tirsdag 25. februar 2014

The Power of Six av Pittacus Lore

Tittel: The Power of Six
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies #2
Sider: 380
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THEY KILLED NUMBER ONE IN MALAYSIA.
NUMBER TWO IN ENGLAND.
AND NUMBER THREE IN KENYA.
THEY TRIED TO KILL NUMBER FOUR IN OHIO... AND FAILED.
I AM NUMBER SEVEN. AND I AM READY

Six of us are left. We hide, blend in, avoid one another, but our Legacies are developing. And one day soon we'll be ready to fight back. Is the appearance of Number Four the sign we've been waiting for? And what of Numbers Five and Six? Is the raven-haired girl from my dreams one of them? A girl with powers beyond anything I have ever imagined. A girl strong enough to bring the six of us together...

I AM NUMBER SEVEN. AND I AM READY TO FIGHT.

Mine tanker:
Da har jeg fått vite hvem det er som er bak pseudonymet Pittacus Lore. En vennlig sjel var så grei å skrive det i kommentarene på min anmeldelse av I Am Number Four. Bak pseudonymet er forfatterduoen James Frey og Jobie Hughes. Jeg er veldig takknemlig ovenfor den som fortalte dette :)

The Power of Six. Check. Ferdig med bok nummer to. Det var gøy å vende tilbake til John Smiths virkelighet. Denne gangen er det ikke bare John som forteller, men også Nummer Syv, Marina. Jeg likte henne veldig godt; bedre enn John.

Marina oppholder seg i Spania. Hun og hennes Cêpan, Adelina, holder til i en liten landsby. Der bor de i et barnehjem fot jenter, som er drevet av nonner. Marina vet ikke hva hun skal gjøre. Adelina, har konvertert til kristendommen og har helt glemt deres egentlige oppdrag. De har vært for lenge på ett sted. Det er stor sannsynlighet for at the Mogadorians vet hvor de er. Det eneste Marina har å støtte seg på, er at de ikke kan drepe henne før de har tatt Nummer Fire, Fem og Seks.

Jeg liker Marina godt. Hennes kapitler var dem jeg gledet meg mest til. Det hendte jeg ble litt irritert når det var John sin tur til å fortelle igjen. Jeg ville mye heller lese om Marina. Hun virket smartere om mer omtenksom enn John, og hun hadde ikke et irriterende kjærlighetsliv å mase om nesten hele tiden. Det irriterte meg med John...

Marina har én venn på barnehjemmet. Den mye yngre Ella. Ella er så utrolig søt. Flere ganger hadde jeg veldig lyst til å ta tak i henne og gi henne en god, lang klem. I tillegg liker jeg navnet Ella veldig godt. I Rick Riordans Heroes of Olympus er det også en Ella, men hun er en harpy. Hun er veldig skjønn hun også, da. Og mamma har ei tante som heter Ella. Vel, det hadde ikke så mye med saken å gjøre...

Jeg liker godt hvordan Sam forandrer seg. Han er fortsatt lille, nerdete Sam, men han blir mye tøffere etter hvert. Han rømmer jo vekk fra alt han kjenner med John og Six. Det er utrolig tøft. Han vet at det kommer til å bli farlig og at det ikke er sikkert de overlever. Likevel blir han med. Det er mer enn mange andre ville ha gjort!

En ting jeg har lurt på lenge: Hvis alle de ni Garde kommer fra Lorien, hvor de snakker det samme språket, hvordan kan de da de forskjellige språkene på Jorda? Marina dro gjennom flere land da hun var liten, men det ble aldri nevnt at hun hadde språkproblemer. Hva er greia..? Kan de alle språk på Jorda? Er det en del av arven deres? Noen som vet det?

Til tider irriterte John meg veldig. Han tar noen utrolig dårlige avgjørelser, og hadde jeg vært Six, hadde jeg sikkert slått til ham for lenge siden. Hun må han ei utrolig lang lunte. I tillegg irriterte det meg at John hele tiden snakket om kjærlighetslivet sitt. HALLO! Du er midt i en KRIG! Det er ikke tid til kjærlighetslivet ditt nå!!! Jeg håper det blir bedre i de neste bøkene.

Språket i boka er veldig enkelt. Det er ikke mange skildringer, men det gjør ikke noe. Det er ikke det viktigste i historien. Det er handlingen som skal frem, og det er ikke noen vits i å drukne den i skildringer. Det er på samme måte som med Alex Rider-bøkene, hvis du har lest dem. Handling. Action. Det er det viktige. Til tider var det kanskje litt for enkelt, da... Noen ekstra skildringer hadde ikke gjort noe.

Jeg likte The Power of Six, og jeg anbefaler den til folk som vil ha en lettlest bok med mye action. I tillegg finnes den på norsk, men jeg er ikke helt sikker på hva den heter på norsk. Den første heter i hvert fall Jeg er Nummer Fire.

Anmeldelse av tidligere bøker:
I Am Number Four - bok 1

- Anna

søndag 23. februar 2014

The Perks of Being a Wallflower

Hei,

I dag har jeg brukt mye av tiden min på å se film med Synne og Anders. Det er så koselig å ha Synne hjemme denne helgen, og i går var hun og jeg på filmkveld hos Lars-Kristian. Til sammen har jeg sett tre filmer denne helgen. Det er egentlig ganske mange... Hos Lars-Kristian så vi Hobbiten. Nå har jeg sett den tre ganger, og den er like gøy hver gang! Tidligere i dag så jeg Stolthet og fordom med Synne. Elsker den filmen :)

Filmen jeg nå skal skrive om, så jeg med Synne og Anders. Det var The Perks of Being a Wallflower. Den er basert på Stephen Chboskys roman med samme navn, og det er forfatteren som har skrevet manus og regissert filmversjonen.


Jeg likte filmen veldig godt! Det er en rørende, morsom og trist film. Filmen handler om Charlie (Logan Lerman), som skal starte på High School. Tidligere har han slitt psykisk, og han er veldig usikker på hvordan dette skal gå. Så møter han Sam (Emma Watson) og Patrick (Ezra Miller), to eldre elever som tar han under vingene sine.

Det veldig gøy å se Emma Watson i en annen rolle. Jeg er vant til å se henne som Hermine i Harry Potter. Det var gøy å se at hun er så allsidig. Sam er en ganske annerledes person enn det Hermine er, og det var gøy å se Emma Watson gjøre noe annet. Jeg glemte nesten at både Hermine og Sam blir spilt av samme skuespiller. Det viser hvor flink hun er!

Det var på samme måte med Logan Lerman. Jeg er vant til å se ham som Percy Jackson i Percy Jackson-filmene. Han spiller bra, og jeg likte godt måten han spilte Charlie. Jeg har dessverre ikke lest boka, så jeg vet ikke hvordan Charlie er i boka, men jeg likte godt hvordan Logan Lerman spilte ham i filmen! Han er veldig flink, og så ser han ut som en fortapt liten selunge...

Filmen tar opp mange temaer rundt det å vokse opp. Ungdomsårene. De kan være de vanskeligste, men selv om du har det hardt, blir det bedre! Det er viktig å tro på seg selv. I tillegg tar filmen opp temaer rundt kjærlighet. Charlie kjenner mange som er sammen med personer som kanskje ikke er den beste innflytelsen eller som bare er noen drittsekker. Han tenker en del på hvorfor de har valgt å ha det slik. Engelsklæreren hans sier noe veldig sant om akkurat det; vi aksepterer kjærligheten vi tror vi fortjener. Det kan være vanskelig å overbevise en annen om at han eller hun fortjener mer.

Jeg likte filmen veldig godt! Den var nydelig, rørende, morsom og litt trist, og jeg gleder meg til å lese boka. Jeg anbefaler den virkelig!

- Anna

søndag 16. februar 2014

I Am Number Four av Pittacus Lore

Tittel: I Am Number Four
Forfatter: Pittacus Lore
Serie: Lorien Legacies #1
Sider: 374
Sjanger: Science Fiction
Baksidetekst:
THEY KILLED NUMBER ONE IN MALAYSIA.
NUMBER TWO IN ENGLAND.
AND NUMBER THREE IN KENYA.

John Smith is not your average teenager.

He regularly moves from small town to small town. He changes his name and identity. He does not put down roots. He cannot tell anyonne who or what he really is. If he stops moving those who hunt him will find and kill him.

But you can't run forever.

So when he stops in Paradise, Ohio, John decides to try and settle down. To fit in. And for the first time he makes some real friends. People he cares about - and who care about him. Never in John's short life has there been space for friendship, or even love. 

But it's just a matter of time before John's secret is revealed.

He was once one of nine. Three of them have been killed.

John is Number Four. He knows that he is next...

Mine tanker:
Jeg har hatt  I Am Number Four i hylla ganske lenge. Egentlig hadde jeg tenkt til å vente med den, men jeg fikk en forespørsel fra en som gjerne ville lese anmeldelsen min av boka, og derfor har jeg nettopp lest den. Hvis det er andre som vil at jeg skal anmelde en bok eller en film, er det bare å spørre :)

Jeg har lenge synes at ideen bak I Am Number Four er ganske kul. Tanken på at det er en rase romvesner, Loric, som gjemmer seg på jorda. De gjemmer seg fordi en annen gruppe romvesner, Mogadorian, prøver å drepe dem. John er en av ni Loric som ble sendt til jorda. Han er en del av samfunnet som kalles Garde. De har spesielle evner, Legacies. Disse ni Garde, kan bare drepes i rekkefølgen på tallene deres. John er nummer fire. Nummer én, to og tre er allerede døde. Nå er det Johns tur...

Jeg liker at han kaller seg John Smith. Dere som kjenner meg godt, vet at jeg er veldig inne i en tv-serie som heter Doctor Who. Hovedpersonen i serien, the Doctor, kaller seg John Smith når han skal late som om han er et menneske (han er en Time Lord). Jeg synes det er litt morsomt at de begge kaller seg John Smith, begge er aliens (forskjellige typer, da) og begge kjemper mot andre typer romvesner.

Det tok litt tid for meg å komme inn i boka. Jeg brukte tid på å venne meg til Johns måte å fortelle historien. Det er litt trist, det kan ødelegge inntrykket mitt av en bok. Heldigvis ble det bedre, og etter hvert ble jeg veldig glad i John. Han utviklet seg og ble mer moden i løpet av boka. Det eneste som var litt irriterende med ham, var at han var litt for opptatt av Sarah... Hadde likt å lese en YA uten romanse.

Sarah var helt OK. Hun var smart, pen og egentlig helt perfekt. Det er ikke rart John faller for henne. Veldig interessant var hun derimot ikke, og jeg ble litt lei av at John pratet om henne i ett sett. I begynnelsen av den store kampen på slutten, følte jeg at hun ble litt klengete, men hun ble bedre etterhvert.

Sam likte jeg mye bedre. Han er så skjønn! Sam er veldig nerdete og opptatt av konspirasjonsteorier. Han elsker alt som har med romvesner å gjøre. Jeg synes han vokser og blir en sterkere person i løpet av boka. Han er også den av dem som virker mest levende. Ga det mening?

Jeg liker godt hvordan forfatteren får fram bakgrunnshistorien. Historien om hvorfor John er på jorda, hvorfor han rømmer fra the Mogadorians og hva som skjedde med hjemplaneten hans, Lorien. Jeg synes det kommer fram på en interessant måte, som passer godt inn i historien.

Språket er ganske enkelt. Har du ikke lest engelsk før, er dette ei grei bok å starte med. Språket var en av grunnene til at det tok litt tid for meg å komme inn i historien. Den forrige boka jeg leste, The Girl Who Soared Over Fairyland and Cut the Moon in Two, hadde et mye rikere språk med mange flere beskrivelser. Derfor ble det litt rart å begynne å lese I Am Number Four. Jeg var så vant til den forrige boka. Men måten boka er skrevet på passer fint. Det er handlingen som er det viktigste, ikke hvordan himmelen ser ut i I Am Number Four.

Dessverre ble slutten litt klisjé-aktig. Dessverre... Jeg var ikke så fornøyd med den, men den store kampen litt tidligere var kjempespennende. Den likte jeg veldig godt, og jeg var usikker på hvordan det kom til å gå.

Misforstå meg rett. Jeg håper ikke det virker som om jeg ikke likte boka. Det gjorde jeg! Jeg hadde bare noen småting som irriterte meg. Det kan ofte virke som om det er flere dårlige enn gode ting i anmeldelser. Det er fordi det er mye lettere å få fram det man ikke liker, enn det man liker. Skjønner du hva jeg mener?

Coveret liker jeg veldig godt. Det er helt enkelt og fint. Jeg liker det når coveret er sparsommelig. For min det trenger det ikke å være veldig mye som skjer på coveret.

Før jeg glemmer det, Pittacus Lore er et pseudonym. Hvem det egentlig er som har skrevet boka, vet jeg ikke. I boka er Pittacus Lore sjefen blandt de "gamle"; de som bestemte på Lorien. Jeg vet ikke helt hvorfor forfatteren har valgt å gjøre det slik. Vet du hvem det er som er bake pseudonymet?

Jeg likte boka, men jeg det var noen ting som irriterte meg litt. Hvis du liker lett action, er dette boka for deg.

- Anna

PS! Jeg har hørt at det finnes en film av I Am Number Four, men jeg kommer ikke til å se den. Alle sier at den er veldig dårlig. (I hvert fall de som også har lest boka.)

mandag 10. februar 2014

Topp 10 den tiende - Topp 10 beste filmer jeg har sett

Hei,

Da var det på tide med en ny Topp 10 den tiende-post. Denne gangen er det filmer det er snakk om. Her kommer en liste over mine topp 10 beste filmer :)

1. Ringenes herre
For dere som kjenner meg, var nok ikke dette noen stor overraskelse... Ringenes herre er min favorittfilm #1. De fleste vet vel hva den handler om, men for dere som ikke vet det:

Ringenes herre handler om Frodo Lommelund, (Baggins på engelsk), som får en magisk ring av onkelen sin, Bilbo Lommelund. Dette er den onde Saurons ring, og hvis han får den tilbake, er det ute med alle sammen. Derfor legger Frodo og vennene hans ut på en reise til Mordor, Saurons land, og Dommedagsfjellet, (Mount Doom); det eneste stedet ringen kan ødelegges. Underveis på reisen skaper ringen mye problemer for dem. Den forandrer personer til det verre, og i tillegg ser det ut til at det blir krig mellom Saurons hær og de som står imot ham...

Jeg elsker Ringenes herre! For det første er den basert på tidenes beste fantasybok, Ringenes herre av J. R. R. Tolkien, og den er laget veldig tett opp til historien. Det er utrolig flinke skuespillere med, og musikken er fantastisk. Filmen er en fryd!

Jeg har kun sett de lange versjonene, tre filmer som varer i fire timer hver, men det finnes en kortere kinoversjon, jeg tror de varer to-tre timer per film, men det er tre av de og. Selv om det tar lang tid å se Ringenes herre, er det så verdt det!

2. The Book Thief
Min #2 er en helt ny film. The Book Thief er basert på Markus Zusaks bok med samme navn. Filmen handler om Liesel Meminger, ei ung, tysk jente under andre verdenskrig. Hun havner hos fosterforeldre fordi hennes egne foreldre er kommunister og kan ikke ta vare på henne. Hos fosterforeldrene møter hun Rudy Steiner, naboens gutt, og de blir fort venner. Historien blir fort alvorlig siden Liesels fosterforeldrene tar inn en ung jøde i kjelleren...

The Book Thief er en nydelig film! Helt fantastisk! Den gir en annen vinkel på andre verdenskrig, men den viser fortsatt grusomhetene. Man kan se at ikke alle tyskerne var enige med Hitler og det han stod for. I tillegg er filmen kjempetrist, og jeg gråt og gråt da jeg så den.

Les min anmeldelse her.

3. Hugo
Hugo handler om en ung, foreldreløs gutt, Hugo Cabret, som bor inne i veggene på en togstasjon i Paris. Han har en robot som han tror kan skrive. Hugo tror at hvis han får den til å virke, vil den skrive en beskjed til ham fra faren hans. Det eneste som mangler for at den skal virke, er en hjerteformet nøkkel. En dag møter han ei jente som har en slik nøkkel...

Jeg liker Hugo veldig godt fordi det er en nydelig historie. Kjempeskjønn! Man blir med Hugo på en reise som også tar oss med inn i tidlig filmhistorie. Det er interessant og gøy å se. I tillegg er Asa Butterfield, som spiller Hugo, veldig flink. Han er bare et år eldre enn meg! Wow!

Filmen er basert på Brian Selznicks bok Oppfinnelsen av Hugo Cabret, som er en bok som forteller historien med både bilder og tekst.

Les min anmeldelse her.

4. Forrest Gump
Forrest Gump er litt tilbakestående, men det hindrer ham ikke fra å oppleve store ting. Han løper gjennom livet uten egentlig å tenke over hva det er som skjer. Underveis er han i Vietnam, i krig, møter presidenten i USA og starter en helt ny trend, å løpe så lenge man orker. Men vil han få oppleve kjærlighet?

Forrest Gump er en nydelig film. Den er morsom på en veldig søt måte. Det er ikke mulig å ikke like Forrest. Han mener alltid det best om folk, og han vil alle godt. Det er av og til litt trist å se hvor lite av det som skjer rundt ham han egentlig får med seg. Uff... Stakkars fyr.

Ellers er filmen veldig søt, og Forrest kommer opp i mange komiske situasjoner. Tom Hanks gjør en god jobb som Forrest Gump.

5. Den fabelaktige Amélie fra Montmarte
Den fabelaktige Amélie fra Montmarte er en fransk film. Filmen handler om Amélie, som prøver å finne sin plass her i verden. Hun er ikke helt som andre. Amélie trives best i eget selskap, og er egentlig litt ensom. Hvordan skal hun da ta kontakt når hun en dag blir forelsket?

Den fabelaktige Amélie fra Montmarte er veldig morsom og skjønn. Amélie er veldig oppfinnsom, og gjør mye rart. Jeg satt gjennom store deler av filmen og håpet på at hun tok motet til seg og pratet med han hun var forelsket i.

Filmen er ikke som vanlige romantiske komedier. Én ting er at de snakker fransk (filmen er jo fransk), men én annen ting er at jeg faktisk har lyst til å se den igjen. De fleste romantiske komedier er greie å se en gang, men det er det. Den fabelaktige Amélie fra Montmarte er ikke slik. Den er verdt å se flere ganger.

6. Gutten i den stripete pyjamas
Enda en andre verdenskrig-film. Gutten i den stripete pyjamas handler om en ung, tysk gutt, sønn av ham som styrer Auswitch. Han blir venn med en jøde på innsiden av gjerdet. Den handler om deres vennskap og hvordan det utvikler seg.

Gutten i den stripete pyjamas er utrolig trist. Det er en grusom historie, men filmen er så verdt å se. Vi så den på skolen etter at vi hadde lest boka, Gutten i den stripete pyjamas av John Boyne. Jeg satt og gråt, og jeg har en følelse av at jeg var den eneste som gjorde det. Eh... Litt pinlig... Men jeg anbefaler alle å se Gutten i den stripete pyjamas.

7. Life of Pi
Life of Pi handler om den indiske gutten Pi. Han og familien hans skal flytte fra India til Canada med alle dyrene i dyrehagen de eier. Dessverre synker skipet, og den eneste som overlever er Pi. Han overlever i en livbåt sammen med en tiger, en hyene, ei rotte og en sebra. Filmen handler om reisen deres over Stillehavet.

Hele historien er helt utrolig. I tillegg er filmen helt nydelig laget. Scenene er maleriske og vakre med masse farger. Helt nydelig! Life of Pi er en visuelt vakker film.

Life of Pi er basert på Yann Martels bok med samme navn.

Les min anmeldelse her.

8. Piratene!
Jeg må ha med Piratene!. Det er en fantastisk film. Så utrolig morsom! Filmen handler om Piratkapteinen og mannskapet hans. Piratkapteinen ønsker å oppnå tittelen "Årets pirat", og han gjør alt han kan for å få det til. Det leder dem til London og dronning Victoria. Der må de slå seg sammen med en ulykkelig forelsket Charles Darwin for slippe unna dronning Victoria, som hater pirater.

Piratene er fantastisk morsom! Filmen er laget av teamet bak Wallace and Grommit  og Flukten fra hønsegården. Jeg har enda den gleden av å se filmen på engelsk. Det har jeg så lyst til å gjøre en gang jeg får tid. Mange av dem som har de engelske stemmene er utrolig flinke skuespillere, så det kan bli gøy. Alle burde se Piratene!. Den er, som sagt, utrolig morsom.

Les min anmeldelse her.

9. Stolthet og fordom
Enda en morsom en. Stolthet og fordom er basert på Jane Austens klassiker med samme navn. Den handler om Elizabeth Bennet. Hun møter den mystiske Mr. Darcy. Han virker som en drittsekk, men er det slik det er?

Jeg liker Stolthet og fordom veldig godt på grunn av Elizabeths søstre. De er utrolig morsomme. I tillegg er det en rørende og romantisk film. Den kan også gi et innblikk i hvordan livet var på 1800-tallet. Og den er filmatiseringen av en av de udødelige klassikerne, så det er en god grunn til å se den.

Les min anmeldelse her.

10. Narnia: Løven, heksa og klesskapet
Siste film jeg vil ha med er Narnia: Løven, heksa og klesskapet. Narnia-filmene har betydd mye for meg gjennom livet. Filmene og bøkene var blant mine første ordentlige besøk i fantasy-verdenen. Man kan si at Narnia har vært med på å forme meg som leser.

Løven, heksa og klesskapet handler om de fire Pevensy-barna, Lucy, Susan, Edmund og Peter. De blir sendt på landet under andre verdenskrig. Der finner Lucy et gammelt skap. Inne i skapet finner hun eventyrlandet Narnia.

Alle burde se Narnia-filmene. Det burde være obligatorisk. For meg har filmene og bøkene vært en del av det å vokse opp. De betyr utrolig mye for meg.

Har du sett noen av disse filmene?
Hvilke filmer er dine topp 10?

- Anna

søndag 9. februar 2014

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant

Hei,

I går var jeg på kino og så Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant sammen med Anne Regine. Den var utrolig morsom! Filmen er basert på Jonas Jonssons bok med samme navn.


Filmen handler om Allan Karlsson (Robert Gustafsson), en hundre år gammel mann, som på hundreårsdagen sin, klatrer ut av vinduet og forsvinner fra gamlehjemmet. På ferden sin møter han på en mc-gjeng, en elefant som heter Sonja, en koffert full av penger og mye mer. I tillegg forteller han om da han var ung og reiste rundt i verden. Han har møtt mange av verdens mest hatte diktatorer og andre kjente mennesker. 

Filmen er ufattelig morsom! Det er sjeldent jeg har ledd så mye av en film. Alt er så utrolig usannsynlig. Jeg lurer på om noe av det kunne skjedd i virkeligheten... Det gjorde i hvert fall at det aldri var mulig å gjette seg til hva som kom til å skje, og det er slik det skal være. 

Filmen skiftet fint mellom nåtiden og fortiden. Det var aldri forvirrende eller usannsynlig da skiftene skjedde. I andre filmer jeg har sett, har slike skift vært litt forvirrende. I Hundreåringen... greide de det veldig fint! Det er jeg glad for. Mye av gleden med å se en film forsvinner hvis slike skift er forvirrende.

Allan er litt Forrest Gump-aktig. Begge to roter seg bort i mye rart uten å helt skjønne hva det er som skjer. Allan, i motsetning til Forrest Gump, er veldig glad i å sprenge ting. Er det noe som kan sprenges, kan du være sikker på at Allan Karlsson er der. Utrolig morsom karakter!

 Musikken de brukte i filmen var egentlig veldig god. Den passet perfekt til filmen og var morsom. Det er slik det skal være.

Filmen er svensk, og derfor snakket mange av skuespillerne svensk. Men det var også noen som snakket engelsk, russisk, tysk og spansk. Det var utrolig mye dårlig svensk-engelsk som var med på å skape humor. Haha!

Her kommer traileren:


Dette er den snodigste filmen jeg har sett! Jeg anbefaler den virkelig, og jeg kommer helt klart til å lese boka.

- Anna

The Girl Who Soared Over Fairyland and Cut the Moon in Two by Catherinne M. Valente

Tittel: The Girl Who Soared Over Fairyland and Cut the Moon in Two
Forfatter: Catherynne M. Valente
Serie: Fairyland #3
Sider: 248
Sjanger: Fantasy
Baksidetekst:
September misses Fairyland and her friends Ell, the Wyverary, and the boy Saturday. She longs to leave the routines of home and embark on a new adventure. Little does she know that this time, she will be spirited away to the moon, reunited with her friends, and find herself faced with saving Fairyland from a moon-Yeti with great mysterious powers.

Here is another rich, beautifully told, wisely humorous, and passionately layered book from New York Times-best-selling author Catherinne M. Valente.

Mine tanker:
Det var fint å være tilbake i Fairyland sammen med September. Catherinne M. Valente skriver veldig flott. Det var fint å lese en av hennes bøker igjen, men det var også litt trist. The Girl Who Soared Over Fairyland and Cut the Moon in Two er siste bok i serien. Uff... Jeg kommer til å savne Fairyland... :(

Catherinne M. Valente skriver utrolig nydelig. Språket er virkelig fantastisk, og hun skildrer vakkert og levende. Det er ikke vanskelig å se historien for seg! Hun skildrer litt annerledes enn andre forfattere, og hun bruker mye metaforer og beskriver én ting ved hjelp av én annen. En av de fineste beskrivelsene er det hun har skrevet om å lyve:

"The trouble with lies is that they love company. Once you tell a single lie, that lie gets terrible exited and calls all its friends to visit. Soon you find yourself making room for them in every corner, turning down beds and lighting lamps to to make them comfortable, feeding them and tidying them and mending them when they start to wear thin."


Dessverre kan språket til tider bli litt komplisert. Valente bruker mange ord jeg ikke har hørt før. Derfor blir det litt tungt, men jeg bryr meg ikke så mye. 

Jeg liker godt de bildene i starten av hvert kapittel. De er veldig fine, og er med på å sette stemningen i boka. Tegnestilen er litt spesiell, men det passer godt til boka. 


Catherynne M. Valente har gjort en veldig god jobb med å lage Fairyland. Jeg er veldig imponert!  Det hele er veldig gjennomtenkt, og det er tydelig at hun har tenkt gjennom forhistorien før hun skrev bøkene. Jeg liker det veldig godt. Det er lettere å forstå verdenen hun har skapt, og det er ikke noen  logiske brister. Hele tiden er det noe nytt å lære, og det er gøy! Jeg oppdager stadig vekk noe nytt.

Det er ganske utrolig at hun har greid å skape en så bra verden; hele Fairyland er helt usannsynlig. Forfattere kan lett gå i fellen når de har skapt en så usannsynlig verden. Det kan fort bli for usannsynlig og mange logiske brister. Det er det ikke. Heldigvis! Stakkars September, det hele må være veldig forvirrende for henne...

Jeg anbefaler serien! 

Anmeldelse av tidligere bøker:

- Anna

Oppdatering 16.02.14

Det kan hende at dette ikke er siste bok i serien likevel. Det går visst rykter om to bøker til. Plutselig ble jeg veldig glad :D

fredag 7. februar 2014

Mandela - veien til frihet

Hei,

På onsdag så jeg Mandela - veien til friheten med klassen på kino. Filmen er basert på Nelson Mandelas biografi, The Long Walk to Freedom. Det var en god film, med godt skuespill!


Filmen handler om Nelson Mandela (Idris Elba), hans liv og arbeid mot at Sør-Afrika ble et fritt land. Det blir skildret veldig godt i filmen, og jeg merket at jeg ikke kjente historien så godt som jeg trodde. Det var interessant.

Jeg fikk se at Mandela var litt annerledes enn jeg hadde trodd; i hvert fall da han var ung. Jeg så ham for meg som en Gandhi-type. Det var han ikke. Han var villig til å ty til vold hvis det var eneste utvei. Det var også interessant å se hvor viktig kona hans, Winnie (Naomie Harris), var for opprøret. Mens Mandela var i fengsel, var det hun som ledet det hele.

Dessverre synes jeg det var lagt litt for mye vekt på det at han var glad i damer som ung. De kunne spart seg noe av det. Filmskaperne ville vel gi en versjon som var så riktig som mulig og følte derfor at det var nødvendig. Jeg synes det ble litt i overkant mye...

Underveis i filmen ble det vist nyhetsklipp fra virkeligheten. Jeg hadde ikke forventet dette og ble derfor gledelig overrasket. Det passet veldig godt inn og fungerte bra som et virkemiddel. Det gjorde at dette ble mer enn en film; jeg ble minnet på at det var virkeligheten i Sør-Afrika noen år tilbake. Det var utrolig grusomt. De sparte ikke på voldsscener og grusomheter. Ingenting ble malt over; alt kom tydelig fram, og jeg forstod for første gangen hvor forferdelig de fargede hadde det i Sør-Afrika under Apartheid-regimet.

En ting som trakk det litt ned for meg, var at de hoppet mellom forskjellige scener på en forvirrende måte. Jeg var aldri helt sikker på om scenen var noen timer, dager, måneder eller år etter den forrige. Derfor slet jeg litt med å følge med i starten, men det gikk seg til etter hvert.

Til slutt vil jeg bare nevne at afrikansk musikk og klesstil egentlig er ganske stilig!

Jeg synes det er verdt å se Mandela - veien til frihet. Spesielt for folk på min alder og oppover.

- Anna

lørdag 1. februar 2014

Store forventninger av Charles Dickens

Tittel: Store forventninger
Originaltittel: Great Expectations (engelsk)
Forfatter: Charles Dickens
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sider: 499
Sjanger: Realistisk Fiksjon, Samfunnskritisk Roman
Baksidetekst:
Skildringen av det foreldreløse barnet Pips vandring gjennom livet åpner med et skrekkinngytende møte med en rømt straffange på en kirkegård i Kents tåkete myrlandskap. Pip blir oppdratt (og tyrannisert) av sin meget håndfaste søster, men får en alliert i hennes underkuede, men hjertegode ektemann, smeden Joe. Senere følger vi ham inn i Miss Havishams forlorne stuer og til middelklassetilværelsen i London, hvor han en stund lever høyt på midlene fra en mystisk, ukjent velgjører. 

Store forventninger (1860-61) skildrer en reise gjennom skiftende miljøer og sosiale lag. Men romanen er også en dannelsesreise, hvor Pips forventninger og illusjoner stadig blir utfordret av møtet med sosial urett, hykleri og iskaldt snobberi. Også medmenneskeligheten kommer til syne der hvor han minst venter den. Men selv om Pips store forventninger til livet brister under en stor personlig krise, skjer det motsatte med leserens forventninger i denne romanen, som med John Irvings ord ikke bere har "den mest fullkomment utarbeidede intrige av alle engelskspråklige romaner", men som dertil "aldri lar seg avlede fra sitt forsett om å røre leseren til latter og gråt".

Mine tanker:
Jeg leste Store forventninger på grunn av en skoleoppgave. Vi valgte én bok hver vi skulle lese og så skrive om etterpå. Jeg valgte Store forventninger fordi jeg lenge har hatt lyst til å lese den, og jeg fikk endelig sjansen; vi måtte lese på norsk, og jeg leser vanligvis på engelsk. Her kommer det jeg skrev under overskriften "anbefaling":

Jeg synes Store forventninger var en veldig spennende og god bok. Det var mye som skjedde, og det var alltid vanskelig å vite hva som kom til å skje videre. Boka tok stadig nye vendinger, og jeg satt ofte igjen og tenkte på hvor genial Charles Dickens må ha vært. Det er helt utrolig hvordan noen kan skrive en slik intrikat bok og få alt til å gå opp på slutten.

Det var morsomt å lese om de forskjellige personene. Jeg synes de utviklet seg godt, og de var ganske geniale. Jeg liker at de alle er så detaljerte og godt beskrevet. Det er veldig lett å se dem for seg.

Dickens skildrer nydelig, og det var utrolig mange steder jeg satt en liten lapp i boka. Dessverre kunne jeg ikke ta med alle de gode sitatene i denne besvarelsen; da ville den blitt mye lengre. I tillegg til å skrive veldig godt, har Dickens også ganske god humor. Det hendte at jeg satt og lo litt da jeg leste. Han skriver for eksempel om at klokkeren der Pip kommer fra, Mr. Wopsles, grandtante overvant sin uvane med å leve. Det høres så utrolig teit ut. Dette er en typisk engelsk måte å underdrive på. Når engelskmenn vil ha frem et poeng, underdriver de det. Det vil si at Mr. Wopsels grandtante må ha vært ei heks.

Jeg anbefaler andre å lese Store forventninger, men de burde kanskje vente til de er litt eldre enn meg; med mindre de er like glade i å lese som jeg. Til tider er boka litt tung, men det er så utrolig verdt det. Den er så nydelig skrevet, og det er et budskap i boka det virkelig er verdt å få med seg.

Jeg synes ikke det er rart at den har blitt en klassiker. Det er noe tidløst over historien; det er litt vanskelig å forklare det, men det er noe som gjør at jeg tror denne boka kommer til å bli lest i mange år fremover. Det fortjener den også.

Det eneste som er litt dumt, er at den var litt tung. Boka var ikke skrevet for ungdommer, og det merkes til tider. Noen deler av boka var litt tunge å komme seg gjennom, men det gikk greit nok for min del, andre ville kanskje ha gitt opp. Det at boka var litt tung gjorde, for meg, at det lille ekstra, som får meg til å snu side etter side uten å tenke på tiden, manglet. Dessverre.

Store forventninger er egentlig en litt utypisk Dickens-roman. Det er ingen av personene som er veldig slemme; det mangler en typisk skurk. I følge mamma og pappa er karakterene mye mer nyanserte enn de pleier å være i Dickens’ verk. Det er kanskje derfor boka er en av hans mest kjente.

Jeg vil gi boka terningkast fem. Den er utrolig godt skrevet, og er en fantastisk bok, men den manglet det lille ekstra som gjør at jeg kan sitte i time etter time uten å merke at tiden har gått, og den var til tider litt tung.

Hvis du av en eller annen grunn har lyst til å lese hele besvarelsen min, kan du ta kontakt med meg, og vi skal få ordnet det på en eller annen måte. 

- Anna