The King's Men av Nora Sakavic

Tittel: The King's Men
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #3
Format: E-bok
Sider: 370
Sjanger: Contemporary
Handling:
Neil Josten is out of time. He knew when he came to PSU he wouldn't survive the year, but with his death right around the corner he's got more reasons than ever to live.

Befriending the Foxes was inadvisable. Kissing one is unthinkable. Neil should know better than to get involved with anyone this close to the end, but Andrew's never been the easiest person to walk away from. If they both say it doesn't mean anything, maybe Neil won't regret losing it, but the one person Neil can't lie to is himself.

He's got promises to keep and a team to get to championships if he can just outrun Riko a little longer, but Riko's not the only monster in Neil's life. The truth might get them all killed—or be Neil's one shot at getting out of this alive.

Mine tanker:
The King's Men er siste boka i All for the Game av Nora Sakavic, og den er muligens den beste boka i hele serien. Det er utrolig hvordan disse bøkene blir bedre og bedre fra bok til bok, og jeg er så utrolig imponert! Nora Sakavic overrasket meg gang på gang, og All for the Game er definitivt en av mine favorittserier.

Andrew vokser så utrolig mye i løpet av The King's Men, og det er ikke bare fordi han slipper å fortsette på medisinene sine (takk og lov for at han slipper dem!). Han er utrolig fascinerende, og jeg, som Neil, ønsker å vite alt om ham. Jeg elsker hvordan forholdet mellom Andrew og Neil utvikler seg gjennom boka, og jeg er så fornøyd med hvor de er mot slutten av boka.

The King's Men har noen ganske grafiske voldsscener, og jeg satt lenge med en vond klump i magen. Siden jeg har blitt så utrolig glad i karakterene i boka, ønsket jeg bare at de skulle ha det bra, og det gjorde vondt å lese om noe annet. Likevel likte jeg kjempegodt å se Andrew miste kontrollen over passiviteten sin, men jeg skulle ønske det skjedde av en annen grunn. På en annen side var det kanskje det eneste som kunne ha fått ham til å miste kontrollen, så det var nok det som måtte til, men det var fælt uansett. Cry.

Jeg skulle ønske alle hadde lest disse bøkene, slik at jeg kunne pratet med noen om dem. Jeg trenger å rante litt til noen, men det er ingen jeg kjenner som har lest dem. Whyy?? Som jeg har sagt tidligere, anbefaler jeg dem på det sterkeste, og jeg håper at mange flere begynner å lese All for the Game. Det er en fantastisk serie!

Tidligere anmeldelser:
The Foxhole Court - bok 1
The Raven King - bok 2

- Anna

The Raven King av Nora Sakavic

Tittel: The Raven King
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #2
Format: E-bok
Sider: 286
Sjanger: Contemporary
Handling: 
Book 2 of All for the Game; The Raven King follows The Foxhole Court

The Foxes are a fractured mess, but their latest disaster might be the miracle they've always needed to come together as a team. The one person standing in their way is Andrew, and the only one who can break through his personal barriers is Neil.

Except Andrew doesn't give up anything for free and Neil is terrible at trusting anyone but himself. The two don't have much time to come to terms with their situation before outside forces start tearing them apart. Riko is intent on destroying Neil's fragile new life, and the Foxes have just become collateral damage.

Neil's days are numbered, but he's learning the hard way to go down fighting for what he believes in, and Neil believes in Andrew even if Andrew won't believe in himself.

Mine tanker:
Det begynner å bli en stund siden jeg fullførte The Raven King nå. Jeg leste alle bøkene i Nora Sakavics All for the Game i løpet av ca. én uke, men jeg har ikke fått tid til å skrive om dem før nå. The Raven King er om mulig enda bedre enn den første boka i serien, The Foxhole Court.

Boka starter ganske rett inn i handlingen, og det har ikke gått lang tid mellom slutten av den første boka og begynnelsen på bok to. Det er spennende å se hvordan karakterene reagerer på cliff hangeren bok én sluttet med, og jeg likte godt hvordan de taklet det som skjedde.

Jeg er bare så utrolig glad i Neil Josten. Det er så spennende å se ham utvikle seg og å lære mer om bakgrunnen hans. I tillegg liker jeg veldig godt hvordan han er med på å få the Foxes til å samarbeide bedre og åpne opp om ting som plager dem. Jeg liker spesielt godt Neils forhold til Andrew, og hvordan han på en eller annen måte klarer å hjelpe Andrew på vei ut av skallet sitt. Andrew er definitivt en av mine favorittkarakterer i serien, og han fortjener alt godt etter det han har vært gjennom.

Jeg har ikke så veldig mye nytt å påpeke ved disse bøkene, og sa det meste i anmeldelsen min av den første boka, men jeg kan si at alt har blitt hakket bedre i The Raven King. Språket er bedre, historien er enda mer spennende og jeg ble enda mer glad i karakterene. Nora Sakavic har klart det få klarer; nemlig å skrive en oppfølger som er bedre enn den første boka i serien.

Jeg anbefaler disse bøkene på det sterkeste, og har egentlig lyst til å lese dem på nytt igjen med en gang.

Tidligere anmeldelser:
The Foxhole Court - bok 1

- Anna

The Foxhole Court av Nora Sakavic

Tittel: The Foxhole Court
Forfatter: Nora Sakavic
Serie: All for the Game #1
Format: E-bok
Sider: 237
Sjanger: Contemporary
Handling:
Neil Josten is the newest addition to the Palmetto State University Exy team. He's short, he's fast, he's got a ton of potential—and he's the runaway son of the murderous crime lord known as The Butcher.

Signing a contract with the PSU Foxes is the last thing a guy like Neil should do. The team is high profile and he doesn't need sports crews broadcasting pictures of his face around the nation. His lies will hold up only so long under this kind of scrutiny and the truth will get him killed.

But Neil's not the only one with secrets on the team. One of Neil's new teammates is a friend from his old life, and Neil can't walk away from him a second time. Neil has survived the last eight years by running. Maybe he's finally found someone and something worth fighting for.

Mine tanker:
Jeg sitter igjen med så mange følelser etter å ha lest The Foxhole Court av Nora Sakavic. Jeg fikk tak i boka som e-bok gratis fra Amazon for en liten stund siden, men det tok meg en god stund før jeg endelig fikk lest boka. Hvorfor ventet jeg så lenge??? The Foxhole Court er rett og slett helt fantastisk, og jeg har allerede kommet langt over halvveis i boka to. Rett og slett umulig å legge fra seg!

Når man leser sammendraget av boka, høres den sykt lame ut, men jeg kan love at den er langt fra lame. Historien er superspennende, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg tok fram Kindlen min hver eneste gang jeg hadde tid. Historien omhandler den fiktive sporten Exy, men man trenger ikke å være en fan av sport for å like boka. Selv er jeg ikke så veldig glad i sport kun sportsanime ehe, men delene av boka som omhandler Exy, er gjort veldig interessante, og jeg synes det var skikkelig gøy å lære mer om sporten.

Karakterene er det beste ved boka. De er en gjeng ustabile tenåringer fra dysfunksjonelle familier, og mange av dem er noen drittsekker. What a bunch of assholes smh... Likevel var det umulig å ikke bli glad i dem, og man fikk lett sympati med dem. Det tar tid før man får vite hva som egentlig har skjedd i fortiden deres, men å nøste opp i historiene deres er så verdt det.

Nora Sakavic tar opp mange tunge temaer i løpet av boka, så den passer ikke for sarte sjeler. Her er det temaer som voldtekt, narkotikamisbruk, vold, mord og selvmord, men også temaer som vennskap, kjærlighet (selv om det ikke er fokus på forhold i den første boka (nice)), familie, samarbeid, lagånd og det å lære seg å stole på andre. Det er så utrolig viktig! Sakavic tar opp temaer folk faktisk sliter med, og jeg kan bare si: tusen, tusen takk!

Men kan vi snakke om seksualiteter? Sakavic tar det opp på en fantastisk måte, men hun gjør det ikke til fokuset i boka, og det beste er at hun ikke bare inkluderer homofile og heterofile karakterer. Hun skriver også om demiseksuelle karakterer (!!!), og det er første gang jeg har opplevd det. For dere som ikke vet hva demiseksualitet er, så er det beslektet med aseksualitet. Er man aseksuell, har man ikke seksuell tiltrekning til noen. Demiseksuelle kan utvikle seksuell tiltrekning, men bare hvis de har et helt spesielt nært bånd til personen det gjelder. Dette er temaer vi snakker altfor lite om. Veldig mange vet ikke at det finnes en gang. Vi trenger bedre representasjon når det kommer til forskjellige seksualiteter, og aseksualitet og demiseksualitet er like viktig som andre!

Som du kanskje skjønner er The Foxhole Court definitivt blant mine favoritter i år, og jeg kan ikke vente på å se hva som skjer videre. Jeg anbefaler disse bøkene på det aller sterkeste!

- Anna 

The Ladies of Grace Adieu and Other Stories av Susanna Clarke

Tittel: The Ladies of Grace Adieu and Other Stories 
Forfatter: Susanna Clarke
Format: Novellesamling
Sider: 235
Sjanger: Fantasy
Handling:
Faerie is never as far away as you think. Sometimes you find you have crossed an invisible line and must cope, as best you can, with petulant princesses, vengeful owls, ladies who pass their time embroidering terrible fates or with endless paths in deep, dark woods and houses that never appear the same way twice. The heroines and heroes bedevilled by such problems in these fairy tales include a conceited Regency clergyman, an eighteenth-century Jewish doctor and Mary, Queen of Scots, as well as two characters from Jonathan Strange & Mr Norrell: Strange himself and the Raven King.

Mine tanker:
Jeg fant The Ladies of Grace Adieu and Other Stories på Outland for ganske lenge siden, og jeg kunne ikke la være å kjøpe den. Jeg elsket Susanna Clarkes Jonathan Strange and Mr Norrell, og da jeg fant ut at hun har skrevet en bok med noveller, måtte jeg bare ha den. Likevel tok det meg lang tid før jeg faktisk fikk lest boka, men jeg er glad for at jeg endelig fikk gjort det.

Jeg er så utrolig fascinert av Susanna Clarkes skrivestil, og da spesielt hvordan hun klarer å skrive forskjellig fra historie til historie- Hun tilpasser stilen til det som passer best for historien. Det er utrolig synd at hun ikke har skrevet flere bøker. Jeg ville gladelig ha lest flere bøker av henne bare for å oppleve skrivestilen hennes.

Mange av novellene i The Ladies of Grace Adieu har elementer som minner om Jane Austens bøker. Da er det ikke bare det at historiene er satt til omtrent samme tid som er grunnen. Clarke skriver om noen fantastiske kvinnelige karakterer, og hun har mye av den samme passive aggressiviteten og humoren som Jane Austen har.

Jeg likte utrolig godt at vi fikk møte Jonathan Strange igjen. Jeg har virkelig savnet karakterene fra Jonathan Strange and Mr Norrell, og Strange var en av mine favoritter da jeg leste boka. Derfor likte jeg veldig godt å se ham igjen i en av novellene i denne samlingen. I tillegg var det også gøy å lære mer om the Raven King, John Uskglass, og jeg likte godt novellen om ham.

En fellesnevner for alle historiene, var at de på en eller annen måte inneholdt feer. Clarkes versjon av disse mytiske vesenene er utrolig fascinerende, og jeg liker kjempegodt å lære mer om hennes feer. Vanligvis er jeg ikke så veldig glad i feer, men Susanna Clarkes feer kan jeg lese masse om.

Jeg likte godt novellene i The Ladies of Grace Adieu and Other Stories, og vil anbefale folk å lese den, men man burde ha lest Jonathan Strange and Mr Norrell først.

- Anna

Summerhouse Land av Roderick Gordon

Tittel: Summerhouse Land

Forfatter: Roderick Gordon

Sider: 492

Sjanger: Fantasy

Handling:

Eternity can feel like a very long time...

There's a place you might go when you die, but it's not heaven.

Mine tanker:

Jeg har tidligere lest Roderick Gordons Tunneler-serie, og da jeg hørte at han skulle komme ut med en ny bok, bestemte jeg meg for at den måtte jeg ha. Summerhouse Land ble gitt ut i et begrenset opplag, så det finnes kun 500 kopier av boka, så jeg føler meg litt spesiell som har en av dem. Hver kopi er nummerert, min er nummer 41, og de er i tillegg signert av forfatteren. Jeg er veldig glad for at jeg bestilte en kopi av boka, selv om den var litt dyr. 

Det finnes svært lite informasjon om hva Summerhouse Land faktisk handler om, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det at jeg visste så lite om boka, gjorde den mye mer spennende og uforutsigbar, og dermed også mye mer emosjonell for min del. Derfor kommer ikke jeg til å si noe særlig om hva boka handler om her, og heller la boka være mystisk. Det er litt som med More Than This av Patrick Ness. 

Den første delen av boka er så utrolig godt skrevet! Det var flere ganger jeg satt med en vond klump i magen og tårer som rant nedover kinnene mine. Samtidig var det noe varmt med beskrivelsene til Roderick Gordon, og man merket at forfatteren virkelig brydde seg om karakterene sine. Det hendte at jeg måtte legge boka fra meg fordi jeg ble overveldet av for mange følelser. 

Temaet død er viktig gjennom hele boka, men likevel er ikke boka hundre prosent deprimerende. Roderick Gordon skriver om temaet på en respektfull måte, og man skjønner at dette er personlig for ham. Summerhouse Land er på en måte forfatterens måte å prosessere en traumatisk hendelse fra barndommen hans. 

Noe av det jeg liker best ved boka er at det ikke er det gode mot det onde. Roderick Gordon har skrevet noen veldig grå karakterer, og det er av og til vanskelig å vite hvem man skal heie på. Han viser at livet (og døden) ikke er svart/hvitt, og selv de karakterene som gjør forferdelige ting, skaper han forståelse for. Det er til tider litt skremmende. 

Summerhouse Land er en veldig spesiell bok, som jeg likte utrolig godt. Det var en emosjonell berg-og-dalbane, og jeg er så glad for at jeg kjøpte en kopi av boka. Den kan minne om Patrick Ness' More Than This, så hvis du liker den boka, vil jeg anbefale Summerhouse Land. 

- Anna

Jeppe på Berget; Erasmus Montanus; Niels Klim av Ludvig Holberg

Tittel: Jeppe på Berget; Erasmus Montanus; Niels Klim
Originaltittel: Nicolai Klimii iter subterraneum (latin) (kun Niels Klim)
Forfatter: Ludvig Holberg
Oversetter: Kjell Hegglund (kun Niels Klim)
Serie: Søyler i Norges litteratur #2
Format: Teaterstykke (kun Jeppe og Erasmus Montanus)
Sider: 352
Sjanger: Dystopi, samfunnskritisk roman, klassiker
Handling:
Bind to i serien Søyler i Norges litteratur inneholder to av Ludvig Holbergs mest kjente teaterstykker, Jeppe på Berget og Erasmus Montanus, og hans dystopiske roman Niels Klims reise til den underjordiske verden.

Mine tanker:
Jeg har lett lenge etter Niels Klim siden jeg jeg skal skrive om boka i særoppgaven min, og til slutt fant broren min boka i en samleutgave, som også inneholder Jeppe på Berget og Erasmus Montanus, i et antikvariat. Jeg kjente til historiene fra før av; Jeppe har jeg faktisk sett på film. Derfor hadde jeg litt kjennskap til hva det var jeg la meg ut på. Jeg skjønner at Ludvig Holberg er en av Norges store forfattere, men jeg må innrømme at for meg ble det litt kjedelig til tider.

Jeg må bare unnskylde meg og si at jeg har aldri egentlig likt Jeppe på Berget så veldig godt. Da vi lærte om stykket på skolen, fikk vi høre hvor morsomt det var, men jeg synes ikke det er så morsomt. Jeppe er bare en tragisk karakter, og jeg får ikke lyst til å le av hans ulykke. Likevel kan jeg se Holbergs kritikk av samfunnet, og det gjorde at jeg ikke hadde problemer med å lese stykke. Jeg tror nok ikke at jeg kommer til å styrte til teateret for å se Jeppe, da.

Erasmus Montanus likte jeg bedre, selv om jeg ikke lo så mye av det stykket heller. Jeg likte karakterene bedre, og jeg kunne se flere sammenlikninger med vårt eget samfunn. For meg virket Erasmus Montanus mer relevant i vår egen tid, og ble derfor mer interessant. Likevel må jeg innrømme at jeg ler ikke akkurat høyt av karakterenes dumhet, og Rasmus Berg ble litt for hoven og overlegen for min del. Unnskyld meg, men han har lyst til at broren hans skal si Monsieur Montanus til ham.

Stykkene var litt vanskelige å lese siden de er skrevet på en sær hybrid av norsk og dansk (tror jeg). Jeg aner ikke om det er originalversjonen eller om det er en senere oversettelse, men det gjorde at jeg hadde litt problemer med å forstå hva jeg leste. Men etter en stund vendte jeg meg til det, og uansett gjorde det ikke så mye om jeg ikke fikk med meg alt. Jeg skal ikke skrive oppgave om hverken Jeppe eller Erasmus Montanus. Heldigvis var Niels Klim på bokmål, og var derfor mye lettere å lese.

Jeg forstår godt hvorfor Niels Klims reise til den underjordiske verden er blitt en klassiker. Det er skarp kritikk fra Holbergs side, men jeg må innrømme at historien var litt kjedelig til tider. Det var veldig mange beskrivelser av forskjellige samfunn, som Holberg brukte for å si hva han synes var galt med det Dansk-Norske systemet, og også systemet i resten av Europa. I vår tid, hvor vi er vant til at det skal skje en noe i en bok, ble det litt for langdrygt. Niels gjør ikke så veldig mye annet i den underjordiske verden enn å reise rundt og treffe forskjellige folkeslag. Så, ja, jeg skjønner godt at boka var så omdiskutert da den kom ut i 1741, men selv synes jeg den var litt kjedelig.

Alt i alt er det tre gode historier fra Holbergs side, men jeg trenger litt mer for å underholdes. Det er skarp kritikk fra Holbergs side, men etter å ha lest Brave New World av Aldous Huxley og Fluenes herre av William Golding til særoppgaven, virket Niels Klims reise til den underjordiske verden litt tam. Likevel forstår jeg hvorfor boka er så viktig som den er, og jeg forstår veldig godt hvorfor vi må lære om Holberg på skolen. Kanskje jeg bare er litt for ung til å virkelig sette pris på disse historiene?

- Anna

Daredevil: Guardian Devil av Smith, Quesada og Palmiotti

Tittel: Daredevil: Guardian Devil
Forfatter: Kevin Smith
Illustratør: Joe Quesada og Jimmy Palmiotti
Serie: Daredevil Marvel Knights #1
Format: Grafisk roman
Sider: 232
Sjanger: Superhelt
Handling:
A scared teenager on the run. An infant child some say is humanity's saviour. A former lover whose life is now hobbled by a terrible secret. A law partner accused of a horrible crime. A city being overcome by an inscrutable menace. 

They need a guardian. Someone to protect them. Someone with faith in them. They need Daredevil. 

Guardian Devil found Kevin Smith (Clerks, Chasing Amy) confidently transitioning from writing acclaimed screenplays to comics that hit the top of the sales charts and critics' lists. It also found artist Joe Quesada at his peak as the stylist who would usher Marvel Comics into the 21st century - both as an artist and its future editor in chief. It's a landmark story now available in this special 10th anniversary edition that looks back to the inaugural offering of the Marvel Knights imprint.

Mine tanker:
Jeg har hatt Guardian Devil liggende i hylla mi ganske lenge nå, men har ikke fått lest den før nå. Har tidligere lest noen volumer med Daredevil-tegneserier, og Daredevil er helt klart en av mine favorittsuperhelter. Jeg likte også dette volumet godt, selv om det ikke er like bra som de jeg har lest tidligere.

Matt Murdock, aka Daredevil, er en utrolig fascinerende karakter, og jeg liker utrolig godt å se ham utvikle seg gjennom volumene. Jeg lærer stadig vekk noe nytt om ham, og det gjorde jeg også i Guardian Devil. Spesielt godt liker jeg å lese om hans vennskap med Franklin "Foggy" Nelson og Karen Page. Jeg har nemlig blitt kjent med dem gjennom Netflix-serien Daredevil, og liker godt å lære mer om dem.

Det er historien som er det beste i Guardian Devil. Kevin Smith skriver godt, og jeg liker hans versjon av Daredevil veldig godt. Jeg er derimot ikke like imponert over tegningene i dette volumet, og må innrømme at jeg liker bedre hvordan karakterene er tegnet i de andre volumene jeg har lest. Likevel er de ikke dårlige. Jeg bare prefererer andre tegneres stiler.

I tillegg fikk jeg en del forklaringer på ting i dette volumet som jeg har lurt på tidligere. Det er jeg veldig fornøyd med, siden noen av disse spørsmålene har irritert meg litt, var det veldig fint å få svar på dem.

Alt i alt er Guardian Devil et solid volum, men det er ikke mitt favorittvolum om Daredevil. Likevel anbefaler jeg det siden det svarer på en del spørsmål jeg hadde lurt på lenge.

Tidligere anmeldelser:
Daredevil Ultimate Collection, Book 1 - bok 3, 4 og 5
Daredevil Ultimate Collection, Book 2 - bok 6, 7, 9 og 10

- Anna

Juli - en oppsummering

Det er så utrolig deilig med sommerferie. Eller hva? Jeg har vært på ferie på Cuba, som var kjempespennende, og ellers har jeg hatt en god del fri. Fått muligheten til å treffe venner, og rett og slett bare slappe av. I tillegg har jeg jobbet en del i juli, og skal jobbe en del mer nå i august. Alltid fint å tjene litt penger.

BØKER

1. Brave New World av Aldous Huxley

2. And Another Thing... av Eoin Colfer

3. When Marnie Was There av Joan G. Robinson

4. Red Seas Under Red Skies av Scott Lynch

5. Fluenes herre av William Golding

Sider lest: 1,711

Fem bøker er ikke så verst må jeg si. I tillegg har jeg likt bøkene jeg leste denne måneden godt. To av dem har jeg lest til særemne på skolen, nemlig Brave New World og Fluenes herre. Jeg likte definitivt Brave New World best. Fluenes herre var litt for forstyrrende... Ellers var And Another Thing... overraskende morsom, When Marnie Was There var veldig søt, og det var gøy å lese videre om Locke og Jean i Red Seas Under Red Skies. Jeg er veldig fornøyd.

Min favoritt denne måneden var...

RED SEAS UNDER RED SKIES av Scott Lynch

Jeg hadde gledet meg lenge til å dykke inn i Scott Lynch' verden igjen, og han skuffet ikke denne gangen heller. Red Seas Under Red Skies er ikke like god som The Lies of Locke Lamora, men det skal mye til. Det er en solid bok nummer to, og jeg gleder meg til å lese videre om Locke og Jean. Les min anmeldelse her.

MANGA

1. Tokyo Ghoul av Sui Ishida

2. Slow Starter av Kei Ichikawa

3. Canis av ZAKK

4. Sakamoto desu ga? av Nami Sano

Jeg har fortsatt på historien om Kaneki Ken, halvghoul og student, og det er en kjempespennende historie. Jeg er enda ikke ferdig; tar en pause akkurat nå, men jeg kommer mest sannsynlig til å lese videre om Kaneki snart. Tokyo Ghoul har en del forstyrrende deler, og derfor klarer jeg ikke å lese altfor mye av gangen. Likevel er det en utrolig god manga, og jeg gleder meg til å se hvordan det går videre med Kaneki.

Slow Starter handler om guttene Kiyo og Ino. De går på forskjellige skoler, men tar samme toget til skolen hver dag. I begynnelsen snakker de ikke sammen, men en dag sovner Kiyo og mister stoppet sitt. Ino vekker han opp, og de begynner å prate sammen. 

Dette er en veldig søt manga, og jeg likte den veldig godt. Både Kiyo og Ino er søte karakterer, og jeg likte å se hvordan forholdet mellom dem utviklet seg. Tegningene i mangaen er ikke veldig spesielle, men historien veier opp for det. Jeg likte Slow Starter godt.

Canis handler om hattemakeren Kutsuna Satoru. En dag, på vei hjem fra jobb, finner han en ung mann liggende i veikanten. Dette er Kashiba Ryou, og han har kommet til Japan for å dø.

Det var ganske tilfeldig at jeg begynte på Canis, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Historien er veldig spennende, og tegningene er utrolig gode, men ikke veldig typiske for manga. Hvordan kan en historie om en hattemaker være spennende? spør du. Vel, det er litt vanskelig å forklare, men det var gøy å nøste opp i Satoru og Ryous fortider, og spesielt Ryou har en veldig dramatisk en. I tillegg likte jeg karakterene veldig godt, og det var gøy å se dem vokse gjennom serien. Jeg går nå og venter på flere kapitler.

Til sist, men ikke minst, har jeg begynt på Sakamoto desu ga? eller Haven't You Heard? I'm Sakamoto, som serien heter på engelsk. Sakamoto er den kuleste av de kule, og mangaen handler om hvordan han løser alle problemene folk kaster hans vei. Den er litt spesiell, men til nå har jeg bare lest tre kapitler, så vi får se hvordan dette går. 

Min favoritt denne måneden var...

CANIS av ZAKK 

Canis er annerledes fra de andre mangaene jeg har lest, og det likte jeg utrolig godt. Historien er veldig spennnende, og tegningene har nesten et vestlig preg. Jeg gleder meg til å lese mer om Satoru og Ryou, og se hva som skjer videre. (By the way, Ryou ser ut akkurat slik jeg forestiller meg en ung Sirius Black fra Harry Potter så ut).

FILMER

1. The Little Prince

2. Ghostbuster

3. Deadpool

Jeg har sett tre fantastiske filmer denne måneden, og jeg er så fornøyd. The Little Prince så jeg på flyet hjem fra Cuba, og den var så utrolig søt. Jeg har så lyst til å se den igjen på en litt større skjerm. Ghostbusters så jeg med pappa, og jeg likte supergodt at de hadde snudd opp ned på kjønnsrollene. De fire hovedpersonene, som er Ghostbusters og vitenskapsmenn, er alle damer, og den dumme, blonde sekretæren er en mann. Nice! I approve! I tillegg var filmen utrolig morsom. Deadpool er helt klart en av mine favorittfilmer blant Marvels filmer. Den er utrolig morsom, og Deadpool er en fantastisk karakter. 

Min favoritt denne måneden var...

THE LITTLE PRINCE

Denne måneden var det utrolig vanskelig å velge, men jeg måtte til slutt gå for The Little Prince. Historien er utrolig søt, og jeg elsket karakterene. I tillegg er den veldig trist, og jeg satt på flyet og grein. Not my best moment... Men jeg anbefaler The Little Prince på det sterkeste.

MINE INNKJØP

Lillebroren min fant denne boka til meg i et antikvariat. Jeg skal lese Ludvig Holbergs Niels Klims reise til den underjordiske verden til særoppgaven min, og broren min fant denne boka med Jeppe på berget, Erasmus Montanus og Niels Klim. Jeg er så fornøyd!

Hvordan har din måned vært?

- Anna

Fluenes herre av William Golding

Tittel: Fluenes herre
Originaltittel: Lord of the Flies (engelsk)
Forfatter: William Golding
Oversetter: Inger Hagerup
Sider: 235
Sjanger: Dystopi, klassiker
Handling: 
William Golding regnes som en av verdens mest fantasifulle forfattere. Hver av hans 4 romaner er en uvanlig, men samtidig en nøyaktig konstruert fabel, spennende som fortelling og vidtfavnende og forstyrrende i sine moralske slutninger. Hans bøker får leseren til å krympe sammen av spenning samtidig som de fascinerer og overrasker.

Hans første roman, Fluenes herre er etter Goldings eget utsagn den mest effektfulle av bøkene. Det er et forsøk på å spore samfunnets feil tilbake til feilene i det enkelte menneske. Golding prøver å vise dette gjennom en gruppe engelske gutter som under et opphold på en Stillehavsøy etter hvert blir ville, som urmenneskene. 

Romanen er uhyre spennende og regnes som en av de mest fantasirike og betydeligste bøker i engelsk etterkrigslitteratur.

Mine tanker:
Fluenes herre er en av de bøkene vi alle kjenner til, men vi egentlig ikke kjenner historien til. Jeg hadde selv noen tanker om hva boka kom til å handle om; vi kjenner jo alle til de engelske skoleguttene som strander på en øde øy etter et flykrasj. Men hva som egentlig skjer etter det, er det ikke alle som vet.

I begynnelsen virker ikke boka så ille. Ja, noen av guttene er litt slemme, og de mobbet en av guttene, Gisgis kalte de ham fordi han var feit. Likevel var det fortsatt ganske uskyldig. De velgte en sjef, lagde lover og holdt møter. I begynnelsen var alle med og hjalp til, men litt etter litt ble det færre og færre, og da noen av guttene begynte å gå på jakt og drepte en gris, ble de sakte, men sikkert villere og villere. Derfra gikk det bare nedover, og det er en skremmende utvikling å følge. Jeg ble mer og mer forstyrret, og jeg har enda ikke klart å bestemme meg for om det var på en måte jeg likte. For min del ble det litt for mye, og det er enkelte scener jeg godt kan glemme.

Boka tar opp utrolig mange viktige temaer, og noe av det mest skremmende er hvor mange tråder vi kan trekke til vårt eget samfunn. Akkurat som guttene på øya prater og prater politikerne våre uten at noe blir gjort. I hvert fall ikke noe viktig. I tillegg tar boka opp hvor farlig mobmentalitet kan være. Ingen liker å stå alene, og folk kan få seg til å gjøre forferdelige ting hvis bare alle andre også gjør det. Det er en grunn til at det i de aller fleste mobbesaker er flertallet som mobber og ikke motsatt. I tillegg snakker Golding også om dette med anonymitet. Noen av guttene maler seg i fjeset, og da mister de alle hemninger. Det er noe med det at når vi er anonyme tror vi at det meste er greit. Bare vi ikke ser ut som oss selv, kan vi gjøre det vi vil.

Det var enkelte scener i boka som ble litt for mye for min del. Golding har litt for mange beskrivelser av griseskrotter, og de voldsscenene som er i boka er så levende beskrevet at jeg til tider nesten ble litt kvalm. Det hendte jeg måtte legge boka fra meg, fordi jeg rett og slett ikke klarte å lese videre. Det ble rett og slett for mye. De er så utrolig unge, og det er noe av det som forstyrrer meg mest. De som er blant de eldste er rundt tolv år. Jeg må innrømme at jeg til tider mistet litt troen på menneskeheten.

Jeg kan godt forstå at Fluenes herre er en klassiker, men for min del ble det litt for mye. Boka ble litt for grusom, og er derfor ikke blant mine favorittbøker. Likevel er det en viktig bok å lese, og den tar opp så utrolig mange viktige temaer. Derfor har jeg utrolige mange selvmotsigende følelser om denne boka, og klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg egentlig likte den eller ikke.

- Anna