter and the Cursed Child noe særlig, og er egentlig ganske skuffet. Boka føltes ikke ut som en Harry Potter-historie i det hele tatt...
Historien inneholdt altfor mange klisjeer, og det var til tider lett å gjette seg til hva som kom til å skje. Store deler av tiden føltes det mer som om jeg leste en dårlig fan fiction enn den 8. boka i serien. Jeg hadde ingen problemer med at boka er manuskriptet til et teaterstykke, og var egentlig ganske spent på hvordan det kom til å fungere. For min del var det historien som ødela leseropplevelsen. Den er litt for tynn...
Flere av replikkene var helt utrolig kleine, og jeg har sjeldent opplevd så mange klisjeer på en gang. Ugh, det var litt for ille til tider. Jeg blir litt lei meg bare av å tenke på det.
Likevel var ikke alt bare negativt. Jeg likte Scorpius Malfoy, Draco Malfoys sønn, kjempegodt. Han var søt og nerdete, og han var store deler av grunnen til at jeg fullførte boka. Dessverre likte jeg ikke de andre karakterene så godt, og flere av dem oppførte seg på måter som ikke stemte med tidligere karakteriseringer. De oppførte seg rett og slette ikke som seg selv.
Jeg lånte boka av en venninne, og hun advarte meg at den ikke var så god. Det kan man trygt si. Det funket rett og slett ikke... Jeg må innrømme at jeg er skuffet og bitter, og nekter og tro at Cursed Child er en del av Harry Potter-canon. Bare nei. Jeg nekter.
Sorry, men jeg anbefaler ikke Harry Potter and the Cursed Child. Jeg likte ikke boka, og skulle egentlig ønske at den ikke fantes. Den er ikke verdt det.
- Anna
Abonner på:
Innlegg (Atom)